« Tilbake

1. studieår 140 Faglærer kroppsøvning

140 Faglærer kroppsøvning

Innhold

Praksisopplæring

Innledning

Rammeplanene for faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag, kap.2.3, s.13 omhandler  rammer, organisering og mål for praksisopplæringen. Kapittelet er grunnlaget for denne fagplanen som tar for seg praksisopplæringen 1. studieår ved Høgskolen i Telemark.

I rammeplanen er det fastsatt at praksis skal omfatte 12 – 14 uker i løpet av de tre årene utdanningen varer. Ved avd. for EFL vil fordelingen være slik:

• 1 uke 1.studieår, 6 uker 2. studieår og 5 uker 3. studieår
• 1.studieår vil praksis organiseres som 9 ganger punktpraksis (2 timer undervisning + 1 time veiledning) på mellomtrinnet.

I arbeidet vil studentene oppleve at flere av målområdene vil overlappe og delvis gå over i hverandre. Av den grunn vil samtlige områder bli berørt, men ikke alle blir like grundig behandlet i 1.studieår.

I 1. studieår skal studentene:

• skaffe seg innsikt i L-97, både generell del og fagdel for kroppsøving
• få kjennskap til års-, halvårs- og periodeplaner i kroppsøving, som grunnlag for opplæring i faget
• få erfaring med å utvikle planer for opplæring i faget, alene og sammen med andre
• ha ansvar for å gjennomføre kroppsøvingstimer i skolen
• lære seg til å vurdere og begrunne egne prestasjoner i fagpraksisen
• lære seg til å bli reflektert i forholdet til skolefaget kroppsøving
• utvikle sin praksisteori sammen med praksisveileder, medstudenter og faglærere.

Organisering og arbeidsmåter

Punktpraksisen 1.studieår vil bli lagt til 1. semester. Grupper på 4-5 studenter vil utgjøre en praksisgruppe og øvingsundervisningen legges i hovedsak på mellomtrinnet i grunnskolen.

Hver studentgruppe får en øvingslærer som skal være gruppas hovedveileder.

Til arbeidet med praksis hører en loggbok, der studentene skal strukturere og systematisere erfaringer, observasjoner og refleksjoner fra praksis. Hovedhensikten med loggboken er at studentene får muligheter for å utvikle og styrke sin praksisteori.

Vurderingsordning

Deltagelse i praksisopplæringen med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk. Loggboken er å betrakte som en obligatorisk del av opplæringen, og må være godkjent før praksis anses for bestått.

Den formelle vurdering av praksisopplæringen 1.studieår vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingen fastsettes av praksisveileder, evt. i samråd med faglærer/ere.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Aktivitetslære

25 studiepoeng

Innledning

Aktivitetslæren 1.studieår inneholder til sammen 25 studiepoeng. Disse består av fire målområder:

• 3 stp leik
• 3 stp dans
• 16 stp idrett
• 3 stp friluftsliv

Alle målområdene har delvurdering 1. studieår. Vurderingen kan bestå av obligatoriske ”passeringspunkter” vurdert til bestått/ikke eller en karakter for målområdet 1. studieår. Leik, Dans og Friluftsliv er obligatoriske målområder i 2. studieår og idrett er obligatorisk 2. og 3. studieår.

Arbeidet med aktivitetslæren dette studieåret er rettet mot grunnskolen, med særlig henblikk på mellomtrinnet. Derfor blir den grunnleggende opplæringen i aktivitetslæren vektlagt.

Målene for faget og de enkelte målområder er fastsatt i rammeplanen. Det henvises derfor til kap. 3.2 i rammeplanen. Denne fagplanen er en konkretisering av hvilke virkemidler høgskolen har valgt for å realisere målene. Målområdene i aktivitetslæren 1. studieår har fått følgende innhold, organisering og arbeidsformer, vurderingsordninger og pensumlitteratur:

Leik (3 studiepoeng)

Innhold

Arbeidet med målområdet leik vil legge vekt på forståelse av leik, og dens betydning for barnets utvikling. I arbeidet med målområdet vil det i vesentlig grad legges vekt på bevegelsesleik i praksis. Følgende emner vil bli vektlagt:

• Barn og leik
• Leik i L-97
• Tradisjonsleiker
• Leik i naturmiljø
• Bevegelsesleik i gymsal

Organisering og arbeidsformer

Målområdet vil bli organisert både gjennom teori og praksis. Det vil bli benyttet arbeidsformer som:

• problembasert og oppdagende læring
• gruppearbeid
• forelesning
• veiledning

Studentene er ansvarlig for egen læring gjennom eget initiativ søke kunnskap gjennom litteratur og artikler, meddstudenter og veiledning.

Vurderingsordning

Obligatoriske krav:

• Minst 80% deltagelse
• Gjennomførte oppgaver, karakterskala  bestått/ikke bestått

Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensumlitteratur (gjelder også for 2. studieår)

Eik, L.T. 2003, Lekende læring og lærende lek på småskoletrinnet, Pedleks Norsk Skoleinformasjon. s. 5 – 45 (40 sider)

Grindberg, T. & Jagtøien, G. L. 1999, Barn i bevegelse, fysisk aktivitet og leik i barnehage og Skole, 2. utg. Tano Aschehoug. s.80 – 117 ( 37 sider)

Gundersen, K. A. 1993, Barn og idrett, Norges idrettsforbund, Universitetsforlaget. (55 sider)

Nordberg, T. 1996. Mosjonsleker – for barn og voksne. Universitetsforlaget. 216 s.

Hangaard Rasmussen, T. 1996, Orden og kaos, Forsythia. (82sider)

Dans (3 studiepoeng)

Innhold

Målområdet er bygd opp rundt 3 dimensjoner: skape, utøve og forstå.

Skape dans:

• Leik og improvisasjon
• Kreativitet
• Bevegelsesfaktorer / dynamikk: Kraft, rom, tid og flyt

Utøve dans:

• Kreativ dans
• Rytmearbeid
• Vise grunnleggende ferdighet i kreativ dans, norsk og utenlandsk folkedans og rytmeleik.

Forstå dans:

• Norske og utenlandske dansetradisjoner
• Dansens elementer
• Kunne gjøre rede for dansens rolle i læreplanene for grunnskole og videregående opplæring
• Planlegge, gjennomføre og vurdere dans for barn på mellomtrinnet.

Organisering og arbeidsformer

Teori og praktisk arbeid knyttes tett sammen og vil bli organisert på tvers av hovedområdene. Målområdet dans vil bli organisert gjennom forelesninger og praktisk arbeid, med hovedvekt på praktisk arbeid. Arbeidet vil foregå individuelt eller i gruppe. Studentene skal få erfaring med praktisk metodisk opplegg i dans som skal dokumenteres skriftlig.

Vurderingsordning

Obligatorisk arbeid må være vurdert til bestått 1.studieår, for at studenten skal kunne gå opp til avsluttende prøve 2.studieår. Følgende arbeidskrav gjelder første studieår:

• minst 80 % deltakelse
• praktisk – metodisk arbeid i dans med skriftlig rapport, karakterskala bestått/ikke bestått

Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensumlitteratur

Hollekim, I. & Vingdal, I.M. 2000, Mestring og glede, Gyldendal, kapittel 7.

Artikkelsamling i dans for faglærere i kroppsøving og praktisk estetiske fag. (150 sider.)

Utdelte stensiler og kompendier.

Idrett (16 studiepoeng)

Innhold

Arbeidet med idrettslige aktiviteter 1.studieår er i hovedsak rettet mot undervisning i grunnskolen. I målområdet 1. studieår legges det vekt på en grunnleggende opplæring i et utvalg idretter:

• Ballspill: ballbasis, fotball, volleyball og basket
• Individuelle idretter: orientering, turn, friidrett, svømming, skøyter og langrenn 

Gjennom denne innføring vil målene bli søkt realisert ved at studentene skal:

• reflektere over likheter og særegenheter ved de forskjellige idrettslige aktiviteter, og over verdiaspektet ved formidling av idrett i skolefaget kroppsøving
• vise ferdigheter og veiledningsevne i de utvalgte idrettsaktiviteter
• legge til rette for læring av de samme ferdigheter
• utvikle spillvarianter og treningsformer basert på den innsikt arbeidet med de forskjellige idretter har gitt dem
• skape alternative idrettsaktiviteter gjennom eksperimentering og samhandling med andre
• gjennomføre sikkerhetsrutiner i aktuelle miljø, samt utføre livberging i vann og hjerte- lungeredning.

Organisering og arbeidsformer

Målområdet er organisert ved 16 studiepoeng 1. studieår. Målområdet videreføres i 2. og 3. studieår på bakgrunn av høgskolens kompetanse og studentenes valg.

Aktuelle arbeidsformer vil være:

• problembasert læring
• gruppearbeid
• individuelt arbeid
• veiledning

Aktivitetene vil bli presentert på den årstid de naturlig hører til. I tillegg til undervisningen bli det satt av tid til egentrening og egenaktivitet. Dette til sammen krever høy grad av engasjement og initiativ fra den enkelte student. Det forventes at studenten tar ansvar for egen læring og søker veiledning hos faglærere og medstudenter.

Vurderingsordning

Vurdering i idrett 1. studieår uttrykkes i en karakter etter gradert skala. Karakteren settes på bakgrunn av vurdering underveis i utvalgte idretter. Vurderingsgrunnlaget er studentens egenferdighet, innsats og framgang i hver enkelt idrett. Alle karakterer fra idrettene teller likt og sluttkarakteren i idrett 1. studieår uttrykker gjennomsnittet. Endelig karakter i målområdet idrett settes på bakgrunn av sluttkarakteren i 1. studieår, 2. studieår og 3. studieår. Karakteren fastsettes under forutsetning av at obligatoriske krav er gjennomført og bestått.

Obligatoriske krav:

• bestått karakter i hver enkelt idrett
• minst 80% deltagelse
• bestått oppgaver av teoretisk og/eller praktisk-metodisk art

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark

Pensumlitteratur

Hollekim, I & Vingdal, I.M. 2000, Mestring og glede, Gyldedal, kap. 5 s.133-208, kap. 6 s.209-266 (132s)

Morisbak A., Dreier S. & Skarsfjord T.1986, God fotballferdighet, Norges fotballforbund, Ad notam Gyldendal s. 9-135 (126s)

Steinsland, I. & Fjeld, J. 2002, Fra lek til friidrett, Fagbokforlaget, (115s)

Artikkelsamling i ballaktiviteter, vinteridretter, orientering, turn og svømming  2004

Friluftsliv (3 studiepoeng)

Innhold

Arbeidet med friluftsliv 1. studieår vil gi en grunnleggende innføring og danne basisen for videre arbeid 2. studieår. Kurset vektlegger basisferdigheter knyttet opp mot ulike naturtyper og årstider. Friluftsliv 1. studieår er i hovedsak rettet mot arbeid på mellom og ungdomstrinnet.

Målområdet omfatter følgende emner:

• Utviklingen av friluftslivet i grunnskolen og fagets plass i Læreplanverket for den ti-årige grunnskolen (L 97)
• Friluftslivsloven
• Turplanlegging og etterarbeid
• Gruppeprosesser
• Orientering og veivalg
• Ly og leir
• Planter og dyreliv
• Bekledning og utstyr
• Livberging og kameratredning

Organisering og arbeidsformer

Erfaring og læring vil i størst mulig grad finne sted utendørs, og i 1. studieår er Friluftsliv organisert rundt tre turer i tillegg til en eller flere dager i nærmiljøet. Høstturen er tre dager i skog og fjell, vinterturen fire dager og vårturen to dager med kano på flattvann.

Arbeidet vil være basert på veiledning som redskap for studentenes opplevelser og læring. Veiledning er den pedagogiske arbeidsformen i friluftsliv, og studentene skal bevisstgjøres omkring hva veilederrollen innebærer. Dette krever engasjement, initiativ og modning hos hver enkelt student.

Vurderingsordning

Følgende arbeidskrav gjelder første studieår:

• All undervisning på friluftsliv 1. studieår er obligatorisk. Dette innebærer også forarbeid og etterarbeid i forbindelse med turene og andre undervisningsopplegg.
• Før studenten kan fremstille seg til endelig eksamen i Friluftsliv 2.studieår, må alt obligatorisk arbeid være gjennomført og bestått.

Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensumlitteratur

Mytting, I. & Bischoff, A. 1999: Friluftsliv. Grunnbok. Studieretning for idrettsfag. Gyldendal undervisning. s. 8-188 (181 s.)

Basisfag

30 studiepoeng

Innledning

Basisfag i 1.studieår inneholder 30 studiepoeng. Disse består av fire målområder:

• Motorisk utvikling og læring (6stp)
• Trenings- og bevegelseslære (6 stp)
• Fysisk aktivitet og helse (9stp)
• Idrett, kultur og samfunn (9 stp)

Motorisk utvikling og læring (6 stp)

I målområdet skal studentene tilegne seg kunnskap om barn og unges fysiske vekst og motoriske utvikling. Hvilken betydning bevegelseslæring og mestring har for barn og unges helhetlige utvikling og læring er sentralt i målområdet. Studenten skal tilegne seg kunnskap og erfaring med å tilrettlegge hensiktsmessige læringsarenaer for fysisk aktivitet.

Innhold

Målområdet legger vekt disse emnene:

Skjelett- og muskelsystemet:

• Skjellettet og musklene
• Muskelarbeid
• Cellebiologi
• Muskelvev, bindevev og beinvev

Nervesystemets utvikling og funksjon:

• Sentralnervesystemet
• Kommunikasjon mellom nerveceller
• Styring og kontroll av kroppsfunksjoner
• Sansene

Motorisk utvikling og læring:

• Hva er motorikk
• Teorier om motorisk utvikling
• Faser i motorisk utvikling
• Kulturelle og sosiale forskjeller i motorisk utvikling
• Måling og testing av motoriske ferdigheter
• Barn med motoriske problemer

Organisering og arbeidsformer

Arbeidet med dette målområdet vil ha en praksisnær tilnærming. Det legges opp til at studentene skal tilegne seg kunnskap om og innsikt i forhold som er av betydning for barn og unges læring av bevegelser og tilrettelegging av aktivitetsmiljø. Undervisningen organiseres som forelesninger, studentstyrt undervisning, praktisk arbeid og laboratoriearbeid. Studentene skal også få erfaring i å teste og vurdere fysisk og motorisk kompetanse.

Vurderingsordninger

Obligatoriske studieoppgaver, delprøver, rapporter og seminarer må være gjennomført og bestått før studenten kan gå opp til sluttprøve.

Målområdet avsluttes med en 3 timers individuell skriftlig prøve 1. studieår.

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensumlitteratur

Bjålie, Haug, Sand, Sjåstad, Toverud. 1998. Menneskekroppen, Fysiologi og anatomi. Oslo: Univesitetsforlaget.. Kapittel om Nevesystemet (- Det perifere nervesystemet) (30s.) og  kap. om Sansene  (Oversikt, Fellestrekk ved sansesystemene, Hud- og kroppssansene, Likevektssansen)  (17 s.). og Kap 5. (169-186), Kap 6. (187-218) om muskel og skjelett

Sigmundsson, H. og Haga, M. (red). 2004. Motorikk og samfunn : en samfunnsvitenskapelig tilnærming til motorisk atferd. Sebu forlag. Hele boka.

Utdelte artikler og  stensiler:

Fjørtoft, I. Motor Fitness in Pre-PrimarySchool Children: The EUROFIT Motor Fitness Test            Explored on 5-7-Year-Old Children. Pediatric Exercise Science, 2000, 12, 424-436.

Fjørtoft, I., Pedersen, A.V., Sigmundsson, H. og Vereijken, B.: Testing av fysisk form hos      barn. Proceedings. Nordisk konferanse i bevegelsesvitenskap. NTNU – HiST,       Trondheim 2003.

Fjørtoft, I., Pedersen, A.V., Sigmundsson, H. og Vereijken, B.: Måling av fysisk form hos      barn 4-12 år. Testmanual.

Fjørtoft, I. Motorisk læring og utvikling. Stensil.

Fjørtoft, I. Motorisk utvikling og motoriske ferdigheter. Noen eksempler fra barn i alderen 4-12 år. Stensil.

Henderson, S.H. and Sugden, D.A. 1992. Movement Assessment Battery for Children. Record         form. The PsychologicalCorporation Limited, LondonUK.

Meen, H.D.  Fysisk aktivitet hos barn og unge i relasjon til vekst og utvikling. Tidsskrift for    Den norske lægeforening nr 24, 2000; 120: 2908-14.

Pedersen, A.V. Barn med dårlig motorikk – klossete barn: Hvordan kan vi hjelpe dem?          Kroppsøving 5-2002.

Vikene, O. Hvordan lære bort idrettslige ferdigheter. Tips til kroppsøvingslæreren.      Kroppsøving 5-2003.

Trenings- og bevegelseslære (6 stp)

Innhold

Grunnleggende prinsipper for bevegelse:

• Grunnleggende mekanikk
• Mekaniske lover for stillinger og bevegelser
• Organiske prinsipper for bevegelser

Treningslære og grunntrening:

• Utholdenhet
• Styrke
• Bevegelighet
• Hurtighet og spenst
• Treningsplanlegging
• Trening av motoriske ferdigheter

Organisering og arbeidsformer

Problembasert tilnærming, lærerstyrte og studentstyrte forelesninger, lærerstyrte og studentstyrte praktiske aktivitetstimer, individuelt arbeid og gruppearbeid er aktuelle tilnærmingsmåter.

Vurderingsordning

Karakteren i trenings- og bevegelseslære settes på bakgrunn av mappeevaluering. Studieoppgavene som inngår i mappeevalueringen vektes likt.  For at avsluttende karakter kan fastsettes må obligatoriske krav være bestått. Obligatoriske krav kan være studieoppgaver som ikke inngår i mappeevalueringen og disse vurderes til bestått/ikke bestått, og 80% deltagelse i grunntrening.

Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensumlitteratur

Tveit, P. 1987. Bevegelseslære, 2. utg. ,Universitetsforlaget. s.28-157.

Larsen, R. 2002, Kompendium i bevegelseslære, HiT. Ikke i bibsys, ikke sjekka

Gjerset, A., red. 1992, Idrettens Treningslære, Universitetsforlaget. (193 sider)

Fysisk aktivitet og helse (9 stp)

Målområdet skal sikre studentene nødvendig teoretisk og praktisk bakgrunn for å forstå sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. I arbeidet skal studentene skaffe seg innsikt i og erfaring med forebyggende helsearbeid og idrett.

Innhold

Målområdet legger vekt på 3 emner:

Tilrettelegging av bevegelsesmiljø:

• Skolegårder og lekeplasser – hvorfor ble de slik?
• Uteleikeplassen: et sted for leik og læring : utforming og funksjon
• Referanseområde – Hva – Hvordan – Hvorfor
• Nærmiljøanlegg
• Sikkerhetsbestemmelse for leikeplasser og leikeapparater

Sirkulasjonssystemet og respirasjonssystemet:

• Sirkulasjonssystemet
• Respirasjonssystemet
• Temperaturregulering

Helse og livsstil:

• Livsstilsykdommer
• Psykisk helse blant barn og unge
• Ergonomi og holdningsarbeid
• Idrettsskader
• Kosthold
• Spiseforstyrrelser og doping

Organisering og arbeidsformer

I løpet av studiet vil studentene arbeide med ulikt fagteoretisk støttestoff.

Problembasert tilnærming, lærerstyrte og studentstyrte forelesninger, lærerstyrte og studentstyrte praktiske aktivitetstimer, individuelt arbeid og gruppearbeid er aktuelle tilnærmingsmåter.

Vurderingsordning

Obligatoriske studieoppgaver og rapporter må være bestått  før studentene kan gå opp til sluttprøve1.studieår. Målområdet avsluttes med en 4 timers individuell skriftlig sluttprøve.

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensumlitteratur

Bjålie, Haug, Sand, Sjaastad & Toverud, 1998, Menneskekroppen, Fysiologi og anatomi, Universitetsforlaget. Kap 1. (13-54), Kap 7. (219-266) Kap 9. (299-320), Kap 11 (363-374) (168 sider)

Myklebust, G. og Hansen, K.J, 1997, Idrettsskader, hefte 1, 2 og 3. Norges Idrettsforbund og Olympiske komite, Universitetsforlaget (100 sider)

Artikkelsamling om kosthold og ernæring (75 sider)

Gjerset, A., red. 1992, Idrettens Treningslære, Universitetsforlaget. Kapittel 1 (73 sider)

Limstrand, T. 2000. Ut er in? En kartlegging av uteaktivitet i barnehager, SFO og

 grunnskoler i Nordland. Salten Friluftsråd.

Limstrand, T. 2003 Tarzan eller Sytpeis? En undersøkelse om fysisk aktivitet på ungdomsskoletrinnet, Nordland Fylkeskommune.

Mjaavatn, P.E. og Skisland, J.-O. 2004. Fysisk aktivitet i skolehverdagen. Rapport, Sosial- og helsedirektoratet, Oslo.

Egeland og Hoff 1998, Barns utemiljø. Veileder omoffentlige krav og retningslinjer, Kommuneforlaget AS, Oslo. Hele heftet.

Fjørtoft.I. ”Ut i skogen – opp i trærne!” Naturen – et sted for lek og læring. Konferensrapport.  Nordisk konferens Barn och Friluftsliv. 17-19 oktober 1997. Stockholm: Friluftsfrämjandet.

Fjørtoft, I. 2001. The Natural Environment as a Playgroung for Children: The Impact of  Outdoor Play Activities in Pre-PrimarySchool Children. Early Childhood Education    Journal, Vol 29, No.2 Winter.

Produkt- og elektrisitetstilsynet . 1996. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Oslo.

Thorén, K.H. 2003. Skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler. Rapport 11, Sosial- og helsedirektoratet, Oslo.

Idrett, kultur og samfunn (9 studiepoeng)

Innhold

Leik, idrett, dans og friluftsliv er sosiale og kulturelle fenomen i stadig forandring. I dette studiet analyseres forholdet mellom disse kroppskulturer og samfunnet. Det blir lagt vekt på hvordan disse fenomenenes historiske og kulturelle variasjon blir utviklet i samspill med samfunnsmessige forhold.

Målområdet legger vekt på fire emner:

• idrett, leik, dans og friluftsliv som sosiale og kulturelle fenomen forklares ut fra ulike samfunnsvitenskaplige begreper, perspektiver og teorier
• idrettens egenart; hvordan idrettens autonomi kommer til uttrykk i blant annet aktivitet, organisering og anlegg i ulike historiske perioder
• idrett og andre institusjoner; idrettens forhold til massemedier, politikk og marked, nasjonalt og internasjonalt
• idrett, fysisk aktivitet og individet; om deltagelse, sosialisering, frafall, kjønnsroller og idoler

Organisering og arbeidsformer

Fagstoffet fremlegges i form av studentarbeid, lærerstyrte - og studentstyrte forelesninger. Gjennom å knytte fagstoffet til studentenes egne erfaringer skal de engasjeres og motiveres til deltagelse og diskusjon i plenum eller i grupper. Studentene skal arbeide med studieoppgaver som er knyttet til ulike emner innenfor målområdet. Det kan være både individuelle - og gruppeoppgaver, som settes sammen til en mappe for målområdet. På denne måten skal studentene aktivt tilegne seg en større innsikt, bevissthet og forståelse for den rollen som forskjellige former for idrett og fysisk aktivitet har i vårt samfunn.

Vurderingsordning

Karakteren i målområdet fastsettes på bakgrunn av mappeevaluering og individuell muntlig sluttprøve, der mappevurderingen teller 40% og individuell muntlig sluttprøve teller 60%. Mappevurderingen må være vurdert til bestått karakter før studenten kan gå opp til den individuelle muntlige sluttprøven. Avsluttende vurdering forutsetter at alle obligatoriske krav er bestått. Dette kan være studieoppgaver som ikke inngår i mappen.

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensumlitteratur

Goksøyr, M. 1992: Staten og idretten 1861-1991. Kulturdep., idrettsavd. (80 s) Status: utgått

Lippe, G. von der,. 2001: Idrett som kulturelle drama. Cappelen akademisk. s 19-209 (191 s)  

Loland, S. (red). 1998: Toppidrettens pris. En debattbok. Universitetsforlaget. s 11-32, 43-54, 71-88, 119-136 (68 s)

Artikkelsamling Idrett, kultur og samfunn, Høgskolen i Telemark (200s)

Fagdidaktikk

5 studiepoeng

Innledning

Fagdidaktikk omhandler problemstillinger som oppstår i møtet med fagstudier, pedagogikk og praksisopplæring. I det fagdidaktiske studiet er det vesentlig at studenter, praksisveiledere, faglærere og pedagogikklærere har en felles forståelse av og samarbeider om mål, målområder og arbeidsformer.

Innhold

Det fagdidaktiske målområdet i det treårige utdanningsforløpet tar for seg følgende emner:

• kroppsøvingsfagets egenart, utvikling og legitimering
• planarbeid
• tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og opplæring
• utviklings- og endringskompetanse.

Fagområdets egenart fører til at samtlige områder vil bli berørt i alle studieårene.

Rammeplanen tilkjennegir de mål og målområder som skal prege studiet over tre år (s.23). Praktisk-metodiske situasjoner, særlig med utg. pkt. i praksisfeltet blir viktig grunnlag for utdyping. I arbeidet med å nå målene vil studiene i 1. studieår bl.a. være knyttet til følgende

emner:

• utfordringer i praksisfeltet
• fagdidaktiske koplinger til ulike aktivitetsdisipliner
• fagdidaktiske teorimodeller, undervisningsmetoder
• kroppsøvingsfagets egenart / ulike fagsyn
• læreplanvurdering
• lærerrollen i kroppsøvingsfaget
• elevvurdering.

Det praktiske erfaringsgrunnlag søkes utdypet gjennom teoretiske helhetsmodeller som skal gi grunnlag for refleksjon og begrunnelser. Begrunnelsene må bygge på relevant erfaringsgrunnlag, teoretisk basisstoff og formelt grunnlag.

Organisering og arbeidsformer

Som nevnt over skal arbeidet med fagdidaktikk inngå i alle tre studieårene, og sammen med pedagogikk og praksisopplæring ha en sammenbindende funksjon.

Den praktiske tilnærmingen til fagdidaktikken skal vektlegges første studieår, og spesielt vesentlig er det å få til en samordning med aktivitetslæren gjennom hele studiet.

Følgende arbeidsformer vil benyttes:

• praktisk arbeid som erfaringsgrunnlag for fagdidaktiske problemstillinger
• problembasert tilnærming til ulike tema
• tema og prosjektarbeid
• gruppeoppgaver i fagdidaktikk relatert til praksisfeltet
• tilrettelegging av bevegelsesmiljøer for mangfold i utfordringer
• observasjon som grunnlag for kvalitetssikring av undervisning
• forelesninger.

Vurderingsordning

Studentene skal planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg. Disse oppgavene kan knyttes til målområdene i faget aktivitetslære.

Gjennomføringen blir vurdert til bestått/ikke bestått. I tillegg kan det bli gitt andre studieoppgaver som også vurderes til bestått/ikke bestått.

Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensumlitteratur

KUF 1996, Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, Oslo. s. 12-80, s 263-274.

(også elektronisk: http://www.ls.no/eway/)

Imsen, G. 1999, Lærerens verden, 2 utg, Oslo Tano Aschehoug. kap. 2.

Brattenborg, S. & Engebretsen, B. 2001 Innføring i kroppsøvingsdidaktikk, Høyskoleforlaget kap. 3,4,5 og 6 (103s)