« Tilbake

Tekstil- formgiving TEKST

TEKST

Forkunnskaper

Minimum 60 stp formgiving/kunst og håndverk eller tilsvarende

Læringsmål

I studiet Tekstil - formgiving skal studenten utvide sine kunnskaper og erfaringer innenfor fagområdet, og øves i å se muligheter og sammenhenger i forhold til kreativ skapende aktivitet, opplæring og formidling. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til fordypningsfagets muligheter og verdier der menneske, læring, kultur og miljø står sentralt. Studiet skal stimulere nysgjerrighet, forskertrang og glede, og bygge opp under studentens ansvar for egen læring og for et aktivt studiemiljø.

Gjennom studiet skal studenten

• utvikle kunnskap og erkjennelse innenfor det tekstile fagområdet.
• utvikle formforståelse og uttrykksevne gjennom skapende arbeid.
• øke sine ferdigheter og erfaringer med materiale, redskap, teknikker og arbeidsmåter som er tjenlige innenfor fagområdet.
• utvikle kunnskap og erfaring med hvordan ideer og temaer bearbeides og gis synlig form i konkrete materialer.
• utvikle evnen til å forstå, oppleve og vurdere eget og andres arbeid.
• øke sin kunnskap om kunst og formkultur og utvikle evnen til å handle i forhold til tradisjon og nyskaping innenfor det tekstile fagområdet.
• øke evnen til å planlegge og gjennomføre undervisning tilpasset elever på ulikt nivå.
• tilegne seg kunnskap om og erfaring med faglig utviklingsarbeid.
• tilegne seg kunnskap om og ferdighet i formidling, dokumentasjon og presentasjon.

Organisering

Emnet er organisert i tre delemner, en praksisperiode, en individuell, skriftlig prøve og et avsluttende prosjekt. Delemnene skal dekke ulike områder innen arbeid med tekstil. Delemnene sett som helhet forbereder og kvalifiserer studenten til eksamensdelen av studiet: den individuelle, skriftlige prøven og det avsluttende prosjektet som teller 20 stp.

Delemnene:

1. Materiale, redskap og teknikker, 10 studiepoeng
2. Bruksform, design, produktutvikling, 18 studiepoeng
3. Tekstile uttrykk i bilde, skulptur eller installasjon, 12 studiepoeng

Fagteori og fagdidaktikk med et omfang på 15 studiepoeng er integrert i alle delemnene i studiet.

Den vanligste arbeidsformen er individuelt arbeid på verkstedene parallelt med fagteori. Gruppearbeid som gir erfaring med samarbeid og veiledning av medstudenter i ulike faglige problemstillinger, på mindre seminarer, drøftinger, diskusjoner og felles utstillingsprosjekter, er viktig. Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, ferdighetstrening, forelesninger, diskusjoner og drøftinger. I tillegg til fellesundervisning gis veiledning, individuelt og i grupper. Det praktiske og det teoretiske arbeidet tilsammen danner en helhet i studiet. Bearbeiding og utprøving av erfaringer og ideer fra studiet vil stå sentralt i pedagogisk praksis.

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten.

Felles fagstoff for fordypningsstudiene

Noe fagstoff regnes som felles for alle de ulike fordypningsstudiene. Dette formidles hovedsakelig i seminarer/forelesninger for faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Fagstoffet som blir presentert i disse fellesseminarene kan variere noe fra år til år, jf. pensumlitteraturen.

Annen virksomhet

I tillegg til disse periodene kommer "Åpen dør" og eventuell annen utadrettet virksomhet. Denne skal gi erfaring i å vende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og audiovisuelle framstillinger.

Utstillingsbesøk er en del av studiet. Det er også åpning for kortere ekskursjoner.

Praksisopplæringen

Tre uker av studieåret er avsatt til pedagogisk praksis, som normalt er knyttet til undervisning innenfor formgiving i videregående opplæring, folkehøgskole eller andre pedagogiske miljø for voksne. Studiet er landsdekkende, og den pedagogiske praksisen kan derfor også legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø. Praksisgruppene består av 3-4 studenter. Alle studenter som ikke har eller er i gang med lærerutdanning skal normalt ha ha alternativ praksis.

Studentene skal samarbeide med øvingslærere og faglærere om å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg.

Det skal fremlegges praksisrapport senest en uke etter at praksisperioden er avsluttet. Både det praktiske undervisningsarbeidet og rapporten danner grunnlaget for vurdering av pedagogisk praksis. Praksis er nærmere beskrevet i egen plan for praksis som er utarbeidet for 3-årig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk.

Fagutvalg

Studentene oppnevner sitt eget fagutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan fagutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet.

Innhold

Tekstil er et materiale som har en viktig plass i vår gjenstandskultur. Det bør derfor høre til vår allmenndanning å ha god kjennskap til bruk av dette materialet både i fortid og nåtid. Det praktiske arbeidet med tekstil er bærende i studiet.

Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis. På denne bakgrunn skal studiet gi grunnlag for utvikling og bevisst holdning til fagområdets muligheter og verdier i forhold til individ, skole og samfunn. Kunnskaper, ferdigheter og fortrolighet med skapende prosesser og estetiske, funksjonelle, kommunikative og håndverksmessige kvaliteter vil være sentrale i studiet. På basis av de generelle kunnskaper som grunnstudiet vektlegger, vil kravet til innsikt, begrepskompetanse og kritisk kompetanse øke.

Delemne I: Materiale, redskap og teknikk

Konkretisering av ideer forutsetter kunnskap og ferdigheter på en rekke områder.

I delemnet materiale, redskap og teknikker legges det vekt på materialkunnskap, fagteori og ferdighetstrening i en fagdidaktisk ramme. Det arbeides med de nødvendige redskaper og teknikker for å kunne bearbeide og skape i hovedmaterialet tekstil. Dette delemnet kan være integrert i de andre delemnene i tillegg til at det også blir arbeidet med konsentrert.

Studenten skal kunne:

• vurdere, velge og anvende materialer ut fra kunnskap om deres egenskaper og bruksområder.
• utforske samspillet mellom materialer, redskaper og teknikker i skapende prosesser og produkter.
• beherske tekstile teknikker som for eksempel: søm, strikking, broderi, stofftrykk, toving og plantefarging.
• enkel mønsterkonstruksjon og tilpassing av mønster.
• vedlikehold av tekstiler, redskaper og utstyr.
• holde god orden i verkstedet.
• bedømme vanskelighetsgraden av ulike teknikker for å sikre faglig progresjon i undervisningen.
• bruke IT-programmer som redskap i formgivingsprosessen.

Det vil bli gitt flere mindre oppgaver som knytter gjennomgått fagstoff til praktisk handling.

Delemne 2: Bruksform, design, produktutvikling

Arbeidet med dette delemnet har hovedvekt på det praktisk skapende arbeidet i materialer i en sammenhengende prosess fra ide til ferdig produkt. Studenten arbeider med behovs- og funksjonsanalyse, utvikling, visualisering og dokumentasjon av formgivingsprosesser. Dette delemnet bygger videre på de basiskunnskaper som delemne 1 gir.

Studenten skal kunne:

• analysere egne og andres produkter innenfor fagfeltet.
• øke sin forståelse for tradisjonelle formuttrykk og samtidsuttrykk, både nasjonalt og internasjonalt.
• legge til grunn en vurderende og analyserende holdning i arbeidet med egne produkter.
• ha bevissthet om samspillet mellom materiale, redskap, teknikk og ønsket funksjon og formuttrykk.
• beherske kunnskap om bekledningsstoffer.
• utnytte sin kunnskap om dekor og mønsterbygging.
• dokumentere og benytte sin kunnskap om eldre og nyere tekstiler.
• utvikle sin kreativitet i arbeid med eksperimenterende bruk av materiale og teknikker.
• tilegne seg ferdighet i formidling, dokumentasjon og presentasjon av egne og andres arbeid.

Delemne 3: Tekstile uttrykk i bilde, skulptur eller installasjon

Arbeidet i dette delemnet vil konsentrere seg om en variert og eksperimenterende bruk av tekstilmaterialet i to– og tredimensjonale uttrykk. Kunnskap om tekstilkunstneres uttrykk i fortid og samtid er en del av fagstoffet i dette delemnet.

Studenten skal kunne:

• utforske ulike teksturer/overflater og forstå overflatekvalitetens betydning for uttrykket.
• vise evne til å bygge videre på tidligere erfaringer og utvide sine kunnskaper og ferdigheter gjennom eget arbeid.
• anvende tekstile materialet i ulike uttrykk.
• la seg inspirere av samfunnsmessige problemstillinger og bruke disse i egne arbeidsprosesser.
• presentere eget og andres arbeid i form av utstilling eller andre presentasjonsformer.

Fagdidaktikk

Dette omfatter studium av formgivingsfagenes mål og muligheter og hvordan en kan tilrettelegge undervisning for å oppfylle intensjoner i læreplanene, spesielt i forhold til læring og utvikling hos elever i videregående opplæring.

Studentene skal kunne:

• reflektere over og delta i aktuelle faglig-pedagogiske debatter.
• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsoppgaver i faget generelt og videregående opplæring spesielt.
• forberede seg til å møte elevers lærings- og uttrykksbehov og kunne inspirere og veilede for å utvikle en aktivt søkende arbeidsform hos elevene.
• anvende fagdidaktisk kunnskap og erfaring fra praksisundervisningen som grunnlag for personlig og faglig vekst og til kritisk vurdering og videreutvikling av faget.
• ha oversikt over aktuelle læreplaner og lærebøker brukt i den videregående skole.
• reflektere over pedagogiske konsekvenser av undervisning i fagområdet.
• drøfte og reflektere over verdier som faget kan bidra med i kultur og samfunn.
• drøfte hvordan vårt forhold til gjenstandene rundt oss påvirker vår hverdag.
• analysere og vurdere aktuelle studie og læreplaner.

Forskningsmetodikk

Arbeid med dette fagområdet skal gi kunnskaper og erfaringer om grunnleggende metoder og tilnærmingsmåter for innhenting, utvikling og bearbeiding av viten.

Studentene skal kunne:

• avgrense problemfelt, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale, presentere og vurdere resultater
• gjøre rede for sentrale metoder og tilnæringsmåter for innhenting av viten i faget
• bruke litteratur, databaser, informanter og andre kilder
• se muligheter for fornying og kombinasjon av metoder for forsøks og utviklingsarbeid i faget ut fra fagets egenart

Vurderingsformer

Det skal være en sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av læringen og et middel for den enkelte student både for å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for arbeid med fagområdet i egen skapende virksomhet og i en skolesammenheng. Gjennomgang og vurdering av arbeidsprosesser, skisser, utkast, modeller, produkter og refleksjon vil synliggjøre studentenes innsats og progresjon i studiet og slik gi innsikt i og bevissthet om faglig utvikling og læring.

Vurderingen har bl.a. til hensikt å veilede studentene. Slik veiledning kan for eksempel gjelde arbeidsgangen, resultatet av arbeidet og samarbeidet mellom studentene.

Både studenter og lærere må delta i studievurderingen med sikte på videreutvikling av studiet. Derfor må vurderingen omfatte innhold og organisering av studiet.

Det er en forutsetning for å gå opp til eksamen at alle oppgaver med individuelle krav er levert innen angitt tidsfrist og vurdert til bestått. Undervisningsteamet har ansvar for vurderingen. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om oppgavekrav og frister. Manglende innleveringer og ikke-beståtte krav kan få konsekvenser for studentens fortsatte studium og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal ses i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved høgskolen og jfr. Lov om universiteter og høgskoler § 40 mv.

Eksamen:

Individuell skriftlig prøve, 5-dagers hjemmeoppgave:

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeid av fagteoretisk / fagdidaktisk art med utgangspunkt i et gitt tema. Det stilles krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoff i forhold til tema. Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 sider, bokstavstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Se "Retningslinjer for skriftlige arbeid ved HiT"

Avsluttende prosjekt, 20 stp:

Det settes av intill 12 uker til avsluttende prosjekt. Valg av tema/problemområde er studentens eget i samråd med faglærer. Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning av faglærer, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. Faglærerne fungerer som veiledere gjennom perioden. I dette avsluttende arbeidet legges det vekt på skapende arbeid, bruk av relevant teoristoff, evne til analyse og strukturert arbeid i materialer. Til avsluttende prosjekt stilles det krav til struktur og bruk av enkle vitenskaplige metoder. Prosjektet skal primært knyttes til uttrykk i tekstil og være skolerelatert. Hensikten er å gi studenten erfaring med å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med forskningstilsnitt og muligheten til å fordype seg i en eller flere deler av faget.

Besvarelsen skal bestå av praktisk skapende arbeid i materialer, allsidig dokumentasjon, inkludert en skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving, helhetlig presentert. Det er anledning til å presentere prosjektet gjennom andre teknikker, som for eksempel multimedia, forutsatt at kravet til dokumentasjon er ivaretatt. Studenten skal legge opp et eget pensum, knyttet til prosjektet, på om lag 200 sider.

Vekting:
Individuell skriftlig prøve, 5-dagers hjemmeoppgave	20 %
Avsluttende prosjekt (20stp)	80 %

På vitnemålet føres tittelen på det avsluttende prosjekt. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensum

Se: Pensumlister