Vannressurser, (limnologi og hydrogeologi) 4104

Forkunnskaper

Byggjer på 4002 Naturgeografi og 4101 Generell kjemi.

Læringsmål

Studentane skal med utgangspunkt i vatnet sitt kretsløp, kunne gjere greie for fysiske-, kjemiske- og biologiske prosessar i overflatevatn og grunnvatn. Dei skal og lære om ulike miljøproblem og miljøtiltak knytt til vatn. Emnet skal gi teori om grunnleggjande hydrogeologi. Studentane skal få kunnskap om lokalisering av grunnvasskjelder, infiltrasjon av avlaupsvatn og overvaking av grunnforueining. Dei skal kunne utføre feltundersøkingar av overflate- og grunnvatn, med kjemiske og biologiske analysar av vannforekomstar og tolkingar av data knytt til vannforsyning og resipientbruk.

Organisering

100 timar forelesingar og øvingsoppgåver
Obligatorisk: 2 dagar laboratorieøvingar, 1 dag utferd, 2 feltkurs (5 dagar limnologi og 6 dagar hydrogeologi).

Innhold

Emnet gir eit ferskvassøkologisk grunnlag for forvaltning og utnytting av overflatevatn og grunnvassressursar.
Sentrale tema er:

• Akvatiske økosystem
• Grunnvatn i lausavsetningar og fjell
• Innsjødanning
• Val av vasskilde
• Grunnvasstrøyming
• Vass- og sedimentkjemi
• Tolking av limnologiske data
• Markvatn og infiltrasjon
• Hydrogeologiske felt- og berekningsmetodar
• Stoffomsetjing via mikroorganismar
• Viktige plante- og dyregrupper i ferskvatn
• Forsuring og kalking
• Eutrofiering og restaurering
• Grunnvassmodellering
• Interaksjonar overflatevatn/grunnvatn
• Grunnvassforureining
• Innføring i EU sitt vassdirektiv

Vurderingsformer

Det blir gitt karakterar på tre delprøver: gruppeoppgåve om grunnvatn tel 20%, gruppeoppgåve om tolking av limnologiske data tel 20% og sluttprøve (5 timar) tel 60% av endeleg eksamenskarakter.
For å kunne gå opp til sluttprøva må følgjande vere godkjent/bestått: laboratorieøvingane, feltkursrapport frå kvart av dei to feltkursa, dei to gruppeoppgåvene om grunnvatn og tolking av limnologiske data. Ved fråver frå gruppeoppgåvene kan dei gjennomførast individuelt. 

Pensum