Tegning bildekommunikasjon påbygging/spesialisering

Mål for studieprogrammet

Mål for studiet

Gjennom utdanningen skal studentene utvide sine erfaringer innenfor fagområdet, og øves i å se sammenhenger og muligheter i forhold til kreativ skapende aktivitet, opplæring og formidling. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til fordypningsfagets betydning der mennesket, læring, kultur og miljø står sentralt. Studiet skal stimulere nysgjerrighet, forskertrang og glede, og bygge opp under studentenes ansvar for egen læring og studiemiljø.

Studenten skal:

• utvikle kyndighet i bruk av tegning og bilder i en pedagogisk kontekst
• utvide og utvikle sin kompetanse på området tegning og bildekommunikasjon
• utdype sin faglige kunnskap og forståelse gjennom tegning og bildearbeid
• styrke visuell-, estetisk- og kommunikativ kompetanse
• vektlegge praktisk og teoretisk/analytisk bildearbeid som middel i kunnskapstilegnelsen
• utvikle bevissthet, trygghet og selvstendighet overfor egen uttrykksevne og egen bildekulturell bakgrunn
• utvide sin kunstorientering, spesielt på området samtidskunst
• tilegne seg kunnskaper om og få erfaring med  faglige forsøks- og utviklingsarbeid
• utfordres til ansvar for egen læring og felles studiemiljø
• selvstendiggjøres i forhold til bruk av digitale bildeverktøy
• bli kulturprodusenter og kulturdeltakere

Delemner

Studiet er delt opp i 4 delemner, en praksisperiode, skriftlig prøve og avsluttende prosjekt. Til sammen blir dette 7 perioder som skal avsluttes med vurdering.

Alle delemnene må være bestått før prøve og avsluttende prosjekt kan gjennomføres.De ulike delemnene har egne målområder og spesifikt innhold og fagstoff knyttet opp til seg, samt fagteori og fagdidaktikk integrert. Hvert delemne vurderes til bestått eller ikke bestått.

Delemne 1: Tegne og bildekommunikativ startpakke, innføringer

Delemne 1 vil dreie seg om hvordan man kan male, tegne eller lage og vurdere et bilde:

• Arbeid med komposisjon
• Teknikker og metoder man kan bruke for å lære å tegne
• Hvordan arbeide med fotografering og selvstendiggjøring på mørkerommet
• Innføring i bildebehandlingsprogrammer
• Innføring i enkel kalligrafi
• Bildelesning og -analyse

Dette delemnet vil  i hovedsak bestå av faglige innføringer og praktiske øvelser  og mindre oppgaver. Perioden vil ikke ha større oppgaver.

Studier av bilders betydning, deres formale oppbygging og visuelt kommunikative karakter, preger dette delemnet.  Delemnet er didaktisk i sin karakter, men innledningsvis vil også delemnet omfatte grunnleggende didaktiske innføringer.

Studentene skal kunne:

• bruke ulike komposisjonsprinsipper og være seg bevisst hensikten
• bruke varierte arbeidsmetoder i ulike bildemedier.
• bruke skisser og  dataprogrammer som støtte for tenkning og idéutvikling.
• bruke iakttakelse, imitasjon, forestillinger og fantasi i bildearbeidet.
• utvikle uttrykksmessige kvaliteter i forholdet mellom intensjonalitet og virkemiddelbruk.
• foreta bildeanalyse av ulike bildeuttrykk

Delemne 2: Tegning og farger  

Delemnet vil dreie seg om hvordan man kan arbeide med farger i bildesammenheng:

• hvordan fargelære kan brukes
• hvordan man spenner opp lerreter og preparerer papir
• hvordan bruke ulike typer og kvaliteter av ferdigblandede farger og pigmenter og om hvordan man i tegning kan
• tegne kroki og akt med ulike tegneredskaper
• arbeide med studier og stilleben

Delemnet består både av øvelser og større oppgaver, i svart/hvitt og i farger. Her får studenten utvidede erfaringer med materialer og teknikker. Fargeteorien tilnærmes teoretisk, praktisk og didaktisk.

Studenten skal:

• ha kunnskap om farger: Goethe, Itten, Ncs og andre aktuelle fargeteorier og systemer og vise dette i praktisk arbeid
• gjøre utprøvinger av ulike materialer og teknikker
• kunne tegne kropp og kjenne de viktigste muskler og knokler
• kunne modellere former i sine tegninger
• arbeide med overflateproblematikk både svart/hvitt og med farger
• på flere måter kunne fremstille dybde i sine bilder
• gjøre erfaringer med iakttakelsestegning, imitasjon og forestillingstegning

Delemne 3: Video og multimedia - 10 studiepoeng

Delemne 3 vil i første rekke bestå av innføringer og av to oppgaver som skal løses ved hjelp av:

Video- multimedia produksjon og bildebehandling Video knyttes til filmensgrammatikk, eksperimentell film og videokunst.
Multimedia som kunstuttrykk eller verktøy for presentasjon, dokumentasjon og formidling.
Bildebehandling som selvstendig bildeuttrykk og komponent i video- multimedia produksjon.

Studenten skal kunne forstå og nyttiggjøre seg kunnskap, både teoretisk så vel som praktisk erfart, om:

• kreativ og eksperimentell bruk av elektroniskverktøy .   
• kreativ og eksperimentell bruk av aktuell programvare .   
• filmens grammatikk og dramaturgi
• grunnlegende storyboarding
• filming/kamera bruk .   
• elementær video- lydredigering   .   
• DVD produksjon .   
• samspillet mellom bilde, tekst, lyd, animasjon og video i interaktive CD
• digitale animasjonsteknikker
• digitale bilder som eget selvstendig bildeuttrykk
• prinsipper for bruk av bildebehandling i video og multimedia
• tegneseriens estetikk og formspråk
      

Delemne 4: Bildeprosjekt: Arbeid med bilder eller skulptur/installasjon  

Prosjektarbeid er en sentral arbeidsform innen didaktisk bildearbeid. Erfaring med virkeligheten eller utforsking av bildekulturen gjennom egen bildeskaping er et ledd i metodikken. Det vil bli arbeidet med faget i en undersøkende, fordypende, bevisstgjørende og personlig arbeidsform som kort kalles en undersøkende praksis.

For å utvide begrepet bilde til også å gjelde det tredimensjonale bildet, blir det åpnet opp for at besvarelsen også kan gis som skulptur eller installasjon.

På et gitt stadium i prosessen tar studenten sitt valg - om han eller hun vil arbeide to- eller tredimensjonalt videre.

Delemne 4 vil sette lys på: 

• hvordan man kan gjennomføre et bildeprosjekt
• hvordan et forsøks- og utviklingsprosjekt innen vårt fagfelt kan gjøres

Studenten skal kunne:

• visualisere tanker følelser og ideer
• nærme seg en personlig uttrykksmåte
• kjenne barn og unges uttrykksbehov og bildeverden
• kjenne samspillet mellom gruppe og individ i en temabasert undervisning
• kjenne fremdriften og utviklingen som baserer seg i vekselvirkning mellom handling og refleksjon
• arbeide aktivt og skapende med bildekulturen
• studere virkeligheten og samtidig lære av andres bilder av virkeligheten
• analysere og vurdere egne bilder og bilder fra vår bildekultur

Fagdidaktikk

Målområdet omfatter studium av formgivingsfagenes og spesielt tegning og bildekommunikasjonens plass og muligheter i undervisning og opplæring, og hvordan en kan tilrettelegge undervisning for å oppfylle intensjoner i læreplanene. Fokus rettes mot læring, behov og utvikling hos unge i den videregående opplæringen.

Studentene skal kunne:

• få tid og plass til å delta i aktuelle faglig-pedagogiske debatter
• gjøre seg kjent med aktuelle lærebøker for de skoleslag undervisningen rettes inn mot
• arbeide i tverrfaglige prosjektarbeid
• begrunne valg av forskjellige arbeidsformer
• inspirere og veilede for en aktiv søkende arbeidsform hos elevene
• være en ansvarlig, tydelig og faglig bevisst voksen som unge kan stole på 
• arbeide med ulike former for planer og planlegging av undervisning
• lage øvelser og oppgaver
• forberede seg til å møte elevers lærings og uttrykksbehov
• arbeide med vurdering av arbeider og undervisning
• bruke portefølje – mappeevaluering
• drøfte og reflektere over verdier som faget bidrar med i skole og samfunn
• drøfte hvordan bilder i vår hverdag påvirker oss og barn og unge
• anvende fagdidaktisk kunnskap og erfaring fra øvingsundervisningen som grunnlag for personlig og profesjonell vekst, til kritisk vurdering og videreutvikling av faget

Fagdidaktikken skal fortrinnsvis integreres i det faglige arbeidet, og omfang og nivå kommer til uttrykk gjennom litteraturliste/pensum. Det fagdidaktiske arbeid og den fagdidaktiske refleksjon, blir også forsterket gjennom øvingsundervisning og veiledning av øvingslærer.

Fagteori

Fagteori inngår i alle delemnene.

Studentene skal kunne:

• hovedtrekk i nyere kunst og kulturhistorie
• kjenne strømninger i tiden i forhold til frie bildeuttrykk og grafisk design
• kjenne historisk sammenheng mellom ulike uttrykksformer som bildekunst, musikk og arkitektur
• bildeanalyse
• fargeteori
• grunnleggende anatomi
• ulike tegnemetoder
• enkel beskrivende geometri
• retningslinjer for komposisjon

Forsøks- og utviklingsarbeid

Det arbeides med hvordan kunnskap innhentes og utvikles innen fordypningsfaget, og hvilken betydning faglig fornying har.

Studenten skal kunne:

• gjøre rede for noen sentrale trekk ved forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til tegning og bildearbeid i undervisning og opplæring
• utføre forsøks- og utviklingsarbeid gjennom å avgrense problemfelt, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale og presentere og vurdere resultater
• formulere muligheter og behov for fornying innen fagfeltet
• bruke faget konkret i sine forsøk og i sitt utviklingsarbeid
• rapportskriving

Studentene skal ha generelle kunnskaper om forsøks- og utviklingsarbeid, og i tillegg få kunnskaper om slikt arbeid utført med basis i fordypningsfaget. Det praktisk, eksperimenterende, utviklende og nyskapende i det faglige, er essensen i det avsluttende prosjektet, som er en fordypning i og avgrensning av et faglig problem eller emne.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Planen bygger på rammeplanen for 3-årig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk av 03.04.03 og på de prinsipper for utarbeiding av fagplaner for fordypningsenheter som er trukket opp i den samme rammeplanen. Et fordypningsstudium er en mulighet for faglærerstudentene å profilere sin fagutdanning.

Studieenheten er i første rekke tenkt som en faglig fordypning i den 3-årige faglærerutdanningen i formgiving kunst og håndverk, eller som et 4. studieår i den samme utdanningen. Studiet kan også utgjøre et selvstendig 60 studiepoengs studium og bygger da på minimum 60 studiepoeng formgivings- eller kunstfaglig høgskoleutdanning.

Studiet sikter hovedsakelig mot å kvalifisere studentene for undervisning innen grunnkurs i formgivingsfagene og videregående kurs i tegning, form og farge i den videregående opplæringen. Studiet åpner også for undervisning i  kunst og håndverk i grunnskolen og i folkehøgskole og skal gi studenten en plattform for arbeid innen fagområdet og for arbeid med å forme videre utvikling i skolen. Gjennom en vekselvirkning av teori og praksis skal studentens utvikle teoretiske og praktiske kunnskaper og ferdigheter. Studiets ulike deler sett i sammenheng skal medvirke til at studenten opparbeider seg en grunnleggende generell forståelse og kunnskap for videre arbeid eller spesialiserte studier innen fagområdet.

Studiet er del av en faglærerutdanning, og en praksisperiode i videregående skole, folkehøyskole eller annen relevant voksenutdanning innen fagområdet må gjennomføres og vurderes som bestått. Alternativt for studenter som ikke tar studiet som en enhet innen lærer/faglærerutdanning vil en prosjektoppgave i forbindelse med næringsliv og kultursektor kunne erstatte den vanlige undervisningspraksisen.

Studiet er organisert i ulike delemner som bygger på hverandre. Hvert delemne skal evalueres og godkjennes som bestått før studenten får adgang til å avlegge skriftlig prøve og avsluttende prosjekt. Studiet er organisert i fire delemner og et avsluttende prosjekt som til sammen utgjør 60 studiepoeng.

Delemnene er:

1 ”Startpakke”: Komposisjon, teknikk, materialer og redskaper	10 studiepoeng
2 Tegning og farger	10 studiepoeng
3 Bevegelige bilder og layout	10 studiepoeng
4 Bildeprosjekt: arbeid med bilder eller skulptur/installasjon	10 studiepoeng

Delemnene forbereder og kvalifiserer studenten til arbeid med det avsluttende prosjektet som er et selvstendig studium med selvvalgt tema og som utgjør 20 studiepoeng. Det avsluttende prosjektet er et individuelt faglig og fagdidaktisk forsøks- og utviklingsarbeid med vekt på det praktisk skapende. Rapport skal følge arbeidet, og oppgaven skal presenteres hensiktsmessig.

Fagdidaktikk og fagteori utgjør 15 studiepoeng, og er integrert i alle delene av studiet. Omfang og nivå kommer til uttrykk gjennom litteraturlisten.

Det avsluttende prosjektet, sammen med en skriftlig fagteoretisk og fagdidaktisk oppgave som utføres som ”hjemmeoppgave” over en uke, utgjør studiets eksamen. Eksamenskarakteren kommer på vitnemålet. IKT inngår i utdanningen både som hjelpemiddel til informasjonsinnhenting og kommunikasjon, som et allsidig verktøy i ulike skapende prosesser, og som selvstendig uttrykksmiddel.

Arbeids- og læringsformer

Det spesifikke ved fagområdet, vekselvirkningen mellom faglig utøvende og skapende virksomhet på den ene siden og kulturell basis, fagteori og fagdidaktikk på den andre, må ivaretas ut fra en helhetstenkning. Arbeid i stadig oppfølgende prosesser skaper opplevelse av helhet og progresjon og er en vesentlig arbeidsform  på vegen fra ide til ferdige produkter. Ulike prinsipper og arbeidsmåter kan være analytiske, intuitive, fysiske og dramatiske.

Arbeid med ulike bildemedier vil forgå i et spenn mellom blyant- og kulltegninger på den ene siden og foto og digitale bilder på den andre.

Presentasjon er en del av arbeidsprosessen. Presentasjoner og utstillinger kan være både muntlig og audiovisuelle. Dokumentasjon av skapende prosesser og utviklingsarbeid skal vektlegges. I dette arbeidet kan skriftlige rapporter samt f.eks. bruk av foto og video inngå. Skriftlige arbeider skal i løpet av studieåret leveres både skrevet for hånd og digitalt.

Innenfor hvert delemne må faglærer og studenter sammen vurdere en innbyrdes prioritering og hva det til enhver tid er aktuelt å legge vekt på. Delemnene er ikke atskilte enheter. Fagstoff fra ett område kan belyse emner under et annet. Sentrale problemstillinger kan behandles flere ganger med ulike innfallsvinkler.

Lærerstyrt undervisning går parallelt med selvstendig oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske arbeidsmåter så vel som teori knyttet til fagområdet. Samspillet mellom estetisk formidlende og skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig og naturlig arbeidsmåte.

Det individuelle arbeid på verkstedet er hovedarbeidsformen, men i perioder kan det også være tjenlig å arbeide i grupper.

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten.

Fellesteori

Noe fagstoff som regnes som felles for alle de ulike fordypningsstudiene. Dette er i hovedsak seminarer/forelesninger med generelt fagstoff innenfor faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Fagstoffet som blir presentert i disse fellesseminarene kan variere noe fra år til år, jf. pensumlitteraturen.

Skriftlig fagteoretisk/fagdidaktisk oppgave - hjemmeoppgave

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeid av fagteoretisk/fagdidaktisk art, med utgangspunkt i et på forhånd gitt tema. Tidsrammen er en uke. Det vil bli stilt krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoffet. Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 tekstsider og må leveres til angitt tid. Se retningslinjer for skriftlige arbeider ved Høgskolen i Telemark.

Avsluttende prosjekt

Det blir avsatt inntil 12 uker til en faglig fordypningsoppgave, som er et avsluttende prosjekt. Dette er det største individuelle arbeidet i løpet av studiet. Prosjektet skal i første rekke være en faglig utvikling eller utforsking gjennom praktisk og skapende tilnærming til fagområdet. Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. Arbeidet skal munne ut i en helhetlig presentasjon, hvor fremgangsmåte, utprøvinger og resultater blir ivaretatt. Arbeidet skal også dokumenteres i en rapport, hvor krav til rapportskriving blir satt, og hvor didaktisk refleksjon og vinkling til stoffet er vesentlig.

Arbeidet med avsluttende prosjekt skal primært knyttes til tegning og/eller annet bildearbeid. Arbeidet avgrenses ikke av teknikker, redskaper, materialer eller format. Studenten skal få trening i å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med et forskningstilsnitt og muligheten til å fordype seg i en eller flere deler av faget.

I forbindelse med avsluttende prosjekt skal studenten selv legge opp minimum 200 sider med aktuell faglitteratur med tilknytting til prosjektet. Denne litteraturen skal det henvises til i rapporten.

Annen virksomhet

I perioder som for eksempel "Åpen Dør", avsettes det tid til faglig utadrettet virksomhet. Den skal gi erfaring i å henvende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og audiovisuelle framstillinger.

Prosjektarbeid, utstillingsbesøk, ekskursjoner er en del av studiet. Klassen vil foreta ekskursjoner der og da dette er aktuelt. Det er naturlig å oppsøke aktuelle utstillinger og/eller industri/næringsliv. Aktuelle interne/eksterne prosjekter kan i spesielle tilfeller erstatte oppgaveperioder, dersom disse blir faglig vurdert som en tilfredstillende erstatning for en (eller flere) oppgaveperiode(r).

Arbeidskrav

Alle oppgaver må utføres, leveres inn og vurderes som bestått til avtalt tid, for at studenten skal få anledning til å avlegge teoretisk prøve og avsluttende prosjekt. Se retningslinjer  for håndtering av undervisning bestått/ikke bestått i delemne og tilgang til eksamen ved IFF.

Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav og lignende. Manglende oppfølging fra studentens side, kan få konsekvenser for om studenten kan få fortsette studiet. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter har i følge reglement ved Høgskolen jf. Lov om universitet og høgskole.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksisen er en egen periode, men gir ikke studiepoeng. Praksisen må, for alle F3-studenter, være bestått for å kunne gi adgang til oppstart med avsluttende prosjekt. Øvingsundervisning må også være gjennomført og bestått før vitnemål som lærer i formgivingsfag, kunst og håndverk, kan bli utstedt.

Praksisen har et omfang på 3 uker og er for studenter som tar studiet som en del av en lærerutdanning til vanlig knyttet til undervisning innefor formgiving i videregående opplæring, folkehøgskole og/eller andre pedagogiske miljø for voksne. Studentene skal samarbeide med øvingslærere om å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg.  Stu­dentene vil arbeide sammen i grupper. Skolen de arbeider i vil gi relevant faglig og didaktisk utfordring. Studiet er landsdekkende, og øvingsundervisningen kan derfor også legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø.

Det skal framlegges ”praksisrapport” senest en uke etter at øvingsundervisningen er avsluttet. Rapporten er en del av praksislærerens vurderingsgrunnlag. Både den praktiske øvingsundervisningen og rapporten danner grunnlaget for vurderingen.

Alternativt for studenter som ikke tar studiet som en enhet innen lærer/faglærerutdanning vil en prosjektoppgave i forbindelse med næringsliv eller kulturliv kunne erstatte vanlig undervisningspraksis. For disse studentene settes samme krav til fremlegging og godkjenning av prosjekt og prosjektrapport. Studenter som velger denne type praksis har selv ansvar for å skaffe tilveie praksisplass samt få denne og praksisprosjekt godkjent av faglærer. Praksisplassen skal ha relevans i forhold til fagområder knyttet til studiet.

Vurderingsformer

Det skal være en sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av læringen og et middel for den enkelte student både for å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for arbeid med fagområdet i egen skapende virksomhet og i en skolesammenheng.

Vurderingen har bl.a. til hensikt å veilede studentene. Slik veiledning kan for eksempel gjelde arbeidsgangen, resultatet av arbeidet og samarbeidet mellom studentene.

For å bestå studieenheten må studentene dokumentere innsikt innenfor alle målområdene. Alle delemnene, samt praksis, må være vurdert som beståttfor at studenten skal kunne få avlegge karaktergivende eksamen:  Skriftlig sluttprøve og avsluttende prosjekt.

Eksamen omfatter :

• Individuell skriftlig prøve,  5-dagers hjemmeoppgave  vektes 20%
• Avsluttende prosjekt  vektes 80%

På vitnemålet føres tittelen på det avsluttende prosjekt. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Litteraturliste:

Tittel	Forfatter	Forlag	Utgave	Utgitt år	ISBN	Kapittel / Sider	Kommentar	Type	Obligatorisk
Tegning og bildekommunikasjon							Se Litteraturliste.	Bok	Ja

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.