Om utlandsstatistikken for 2004-2005
Dataene er hentet fra Lånekassens database og omfatter bare elever og studenter som har søkt støtte fra Lånekassen.
Videregående utdanning>>
Høyere utdanning>>
Fagretning og land>>
Kjønn og hjemstedsfylke>>
Konvertering>>
Videregående utdanning
Lånekassen gir bare unntaksvis støtte til elever ved videregående skoler utenfor Norden. I Norden gis det støtte som til videregående skole i Norge. I undervisningsåret 2004-05 fikk 1 986 elever støtte til videregående skole i utlandet. Av disse var det 1 059 elever som fikk støtte til utdanning i utlandet som ledd i utdanning ved norsk lærested, enten gjennom et samarbeid mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole, eller gjennom utvekslingsprogram i regi av godkjente utvekslingsorganisasjoner (heretter kalt utvekslingselever). Av de 927 elevene som ikke deltok i noen form for utveksling var det 70 prosent som fikk støtte til videregående utdanning i et nordisk land. Blant utvekslingselevene var USA det mest populære landet foran Storbritannia. Hele 49 prosent av utvekslingselevene var i USA mens 20 prosent var i Storbritannia.
Høyere utdanning
Til sammen var det 20 557 som mottok støtte fra Lånekassen til studier i utlandet i undervisningsåret 2004-05. Av disse var det 13 914 som mottok støtte fra Lånekassen til gradsutdanning i utlandet. Dette er en nedgang på nær 8 prosent i forhold til året før. I tillegg var det 6 643 studenter ved norske læresteder som mottok støtte til delstudium i utlandet som ledd i utdanningen ved norsk lærested (heretter kalt delstudenter). Antall delstudenter økte med 5 prosent i forhold til 2003-04. Sterkest økning i antall norske studenter er det til Kina der antallet er mer enn fordoblet siden forrige undervisningsår. Det er først og fremst delstudenter som reiser til Kina, men også antallet gradsstudenter øker. Blant gradsstudentene var økningen størst i Tsjekkia og Polen. Storbritannia er likevel det studielandet flest velger. Storbritannia var i undervisningsåret 2004-05 det mest populære landet blant gradsstudenter, og nummer to blant delstudenter etter Australia. Antall norske studenter i Australia var i sterk vekst fram til 2002-03. De siste årene har antallet gått ned. Fra 2003-04 til 2004-05 falt antallet studenter i Australia med 20 prosent. Lånekassen gav til og med 1992-93 vanligvis støtte bare til utdanning i Europa, USA og Canada. Fra undervisningsåret 1993-94 ble støtteordningen utvidet til å gjelde alle land. Foreløpig har likevel bare et fåtall søkt seg til land utenfor Europa, USA, Canada og Australia, men andelen er økende.
Fagretning og land
Studentene i utlandet fordeler seg på en rekke fag. I statistikken er noen fag innen samme fagområde slått sammen. Til høyere utdanning i land utenfor Norden kan Lånekassen tildele skolepengestøtte. Støtten gis dels som stipend og dels som lån. Ordningen ble endret fra undervisningsåret 2004-05. Tidligere kunne det blitt gitt støtte til dekning av skolepenger (gebyrstipend) til bestemte fagområder. All skolepengestøtte ble gitt som stipend. Ved innføring av en lånedel i skolepengestøtten har maksimums-beløpet som kan tildeles økt betraktelig.
Medisinutdanning, økonomisk/administrative- og tekniske fag har hatt en sterk posisjon blant fagretningene som studeres i utlandet. Økonomisk/administrative fag er det mest populære fagområdet, tett fulgt av medisin. På grunn av den generelle nedgangen i utlandstudenter det siste året har det blitt færre studenter på de fleste fagene. Spesielt tydelig er nedgangen i økonomisk/administrative fag og journalistikk/mediefag hvor antallet har falt med henholdsvis 19 prosent og 23 prosent. Disse fagene hadde i flere år fram til 2002-03 en økende tilstrømming av studenter. Teknologiske fag får stadig færre studenter. Antallet i 2004-05 er redusert med om lag 16 prosent i forhold til forrige undervisningsår. Kunstfag som er blant de tre største fagene har hatt en nedgang i antallet med nær 10 prosent fra 2003-04. Medisin, arkitektutdanning og humanistiske fag er blant de få fagområder hvor antallet har vist en svak økning siste år. Antallet arkitektstudenter i utlandet vokser fortsatt og økte fra undervisningsåret 2003-04 til 2004-05 med 8 prosent. 67 prosent av norske arkitektstudenter studerer i Danmark. Størst prosentvis økning i antallet har det vært på foto/film med 12 prosent flere studenter enn året før. Årets statistikk viser generelt en økning i flere humanistiske og estetiske fag mens de fleste andre fagområder har fått færre studenter
Kjønn og hjemstedsfylke
Flere av tabellene viser elever og studenter i utlandet fordelt på hjemstedsfylker. Fordelingen viser at det er særlig mange fra Oslo og Akershus som studerer i utlandet. I forhold til befolkningen mellom 15 og 29 år i de to fylkene er det også ekstra mange som studerer i utlandet. Fylkesoversiktene viser imidlertid at andelen fra Oslo og Akershus er relativt mindre når det gjelder delstudenter enn blant dem som tar hele utdanningen i utlandet. Fordelingen av delstudenter i forhold til hjemstedsfylke er mer i samsvar med fordelingen av befolkningen mellom 15 og 29 år enn tilsvarende fordeling for studenter som tar hele utdanningen i utlandet.
60 prosent av elevene og studentene i utlandet er kvinner. Det er tilnærmet samme andel kvinner som blant Lånekassens kunder som studerer i Norge. Hele 67 prosent av de som tar et delstudium i utlandet er kvinner, mens andelen kvinner som tar hele utdanningen i utlandet er 57 prosent.
Konvertering
Fra undervisningsåret 2002-03 ble det innført en ordning der deler av utdanningsstipendet ble utbetalt som lån. Fra undervisningsåret 2004-05 gjelder dette hele utdanningsstipendet. Dette lånet kan senere bli omgjort til stipend etter bestått eksamen, den såkalte konverteringsordningen. Hvor mye av lånet som blir konvertert til stipend avhenger av hvor mange vekttall/studiepoeng studentene tar i løpet av et semester, men det er maksimalt 40 prosent av basisstøtten som blir konvertert fra lån til stipend. For utenlandsstudenter vil konverteringen i de fleste tilfeller først skje når de har fullført hele graden eller utdanningen. Dette medfører at det kan gå lang tid fra studenten består eksamen til konverteringen finner sted. Per i dag er det kun en liten del av støtten knyttet til eksamener avlagt i undervisningsåret 2004-05, som er konvertert. Derfor vil statistikkene vise et for høyt tall for tildelt lån og et for lavt tall for tildelt stipend. Disse tallene vil endre seg etter hvert som konverteringene finner sted. Dette innebærer videre at totaltallene for tildelt lån og stipend ikke er direkte sammenlignbare med tall for tidligere år. For undervisningsåret 2004-05 anslår vi at om lag 380 mill kroner av støtten gitt til utdanning i utlandet i undervisningsåret vil kunne bli konvertert fra lån til stipend når alle eksamener er avlagt.