Forkunnskaper
Undervisningen starter på et nivå som tilsvarer avlagt eksamen i faget Religion og etikk i videregående skole. Studenter som ikke befinner seg på dette nivået, må selv ta ansvar for å nå et tilsvarende begynnernivå i studiet. Nyere lærebøker i religion og etikk for videregående skole kan brukes i denne forbindelse. Se forslag bakerst i litteraturlisten.
Læringsmål
Innledning
KRL-faget er tverrfaglig. Det har røtter i ulike akademiske fagtradisjoner, blant annet kristendomskunnskap, religionsvitenskap, teologi og filosofi, men faget står også i nær forbindelse med en rekke samfunns- og kulturfag. Og faget har viktige estetiske perspektiver.
Lærerstudentene skal utvikle kompetanse i å forstå både norsk kultur og tradisjon og den flerkulturelle virkeligheten. Som det tilsvarende faget i grunnskolen har kristendoms-, religions- og livssynskunnskap i lærerutdanningen en brobyggerfunksjon og skal bidra til å skape økt forståelse, respekt, åpenhet og fredelig sameksistens. Faget skal bygge opp under felles verdier og fremme toleranse og aksept for ulikhet. Vektingen mellom kristendom og andre religioner og livssyn skal være om lag som i læreplanen for grunnskolen.
Valgfrihet i tema for de skriftlige oppgavene vil gi rom for fordypning i forhold til studentenes interesser og deres religiøse og kulturelle bakgrunn. Dessuten vil det være mulig å ta 10 ekstra studiepoeng i faget.
Arbeidet med faget skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon.
Målområder
Ut i fra Rammeplanen og høgskolens plassering av profesjonstemaer vil studiet omfatte følgende målområder og delemner:
Faglig kompetanse
Studentene må tilegne seg faglige kunnskaper som gir grunnlag for å undervise i grunnskolens KRL-fag. Ut fra dette ligger de faglige innholdet i studiet nært opp til grunnskolefagets samtidig som studiet går grundigere inn i stoffet. Se nærmere under hovedpunktet Innhold
Fagdidaktisk kompetanse
Studentene skal
- ha kunnskap om grunnskolefagets historie, begrunnelse, innhold og formål og det regelverket som gjelder for faget
- være i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere KRL-opplæring på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte
- kunne legge til rette for lokal tilpasning av opplæringen i møte med lokal kultur og samfunnsmessige endringer
- kunne gi tilpasset opplæring ut fra elevenes tros- og livssynsgrunnlag
- ha forståelse for oppgaven som verdiformidler i et flerkulturelt samfunn
- kunne benytte IKT som redskap og vurdere bruken av dette redskapet som del av undervisningen i skolen i et etisk perspektiv
- ha innsikt i bruk av lesing og skriving som del av KRL-undervisningen
- ha innsikt i hvordan matematikk og statistikk kan brukes som del av KRL-undervisningen
- ha yrkesetisk kompetanse og kunne reflektere muntlig og skriftlig over sin rolle som KRL-lærere
- kunne utvikle tillitsforhold og samarbeid med elever og foreldre/foresatte med ulik kulturell og religiøs bakgrunn
- kunne hjelpe hver enkelt elev videre i eksistensielle spørsmål av etisk, religiøs og livssynsmessig art
- kunne drøfte etiske spørsmål på grunnlag av faglig kunnskap og innsikt i elevenes livssituasjon
- kunne bruke faglig og praktisk kompetanse innenfor KRL-faget i dialog og samarbeid med andre fag
Innhold
Det faglige innholdet i studiet består av tre hovedområder
1. Kristendommen
- kunnskap om Bibelen – dens tilblivelse, inndeling, hovedinnhold, sentrale fortellinger og litterære uttrykksformer – og Bibelens betydning som kultur- og troskilde
- kunnskap om kristendommens historie og kristenlivet i vår tid: viktige skikkelser, kristne ritualer og høytider, religiøse symboler og lokalt kristenliv knyttet til Den norske kirke og andre kristne trossamfunn.
- Kunnskap om hovedtrekkene i kristen troslære og etikk
2. Andre religioner og livssyn
- kunnskap om hinduisme, buddhisme, jødedom og islam og kunne drøfte likheter og forskjeller i ulike religiøse tradisjoner.
- kunnskap om sekulære livssyn, blant annet livssynshumanismen i Norge
- kjennskap til utviklingen av det religiøse livet i verden i dag og forståelse for den betydning religion og livssyn har for individet og samfunnet, inkludert kjønns- og likestillingsperspektivet
3. Etikk og filosofi
- kunnskap om sentrale tenkere og ideer fra vestens filosofihistorie, med særlig vekt på menneskesyn og natursyn
- kjennskap til elementær problemstillinger om vitenskapelig metode og teorier om sannhet og kunnskap
- kunnskap om grunnleggende etiske teorier, om etiske verdier i de viktigste religions- og livssynstradisjonene og om den kristne og humanistiske etikk som basis for barnehagens og skolens verdiforankring
- forståelse for betydningen av religion og livssyn for barns sosialisering, inkludert kjønns- og likestillingsperspektivet
- kunnskap om og refleksjon omkring betydningen av ulike menneskerettskonvensjoner, for eksempel verdenserklæringen om menneskerettighetene, FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene, FNs barnekonvensjon og ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater
Organisering
Studiet blir organisert som et samspill mellom forelesninger, gruppedrøftinger, praktiske oppgaver og skriftlig arbeid. Studentene skal som regel levere et mappebidrag eller gjennomføre/bestå en test/prøve ved slutten av hver større undervisningsbolk i studiet. Forelesninger vil gi en grunnleggende innføring i fagstoffet og hjelp til å sette fagstoffet inn i en større faglig sammenheng. Forelesningene vil være konsentrert om de viktigste og vanskeligste deler av fagstoffet.
Praksis vil være en integrert del av arbeidet med faget slik at det vil bli lagt vekt på et samspill mellom det som skjer i undervisningssituasjonen og studentenes arbeid på praksisskolen
Til deler av undervisningen vil det være obligatorisk oppmøte. Disse timene vil vektlegge praktiske demonstrasjoner og øvinger og samtale og gruppediskusjoner. All praksisforberedelse og praksisoppsummering vil være obligatorisk. Obligatoriske timer vil være avmerket på semesterplanene og studenten signerer med navnetrekk for oppmøte.
Veiledning vil stå sentralt i studiet blant annet i forhold til praksis, skriftlige innleveringer og læringssamtaler
Alle studenter må regne med mye selvstudium og selvstendig arbeid i faget. Studiet vil innbefatte deltagelse i et eller flere tverrfaglige prosjekt. Deler av studiet, også utenom prosjektet, vil bli organisert tverrfaglig.
IKT vil være et sentralt redskap i studiet fra starten av og de fleste skriftlige oppgaver i studiet skal leveres elektronisk.
Vurderingsformer
Studentene skal vurderes fortløpende i studiet og få gruppevis og individuell vurdering og tilbakemelding Studentene må ha fullført de obligatoriske delene av studiet for å få delta i den karaktergivende evalueringen i faget.
Endelig karakter i studiet settes på bakgrunn av følgende:
- Vurdering med karakter av en eller to av oppgavene som er skrevet i løpet av første studieår. Det er en forutsetning av oppgavene er godkjent på forhånd i løpet av studieåret. Utvalget som skal vurderes blir offentliggjort på slutten av vårsemesteret og studentene får 5 dager på å bearbeide oppgaven(e) som skal vurderes. Dette elementet i vurderingen teller 40% av den samlede karakteren i faget.
- En muntlig prøve/eksamen ved slutten av høstsemesteret andre studieår. Prøven går på hele pensum i faget. For å få gå opp til denne prøven må studentene har bestått del 1 av vurderingsgrunnlaget i faget og i tillegg har fått godkjent en skriftlig oppgave som skal leveres i løpet av høstsemesteret 2. studieår. Dette elementet i vurderingen teller 40% av den samlede karakteren i faget.
- Vurdering med karakter av fordypningsoppgaven som skal leveres innen midten av vårsemesteret 2. studieår. Dette elementet i vurderingen teller 20% av den samlede karakteren i faget.
Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.
Det vil også bli gitt anledning til å ta 10 studiepoeng ekstra i faget. Dette krever et pensum til den muntlige prøven som er 50% større enn pensumet for 20 studiepoeng og forutsetter dessuten et noe høyere nivå og omfang på fordypningsoppgaven. Nærmere orientering vil bli gitt ved studiestart.
Pensum
Se pensumliste
