Kunst og håndverk 60KH

Forkunnskaper

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Læringsmål

Kompetansemål, faglig og fagdidaktisk kunnskap

Studentene skal:

• beherske valg og bruk av virkemidler i skapende prosesser med to - og tredimensjonale materialer og uttrykk
• kunne vurdere og reflektere over valg av materiale, teknikk, form og funksjon i problemløsende designprosesser
• kunne redegjøre for hovedretninger og særtrekk i kunst- og formkulturen, både nasjonalt, internasjonalt og flerkulturelt
• utvikle evne til å se kunst og formkultur som kilde til opplevelse, kunnskap og forståelse og kunne bruke kunst og formkultur i skapende prosesser i eget arbeid
• kunne dokumentere og visualisere skapende prosesser gjennom ulike visuelle, digitale, skriftlige og muntlige presentasjonsformer
• ha ferdigheter i organisering og vedlikehold av verktøy og verksteder for praktisk skapende virksomhet
• kunne bruke IKT både som faglig verktøy og virkemiddel i arbeid med kunst og håndverk

Å være lærer i kunst og håndverk, kompetansemål

Studentene skal:

• utvikle kunnskaper om og erfaringer med ulike faglige og pedagogiske virkemidler knyttet til å lede og veilede barn og unge i skapende prosesser i kunst og håndverk
• kunne legge til rette for og lede tilpasset undervisning i kunst og håndverk
• kunne gjøre rede for sammenhengen mellom den praktisk skapende delen av faget og pedagogiske teorier knyttet til barns og unges vekst, utvikling og læring i kunst og håndverk i grunnskolen ut fra gjeldende fagplaner
• kunne bruke de grunnleggende ferdighetene; å kunne lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke IKT i arbeid med kunst og håndverk i skolen
• ha kunnskap om lærings- og erkjennelsesformer knyttet til estetiske læreprosesser og praktisk skapende virksomhet og forståelse for betydningen av skapende arbeid som virkemiddel for å uttrykke, erkjenne og lære
• kunne organisere funksjonelle verksteder for skapende virksomhet i faget, og tilrettelegge for estetiske kvaliteter i det fysiske miljøet
• utvikle kunnskaper om og ferdigheter i formidling av kunst og formkultur
• kunne ivareta det internasjonale, det nasjonale og det flerkulturelle perspektivet i faget i grunnskolen
• utvikle bevisste holdninger til, kunnskaper om og erfaringer med egen lærerolle
• ha innsikt i hovedlinjer i kunsthistorien, fra antikken til vår egen samtidskunst
• skaffe seg innsikt i historisk foranderlig samspill og konfliktlinjer mellom håndverk, kunst, design og massemedia
• ha kunnskap om kunst og formkultur som uttrykk for ideer i tiden og forandringer i kultur og samfunn
• kunne bruke fagterminologi for analyse, tolking og vurdering
• kunne bruke kunst og formkultur i skapende prosesser i eget arbeid og i pedagogisk arbeid med barn og unge

Kompetansemål, samhandling og refleksjon

Studentene skal:

• kunne initiere faglig samhandling, refleksjon og utvikling, og forstå betydningen av den estetiske dimensjonen som læringsfaktor
• kunne forvalte fagets plass som regi- og støttefag i tema eller prosjektarbeid i grupper med ulike personlige og kulturelle forutsetninger
• kunne presentere og formidle ulike to- og tredimensjonale uttrykksformer med utgangspunkt i lokale forutsetninger
• utvikle evne til å se kunst og formkultur som kilde til opplevelse, kunnskap og forståelse
• kunne forstå og formidle verdien av samarbeid med ulike miljøer og personer knyttet til lokal kunst og formkultur
• skaffe seg erfaringer med faglig utviklingsarbeid med vekt på praktisk skapende virksomhet

Innhold

Fagstoffet fra målområdene er organisert i seks delemner. Fagstoff fra de ulike målområdene inngår i større eller mindre grad i alle delemnene. Studieenheten har følgende studiepoengsfordeling:

Delemne 1. Grunnleggende fagdidaktiske og fagteoretiske emner ( 5stp)

Fagdidaktikk omhandler helhetlig arbeid med skolefagets egenart, mål, innhold og verdier. Studentene skal utvikle en grunnleggende evne til fagdidaktisk refleksjon der sammenhengen mellom praktisk skapende arbeid og teoretisk studiearbeid skal stå sentralt. I delemnet inngår utvalgte teoretiske emner fra estetisk filosofi, psykologi, pedagogikk og grunnleggende teoristoff med utgangspunkt i den praktiske delen av studiet. Studentene har ansvar for å tilegne seg de praktiske og fagteoretiske kunnskapene som kreves for å undervise i kunst og håndverk i grunnskolen.

Delemne 2. Bilde (10 stp)

Bilde er en todimensjonal uttrykksform som står sentralt i vår kultur. Visuell bildekompetanse og visuell kommunikasjon er viktig i et samfunn der bilder i stor grad er med på å påvirke oss. Holdninger til bilder har, avhengig av kulturell kontekst, endret seg gjennom tidene. Bildeområdet i dagens kultur og samfunn er omfattende og sammensatt og favner om et mangfold av uttrykk, alt fra kunstbilder, bilder på skjerm og bilder i ulike massemedier. Studentenes eget bildearbeid skal knyttes nært opptil studier og analyse av ulike bildeuttrykk og -sjangre.

Bilde som utgangspunkt for estetiske opplevelser, undring og refleksjon skal vektlegges. Visuelle presentasjonsformer og formidling skal inngå som en naturlig del av alt bildearbeid. Bevisste holdninger til sammenhengen mellom visuelle presentasjonsformer og estetiske kvaliteter i det fysiske miljøet skal stå sentralt. Bruk av ulike utstillinger og bildesamlinger skal inngå i studiearbeidet.

Delemne 3. Skulptur (19 stp)

Skulptur er en tredimensjonal uttrykksform der både volum, rom, masse og tekstur står sentralt. Emnet omfatter alt fra klassisk-historiske, naturalistiske skulpturer på sokkel, til installasjoner og andre tredimensjonale, romlige uttrykksformer i samtiden.

I arbeid med og opplevelse av skulptur spiller form, materialenes egenart, skulpturens flatekarakter, plassering i rom og betrakterens plassering og bevegelse i rommet en sentral rolle. Opplevelse av og bevissthet omkring sammenhengen mellom skulpturelle uttrykk og plassering i rom skal vektlegges i studiearbeidet.

Visuell presentasjon og formidling skal inngå som en naturlig del av alt arbeid med delemnet og sammenhengen mellom visuell presentasjon av skulptur og estetiske kvaliteter i det fysiske miljøet skal stå sentralt. Bruk av ulike utstillinger og samlinger skal vektlegges.

Delemne 4. Bruksform (10 stp)

Mennesker har til alle tider designet funksjonelle redskaper og bruksgjenstander, bygninger og bomiljø utfra ulike behov. I et industrialisert samfunn preget av en masseprodusert gjenstandskultur og kulturnøytrale bosteder og bomiljø er det viktig å utvikle reflekterte holdninger og estetisk bevissthet både til form og funksjon i designprosessen.

Studiearbeidet skal i designprosessen vektlegge skapende arbeid med ulike materialer og teknikker og problemstillinger knyttet til praktiske eller funksjonelle behov. Arbeid med sammenhengen mellom form, materialbruk, teknikk og innhold i uttrykkene skal vektlegges.

Det skal legges vekt på at studentene utvikler kunnskaper om og holdninger til arkitektur og fysisk miljø generelt og til skolebygg og undervisningsareal, både ute og inne, spesielt. Materialbruk, materialbearbeidelse og - sammensetning skal settes i sammenheng med kultur-, gjenbruks-, miljø - og ressursaspektet.

Visuell dokumentasjon, kommunikasjon og formidling skal vektlegges både i forhold til prosess og produkt .

Delemne 5. Kunst og formkultur - historisk overblikk (10stp)

Delemnet omfatter hovedlinjene i europeisk kunst, arkitektur, håndverk og design, fra antikken til samtidskunsten. Det blir lagt vekt på ulike stilperioder og forståelse for de sosialhistoriske drivkreftene som danner bakgrunnen for kunstens ulike uttrykksformer. Framveksten av teknologi og de visuelle massemediers innflytelse på kunsten blir vektlagt. For studentene er det viktig at de reflekterer over sammenhengen mellom kunst og samfunn, kunst og teknologi, kort sagt den sammensatte kontekst kunsten befinner seg i. Det er viktig at studentene utvikler evner til å bruke relevant fagterminologi og analysemetoder til beskrivelse, tolkning og drøfting av kunst og formkultur fra ulike stilperioder, samt knytte dette an til egne erfaringer og selvstendige refleksjoner.

Studentene skal kunne:

• gjøre rede for hovedtrekkene i kunstens historie fra oldtiden og fram til nyere tid
• gjøre rede for hovedtrekkene ved sentrale retninger i det 20. århundres kunst og formkultur
• gjøre rede for utvikling og karakteristiske trekk ved håndverkertradisjoner, folkekunst, kunsthåndverk, kunstindustri, moderne design og industriell masseproduksjon
• kjenne til formuttrykk både i majoritet- og minoritetskulturer og kunne gjøre rede for viktige trekk ved samisk kultur, særlig duodji
• kjenne til arkitektur, byggeskikk og bruksgjenstander som uttrykk for den tid og det samfunn de har blitt til i
• reflektere over kunstens forhold til ideer i tiden, til forandringer i kultur og samfunn, til teknologiske nyvinninger og ellers endringer i kunstens institusjonelle status
• bruke relevant fagterminologi og analysemetoder til beskrivelse, tolking og drøfting av kunst og formkultur fra ulike stilepoker og retninger

Delemne 6: Faglig fordypningsprosjekt (15 stp)

Mot slutten av studiet skal studentene individuelt planlegge og gjennomføre et faglig fordypningsprosjekt. Praktisk skapende arbeid skal særlig vektlegges og relevante fagteoretiske problem skal knyttes til den praktiske delen.

Det faglige fordypningsprosjektet skal gjennomføres metodisk som et FoU - relatert prosjektarbeid og skal ha en didaktisk del rettet mot undervisning i kunst og håndverk i grunnskolen. Det skal utvikles en skriftlig rapport i tilknytning til prosjektet.

Fagteamet på studieenheten har ansvar for å utvikle en mappeoppgave som beskriver avgrensing og konkretisering av felles overordna problemområde, omfang og arbeidskrav. Studentene skal framlegge en presentasjonsmappe med praktisk, teoretisk og fagdidaktisk innhold.

Organisering

Studiet skal være preget av veksling mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og didaktisk refleksjon. I det praktisk skapende arbeidet skal ulike tilnærmingsmåter i spennet mellom intuitive og analytiske arbeidsformer vektlegges.

Å oppsøke ulike utstillinger, samlinger, museer og gallerier skal være en del av den faglige formidlingen og arbeid med ulike former for utstilling og andre visuelle dokumentasjons – og presentasjonsformer skal vektlegges og integreres i alle emner i studiet.

Faglige studieturer på inntil 8 dager i inn - eller utland, og kortere ekskursjoner på inntil 5 dager skal integreres som obligatorisk del av studiearbeidet.

Aktiv deltakelse i og medansvar for ulike felles formidlingsprosjekt, for eksempel " Åpen dør", inngår som en obligatorisk del av studiet.

Erfaring med og forståelse for den faglige betydningen av deltakelse i og medansvar for et aktivt verkstedsmiljø også utenfor den timeplanlagte delen av studiet skal vektlegges. Undervisningen kan ha ulike former og i løpet av studiet får studentene kunnskap om og erfaring med ulike lærings- og formidlingsformer som:

• forelesning
• demonstrasjon
• seminar og kollokviearbeid
• tema og prosjektarbeid
• problemløsning, individuelt og i gruppe
• veiledning og vurdering
• visuelle presentasjoner og formidling

En stor del av studiet har krav om obligatorisk frammøte. Krav til obligatorikk skal tydeliggjøres nærmere i årsplan/ semesterplan/ eller periodeplan. Den enkelte student har ansvar for egen læring. Dette innbærer å holde seg orientert i aktuell pensumslitteratur og å søke og motta faglig veiledning.

Ferdigheter og kunnskaper utvikles i vekselspillet mellom skapende arbeid, fortløpende veiledning, observasjon og teoretiske studier. Det forutsettes at studentene tar initiativ til faglig og didaktisk refleksjon undervegs i studiearbeidet. Betydningen av nærvær, detakelse i og ansvar for et aktivt skapende arbeids - og verkstedsmiljø er en viktig faktor for studieutbyttet.

Arbeidskrav

For fremstilling til eksamen må følgende arbeidskrav være oppfylt:

• Oppgaveperioder/ mappeoppgaver må besvares ut fra gitte kriterier. Det er studentenes ansvar å ferdigstille og framlegge mappene til avtalt tidspunkt.
• Den enkelte student plikter å møte til veiledning og forevise prosessbeskrivelser og diskutere oppgaveløsninger med faglærer undervegs i arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglig veileder kan bli avvist til eksamen.
• Tilfredsstillende deltakelse i vedlikehold og organisering av materialer, utstyr og verksteder.
• Minimum 80% nærvær i de deler av studiet som er definert obligatorisk.
• Godkjent praksis i grunnskolen.

Studieutvalg

Studentene oppnevner sitt eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger også representant til emneutvalg i kunst og formkultur.

Studieutvalget og emneutvalget i kunst og formkultur skal ha minst ett møte pr. semester. Faglærer og klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter, og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studielkoordinator og instituttleder.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom studiets mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til både å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for læreryrket.

Vurderingskriterier

Materialvalg / - bruk / - kunnskap og tekniske løsninger

Bruk av estetiske virkemidler

Sammenheng mellom materialvalg, form, funksjon og/ eller hensikt

Evne til å framstille tanker, ideer, opplevelser og inntrykk på en selvstendig måte

Evne til problemløsing, nytenking og originalitet

Helhetlig inntrykk og kvalitet

Evne til faglig dokumentasjon og formidling

Bruk av aktuelt fagstoff

Fagteoretisk og didaktisk refleksjonsevne

Eksamen

Sluttvurderingen i faget er sammensatt av vurderingsresultatene fra:

Det gis en samlet karakter på vitnemålet. Karakterskalaen er gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Alle eksamendeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensum