Læringsmål
Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksis-erfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon. Ifølge Rammeplanen skal studiet omfatte følgende målområder og delemner:
Faglig og fagdidaktisk kunnskap
Kristendom
Studentene skal
- ha kunnskap om Bibelen – dens tilblivelse, inndeling, hovedinnhold, sentrale fortellinger og litterære uttrykksformer – og Bibelens betydning som kultur- og troskilde
- ha god kunnskap om kristendommens historie og kristenlivet i vår tid: viktige skikkelser, kristne ritualer og høytider, religiøse symboler og lokalt kristenliv knyttet til Den norske kirke og andre kristne trossamfunn.
- kunne gjøre rede for hovedtrekkene i kristen troslære og etikk
Andre religioner og livssyn
Studentene skal
- ha kunnskap om hinduisme, buddhisme, jødedom og islam og kunne drøfte likheter og forskjeller i ulike religiøse tradisjoner.
- ha kunnskap om sekulære livssyn, blant annet livssynshumanismen i Norge
- ha kjennskap til utviklingen av det religiøse livet i verden i dag og ha forståelse for den betydning religion og livssyn har for individet og samfunnet, inkludert kjønns- og likestillingsperspektivet
Etikk og filosofi
Studentene skal
- ha kunnskap om grunnleggende etiske teorier, om etiske verdier i de viktigste religions- og livssynstradisjonene og om den kristne etikken som basis for barnehagens og skolens verdiforankring
- forstå betydningen av religion og livssyn for barns sosialisering, inkludert kjønns- og likestillingsperspektivet
- kjenne til sentrale tenkere og ideer fra vestens filosofihistorie, med særlig vekt på menneskesynet
- ha kunnskap om og kunne drøfte betydningen av ulike menneskerettskonvensjoner, for eksempel verdenserklæringen om menneskerettighetene, FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene, FNs barnekonvensjon og ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater
Å være lærer i KRL
Studentene skal
- ha kunnskap om grunnskolefagets historie, begrunnelse, innhold og formål og det regelverket som gjelder for faget
- være i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere KRL-opplæring på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte
- kunne legge til rette for lokal tilpasning av opplæringen
- kunne gi tilpasset opplæring ut fra elevenes tros- og livssynsgrunnlag
- ha forståelse for oppgaven som verdiformidler i et flerkulturelt samfunn
- kunne benytte IKT som redskap og vurdere bruken av dette redskapet i et etisk perspektiv
Samhandling og refleksjon
Studentene skal
- ha yrkesetisk kompetanse og kunne reflektere over sin rolle som KRL-lærere
- kunne utvikle tillitsforhold og samarbeid med elever og foreldre/foresatte med ulik kulturell og religiøs bakgrunn
- kunne hjelpe hver enkelt elev videre i eksistensielle spørsmål av etisk, religiøs og livssynsmessig art
- kunne drøfte etiske spørsmål på grunnlag av faglig kunnskap og innsikt i elevenes livssituasjon
- kunne bruke faglig og praktisk kompetanse innenfor KRL-faget i dialog og samarbeid med andre fag
Innhold
Det norske samfunnet blir i økende grad sammensatt av grupper som bygger sin identitet på andre tros- og livssynstradisjoner enn den kristne, eller på et ikke-religiøst livssyn. Samtidig utgjør den kristne tro og tradisjon fortsatt en dyp og bred strøm i norsk kultur og historie. Kristne tradisjoner og forestillinger preger samfunnet vårt på mange plan. Det gjelder blant annet høytider og skikker, moral og rett, språk og litteratur, musikk og kunst. Studiet har som mål å gi studentene innsikt i begge disse sidene ved samfunnsutviklingen og sette dette i forhold til skolens og KRL-fagets mål og oppgaver.
KRL-faget er tverrfaglig. Det har røtter i ulike akademiske fagtradisjoner, blant annet kristendomskunnskap, religionsvitenskap, teologi og filosofi, men faget står også i nær forbindelse med en rekke samfunns- og kulturfag. Og faget har viktige estetiske perspektiver.
Lærerstudentene skal utvikle kompetanse i å forstå både norsk kultur og tradisjon og den flerkulturelle virkeligheten. Som det tilsvarende faget i grunnskolen har kristendoms-, religions- og livssynskunnskap i lærerutdanningen en brobyggerfunksjon og skal bidra til å skape økt forståelse, respekt, åpenhet og fredelig sameksistens. Faget skal bygge opp under felles verdier og fremme toleranse og aksept for ulikhet. Vektingen mellom kristendom og andre religioner og livssyn skal være om lag som i læreplanen for grunnskolen.
Valgfrihet i oppgavetema og pensum vil gi rom for fordypning i forhold til studentenes interesser og deres religiøse og kulturelle bakgrunn.
IKT vil være et sentralt redskap i studiet fra starten av og de fleste oppgaver i studiet skal leveres elektronisk.
Organisering
Startnivå for undervisningen
Undervisningen forutsetter at studentene starter på et nivå som tilsvarer avlagt eksamen i faget religion og etikk i videregående skole. Studenter som ikke befinner seg på dette nivået, må selv ta ansvar for å nå et tilsvarende begynnernivå i studiet. Nyere lærebøker i religion og etikk for videregående skole kan brukes i denne forbindelse.
Arbeidsformer
Studiet blir i stor grad organisert omkring arbeid med elektroniske mapper.
Studentene skal som regel levere et mappebidrag eller gjennomføre/bestå en test/prøve ved slutten av hver større undervisningsbolk i studiet. I tilknytning til mappebidragene skal studentene også velge deler av sitt pensum. Se nærmere under punktene om obligatorisk arbeid og pensumslitteratur.
Forelesninger vil gi en grunnleggende innføring i fagstoffet og hjelp til å sette fagstoffet inn i en større faglig sammenheng. Forelesningene vil være konsentrert om de viktigste og vanskeligste deler av fagstoffet. Lærerne vil også etter avtale gi tilbud om forelesninger i stoff som studentene velger å jobbe med i sine mappeoppgaver.
På noe av undervisningen vil det være obligatorisk oppmøte. All praksis-forberedelse og praksisoppsummering vil være obligatorisk. Obligatoriske elementer vil være avmerket på semesterplanene.
Alle studenter må regne med mye selvstudium og selvstendig arbeid i faget. Studiet vil inn-befatte deltagelse i et tverrfaglig prosjekt. Deler av studiet, også utenom prosjektet, vil bli organisert tverrfaglig.
Praksis
Alle studentene skal ha KRL-praksis i løpet av KRl-studiet. Et av mappebidragene skal skrives i tilknytning til praksis.
Obligatorisk arbeid
a. Studentene må delta i de obligatoriske delene av studiet.
b. Studentenes arbeidsmappe skal bestå av ulike bidrag i tilknytning til arbeidet i undervisningsperiodene og praksis. Det er også rom for selvvalgt fordypning.
Antallet mappebidrag vil avhenge av størrelsen på mappebidragene. Krav til mappen er at det må dokumenteres at studenten har fordypet seg innen alle målområder i studiet. Ut fra vektingen i fagplanen må kristendommen har mer vekt enn andre målområder. De ulike mappebidragene kan ha forskjellig karakter og ulikt omfang, men minst et eller to av dem skal ha karakter av faglig fordypning. Et av mappebidragene skal ha tilknytning til studentenes praksis. Ett eller to av mappebidragene skal være gruppebesvarelser. (min. to studenter) Et eller to av mappebidragene skal være tverrfaglig.
Det vil bli gitt en mer detaljert orientering om krav til mappebidragene i starten av studiet.
Tema for studentenes mappebidrag må godkjennes på forhånd av faglærer, og mappen må være godkjent før studentene får gå opp til avsluttende vurdering/eksamen
Vurderingsformer
Studentene skal vurderes fortløpende i studiet og få gruppevis og individuell vurdering og til-bakemelding
Endelig karakter i studiet settes på bakgrunn av følgende:
- Vurdering av et utdrag av mappebidragene, vektes 60% . Det vil bli gitt nærmere orientering om utvalgskriterier og frister for innlevering
- En muntlige prøve/eksamen som tar utgangspunkt i den enkelte students mappeinnleveringer, men som i tillegg vil kunne omhandle temaer fra hele studentens pensum. Vektingen på denne delen vil være 40%
Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.
Pensum
Se pensumliste
