Femte del. Misligholdte lån som er permanent overført til Statens innkrevingssentral i 2006
Kapittel 30 Lån som er permanent overført til Statens innkrevingssentral og gjeldsordningsloven
§ 30-1 Hovedregel
Lån som er permanent overført til Statens innkrevingssentral, er omfattet av vilkårene i lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) av 17. juli 1992. Utdanningsgjeld til staten skal behandles på linje med annen gjeld som har tilsvarende sikringsgrad.
§ 30-2 Gjeldssanering
Statens innkrevingssentral kan gå inn i forhandlinger om gjeldssanering etter denne loven når namsretten har åpnet gjeldsforhandlinger.
§ 30-3 Betalingsutsettelse
Når namsretten har åpnet gjeldsforhandlinger, skal låntakeren ha betalingsutsettelse etter § 3-4 i gjeldsordningsloven.
§ 30-4 Ettergivelse av restgjeld
Etter at en gjeldsordningsperiode som er hjemlet i gjeldsordningsloven er fullført i samsvar med en avtalt frivillig gjeldsordning eller en rettsavgjørelse om tvungen gjeldsordning, kan restgjelden bli ettergitt helt eller delvis.
Kapittel 31 Utenrettslig gjeldsordning for lån som er overført permanent til Statens innkrevingssentral
§ 31-1 Statens innkrevingssentrals deltakelse i utenrettslig gjeldsordning
Når Lånekassen har overført fordringen permanent til Statens innkrevingssentral, kan denne delta i gjeldsordninger utenfor gjeldsordningsloven, jf. lov 03.06.2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven), § 14.
§ 31-2 Forespørsel om utenrettslig gjeldsordning
En forespørsel om gjeldsordning utenfor gjeldsordningsloven blir regnet som framsatt når skyldneren eller medhjelperen hans har sendt et grunngitt forslag til Statens innkrevingssentral. Forespørselen skal inneholde opplysninger om inntekten, formuen, gjelden og levekostnadene til skyldneren og opplysninger om ektefelle, samboer, antall barn og annet som kan være viktig for saken. Reglene i gjeldsordningsloven gjelder som utfyllende regelverk.
§ 31-3 Hensyn til sannsynlige endringer i økonomisk situasjon og betalingsevne
Innenfor gjeldsordningsperioden skal det bli tatt hensyn til sannsynlige endringer, blant annet endringer i gjeld, inntekt, utdanning og omsorgsplikter. Tilsvarende skal det tas hensyn til om skyldneren er arbeidsufør eller langvarig syk, eller om det finnes andre omstendigheter som det er grunn til å regne med kan påvirke betalingsevnen.
§ 31-4 Ettergivelse av restgjeld
Etter at en utenrettslig gjeldsordningsperiode er fullført i samsvar med den gjeldsordningen som er avtalt, kan restgjelden bli ettergitt helt eller delvis.
Kapittel 32 Betalingsvilkår for lån som er overført permanent til Statens innkrevingssentral
§ 32-1 Rentevilkår
Fordringer som blir permanent overførte til Statens innkrevingssentral, får lagt til renter etter den rentesatsen som blir fastsatt for lån i Lånekassen. Se § 2-1. Lån i Lånekassen blir forrentet etter renten på statskasseveksler som har fra null til tre måneder igjen til innløsing. I tillegg kommer en prosent p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap. Renten blir fastsatt for hvert kvartal av Lånekassen. Mellom observasjons- og virkningsperioden er det et kvartal. Renten blir belastet på etterskudd den siste datoen i hver måned. Det blir regnet en prosent høyere rente enn ordinært av hele lånet fra den datoen fordringen er overført.
§ 32-2 Rentesrente
Det blir regnet rentesrente med den rentesatsen som gjelder. I 2006 blir renter som ikke er betalt, satt rentebærende 15. mai og 15. november. For låntakere som har lån fra før 1. juli 1985, blir det ikke regnet renter av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar 1990.
§ 32-3 Prioriteringsrekkefølge ved innbetaling
En innbetaling dekker i denne rekkefølgen: inkassoomkostninger, gebyr, renter og lån.
§ 32-4 Statens innkrevingssentrals myndighetsutøvelse
For Statens innkrevingssentral gjelder lov om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring, blant annet gjelder saksbehandlings- og klagereglene i loven.
Statens innkrevingssentral kan inngå frivillige betalingsordninger.
§ 32-5 Ettergivelse ved manglende betalingsevne
Manglende betalingsevne, for eksempel fordi låntakeren har blitt ufør, kan være grunnlag for ettergivelse dersom låntakeren ikke har tilstrekkelig til livsopphold til seg selv og sin husstand etter kapittel 2 i dekningsloven.
§ 32-6 Ettergivelse ved død
Dør låntakeren, blir gjelden ettergitt.