Kroppsøving og idrettsfag - Grunnstudium

Målgruppe og opptakskrav

Kroppsøving 1 og 2 kan velges av studenter i 3. eller 4. studieår i lærerutdanningen. Studiet er en grunnutdanning og kan inngå i en bachelorgrad.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Fagplanen for Kroppsøving 1 og 2 er en videreføring og konkretisering av 3.8. Kroppsøving i ”Rammeplan for Allmennlærerutdanningen”, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3 april 2003.

Mål og målområder

1. Aktivitetslære
2. Basisfag
3. Fagdidaktikk
4. Praksisopplæring

Aktivitetslære (25 studiepoeng)

Aktivitetslæren er rettet mot arbeid i hele grunnskolen og vil omfatte leik, dans, idretter og friluftsliv.

Leik (3 studiepoeng)

Arbeidet med målområdet leik vil vektlegge forståelse av leik, og dens betydning for barnets utvikling. I arbeidet med målområdet vil det i vesentlig grad legges vekt på bevegelsesleik i praksis.

• Barn og leik
• Leik i L97
• Tradisjonsleiker
• Leik i naturmiljø
• Bevegelsesleik i gym.sal

Dans (3 studiepoeng)

Dans er bygd opp rundt tre dimensjoner; skape, utøve og forstå

Skape dans:

• Leik og improvisasjon
• Kreativitet
• Bevegelsesfaktorer/dynamikk; kraft, tid og rom

Utøve dans:

• Kreativ dans
• Rytmearbeid
• Vise grunnleggende ferdighet i kreativ dans, norsk og utenlands folkedans

og rytmeleik

Forstå dans:

• Norske og utenlandske dansetradisjoner
• Dansens elementer
• Kunne redegjøre for dansens rolle i læreplanene for grunnskole og
• videregående opplæring
• Planlegge, gjennomføre og vurdere dans for barn på alle trinn i grunnskolen

Idrett (16 studiepoeng)

Arbeidet med idrettslige aktiviteter er i hovedsak rettet mot undervisning i grunnskolen. Det legges vekt på en grunnleggende opplæring i et utvalg kroppsøvingsrelaterte idretter:

• Ballspill: ballbasis, fotball, volleyball og basketball
• Individuelle idretter; orientering, turn, friidrett, svømming, skøyter og langrenn

Gjennom denne innføringen vil målene bli søkt realisert ved at studentene skal:

• Reflektere over likheter og særegenheter ved de ulike idrettslige aktivitetene
• Vise ferdigheter og veiledningsevne i de utvalgte idrettslige aktivitetene
• Utvikle spillvarianter og treningsformer basert på den innsikt arbeidet med de forskjellige idrettslige aktiviteter har gitt dem

Friluftsliv (3 studiepoeng)

Kurset vektlegger basisferdigheter knyttet opp mot ulike naturtyper og årstider. Friluftslivsundervisningen er i hovedsak rettet mot arbeid på mellom- og ungdomstrinn.

• Utvikling av friluftslivet i grunnskolen og fagets plass i L97
• Friluftslivsloven
• Turplanlegging og etterarbeid
• Gruppeprosesser
• Orientering og veivalg
• Ly og leir
• Planter og dyreliv
• Bekledning og utstyr
• Livberging og kameratredning

Basisfag (30 studiepoeng)

Basisfag på Kropp 1+2 vil utgjøre fire emner:         

• Idrett, kultur og samfunn
• Fysisk aktivitet og helse
• Motorisk utvikling og læring
• Trenings- og bevegelseslære

Idrett, kultur og samfunn (9 studiepoeng)

Leik, idrett, dans og friluftsliv er sosiale fenomen i stadig forandring. I dette studiet analyseres forholdet mellom disse kroppskulturer og samfunnet. Det blir lagt vekt på hvordan disse fenomeners historiske og kulturelle variasjon blir utviklet i samspill med samfunnsmessige forhold.

• Idrett, leik, dans og friluftsliv som sosiale og kulturelle fenomen forklares ut fra ulike samfunnsvitenskaplige begrep, perspektiver og teorier
• Idrettens egenart; hvordan idrettens autonomi kommer til uttrykk i bl.a. aktivitet, organisering og anlegg i ulike historiske perioder
• Idrett og andre institusjoner; idrettens forhold til massemedier, politikk og marked, nasjonalt og internasjonalt
• Idrett, fysisk aktivitet og individet; om deltagelse, sosialisering, frafall, kjønnsroller og idoler

Fysisk aktivitet og helse (9 studiepoeng)

Målområdet skal sikre studentene nødvendig teoretisk og praktisk bakgrunn for å forstå sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. I arbeidet skal studentene skaffe seg innsikt i og erfaring med forebyggende helsearbeid og idrett.

Delemner:

Sirkulasjons- og respirasjonssystemet

• Sirkulasjonssystemet
• Respirasjonssystemet
• Temperaturregulering

Helse og livsstil

• Livsstilsykdommer
• Psykisk helse blant barn og unge
• Ergonomi og holdningsarbeid
• Idrettsskader
• Kosthold
• Spiseforstyrrelser og doping

Tilrettelegging av bevegelsesmiljø

• Skolegårder og lekeplasser – hvorfor ble de slik?
• Uteleikeplassen; et sted for leik og læring, utforming og funksjon
• Referanseområde – hva – hvordan – hvorfor
• Nærmiljøanlegg
• Sikkerhetsbestemmelse for leikeplasser og leikeapparater

Motorisk utvikling og læring(6 studiepoeng)

Studentene skal tilegne seg kunnskap om barn og unges vekst og motoriske utvikling. Hvilken betydning bevegelseslæring og mestring av bevegelser har for barn og unges helhetlige utvikling og læring er sentralt i målområdet. Studentene skal også tilegne seg kunnskap og erfaring med å tilrettelegge hensiktsmessige læringsarenaer for fysisk aktivitet

Delemner:

Skjelett- og muskelsystemet;

• Skjelettet og musklene
• Muskelarbeid
• Cellebiologi
• Muskelvev, bindevev og beinvev

Nervesystemets utvikling og funksjon

• Sentralnervesystemet
• Kommunikasjon mellom nerveceller
• Styring og kontroll av kroppsfunksjoner
• Sansene

Motorisk utvikling

• Hva er motorikk?
• Teorier om motorisk utvikling
• Faser i motorisk utvikling
• Kulturelle og sosiale forskjeller i motorisk utvikling
• Måling og testing av motoriske ferdigheter
• Barn med motoriske problemer

Trenings- og bevegelseslære (6 studiepoeng)

Delemner:

Grunnleggende prinsipper for bevegelse:

• Grunnleggende mekanikk
• Mekaniske lover for stillinger og bevegelser
• Organiske prinsipper for bevegelser

Treningslære og grunntrening:

• Utholdenhet
• Styrke
• Bevegelighet
• Hurtighet og spenst
• Treningsplanlegging
• Trening av motoriske ferdigheter

Fagdidaktikk (5 studiepoeng)

Fagdidaktikk omhandler problemstillinger i møtet med fagstudier, pedagogikk og praksisopplæring. Det er vesentlig at studenter, praksisveiledere, faglærere og pedagogikklærere har en felles forståelse av fagdidaktikken og kan samarbeide om mål, målområder og arbeidsformer.

• kroppsøvingsfagets egenart, utvikling og legitimering
• planarbeid
• tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og opplæring
• utviklings- og endringskompetanse
• tilpasset opplæring
• tverrfaglighet

Arbeids- og læringsformer

Studiet vil bli organisert både gjennom teori og praksis, som knyttes tett sammen. Timene gjennomføres sammen med første års studenter i faglærerstudiet.

Studentene vil oppleve ulike organiserings- og arbeidsformer, som de vil finne anvendelige i sitt framtidige arbeide i grunnskolen, men også relatert til studiet. Lærerstyrte og studentstyrte forelesninger og praktiske timer, individuelt arbeid og gruppearbeid vil være vanlige arbeidsformer.

Gjennom problembasert læring skal studentene tilrettelegge læringssituasjoner som skal gjøre dem godt rustet til å undervise i faget. Basisgrupper vil danne utgangspunktet for denne type arbeid.

Studiet vil inneholde fire obligatoriske feltkurs. På høsten arrangeres en sykkeltur i nærmiljøet og en fottur på fjellet, på vinterstid er det et skileikkurs og om våren er det en kanotur. Til alle kursene er det knyttet et gruppearbeide, som må gjennomføres til bestått karakter

Forholdet mellom teori/praksis

Praksis organiseres som ni ganger punktpraksis (2t undervisning + 1t veiledning) på mellomtrinnet i grunnskolen i løpet av 1. semester. Grupper på 4-5 studenter vil utgjøre en praksisgruppe. Hver studentgruppe får en øvingslærer som skal være hovedveileder.

Til arbeidet med praksis hører en loggbok, der studentene skal strukturere og systematisere erfaringer, observasjoner og refleksjoner fra praksis. Hovedhensikten med loggboken er at studentene får muligheter for å utvikle og styrke sin praksisteori.

Studentene skal:

• skaffe seg innsikt i L97, både generell del og fagdel for kroppsøving
• få kjennskap til halvårs-, års- og periodeplaner i kroppsøving, som grunnlag for opplæring i faget
• få erfaring med å utvikle planer for opplæring i faget, alene og sammen med andre
• ha ansvar for gjennomføring av kroppsøvingstimer i skolen
• lære seg å vurdere og begrunne egne prestasjoner i fagpraksisen
• lære seg til å bli reflektert i forhold til skolefaget kroppsøving

utvikle sin praksisteori sammen med praksisveileder, medstudenter og faglærere

Vurderingsformer

Det kreves 80% deltagelse i aktivitetslære, med unntak av feltkursene som er obligatoriske.

Mappevaluering og en individuell muntlig prøve i  idrett, kultur og samfunn, der mappevurderingen teller 40% og den individuelle prøven 60%

3 timers skriftlig eksamen i motorisk utvikling og læring, .

4 timers skriftlig eksamen i fysisk aktivitet og helse

Mappevurdering i trenings- og bevegelseslære.

Standpunktkarakter i idrett

Det gis en karakter for hver evaluering

Alle studenter må bestå livredningstesten for å få fullført studie.

Litteraturliste:

Tittel	Forfatter	Forlag	Utgave	Utgitt år	ISBN	Kapittel / Sider	Kommentar	Type	Obligatorisk
Kroppsøving og idrettsfag gr.studium							Se Litteraturliste.	Bok	Ja

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.