Annen del. Rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse
Kapittel 11 Rentefritak under utdanning
§ 11-1 Vilkår for rett til rentefritak etter bestått fulltidsutdanning
En låntaker som har bestått fulltidsutdanning og dokumenterer å ha hatt rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del og fjerde del, har rett til rentefritak i så lang tid som det kunne ha blitt gitt støtte.
En låntaker som tar utdanning uten å søke om støtte, må søke om rentefritak innen foreldelsesfristen i § 13-2.
§ 11-2 Vilkår for rett til rentefritak etter bestått deltidsutdanning
En låntaker som har bestått deltidsutdanning, og som dokumenterer å ha hatt rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom låntakeren har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se § 12-7. Inntektsgrensen blir hevet med kr 10 240 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år.
Låntakeren må søke om rentefritak innen foreldelsesfristen i § 13-2.
§ 11-3 Rett til rentefritak på grunn av tillitsverv
En låntaker som har tillitsverv på fulltid i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom tillitsvervet varer i minst tre måneder sammenhengende, og låntakeren har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se § 12-7. Inntektsgrensen blir hevet med kr 10 240 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år.
Rentefritak på grunn av tillitsverv kan gis i inntil tolv måneder.
§ 11-4 Rett til rentefritak ved permisjon eller ved deltakelse i EU’s program for livslang læring (LLP)
En låntaker som har permisjon fra studiet og får studentstipend, eller en låntaker som deltar i ett av EU sine program for livslang læring (LLP) i en periode som varer i minst tre måneder, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom låntaker har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se § 12-7. Inntektsgrensen blir hevet med kr 10 240 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år.
Kapittel 12 Rentefritak av sosiale og økonomiske årsaker
§ 12-1 Rett til rentefritak av sosiale og økonomiske årsaker
En låntaker som oppfyller ett av kravene i bokstav a-d nedenfor og som samtidig har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen i § 12-7, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden. Inntektsgrensen blir hevet med kr 10 240 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Låntakeren må dokumentere grunnlaget for søknaden om rentefritak, se § 12-6.
a) Forhold knyttet til sykdom og arbeidsledighet
Låntaker som dokumenterer
1) sykdom,
2) medisinsk rehabilitering,
3) yrkesrettet attføring,
4) tidsbegrenset uførestønad eller
5) registrert arbeidsledighet.
Det er en forutsetning at forholdet varer i minst tre måneder sammenhengende.
b) Verneplikt eller elev ved militær skole
Låntaker som avtjener militær eller sivil verneplikt i Norge, låntaker som er elev ved en militær skole og borgere fra EØS-land som avtjener verneplikt i hjemlandet.
Det er en forutsetning at forholdet varer i minst tre måneder sammenhengende.
c) Fødsel eller adopsjon
Låntaker som dokumenterer fødsel og omsorg etter fødsel. Den av foreldrene som har omsorgen for barnet, får rentefritak i inntil tolv måneder fra fødselen. Ved adopsjon av barn under ti år gis det rentefritak etter samme regler i inntil tolv måneder fra adopsjonsdato. I perioder der foreldrene deler omsorgen, kan rentefritaket bli delt.
d) Omsorgsarbeid
Låntaker som har omsorgsarbeid som varer i minst tre måneder sammenhengende. Som omsorgsarbeid regnes omsorg for barn under ti år eller omsorg for uføre, funksjonshemmede eller eldre med stort pleiebehov i den nærmeste familien. Se likevel § 12-5. Som barn under ti år regnes også barn som fyller ti år i løpet av 2008.
§ 12-2 Rett til rentefritak ved økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven
En låntaker som dokumenterer at han eller hun i minst tre måneder sammenhengende ikke har hatt annen inntekt enn økonomisk stønad etter § 5‑1 i sosialtjenesteloven har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom person- og kapitalinntekt er innenfor grensene i tabellen, se § 12-7. Inntektsgrensen blir hevet med kr 10 240 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år.
Rentefritak etter dette punktet kan gis for inntil tre år til sammen.
§ 12-3 Rett til rentefritak ved fulltidsarbeid og lav bruttoinntekt
En låntaker som dokumenterer å ha hatt sammenhengende fulltidsarbeid i en periode på tolv måneder eller lenger, har rett til rentefritak når gjennomsnittlig månedlig bruttoinntekt er kr 11 190 eller lavere. I tillegg må person- og kapitalinntekten ikke overstige grensene i tabellen, se § 12-7. Inntektsgrensen blir hevet med kr 10 240 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Se likevel § 12-5.
Rentefritak etter dette punktet kan gis for inntil tre år til sammen.
§ 12-4 Rett til rentefritak ved soning og lav bruttoinntekt
En låntaker som dokumenterer å ha sonet i fengsel eller sikringsanstalt i tolv måneder sammenhengende eller lenger, har rett til rentefritak når gjennomsnittlig månedlig bruttoinntekt er lavere enn kr 11 190. I tillegg må person- og kapitalinntekten ikke overstige grensene i tabellen, se § 12-7. Inntektsgrensen blir hevet med kr 10 240 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Se likevel § 12-5.
§ 12-5 Behovsprøving av rentefritak mot ektefelle, partner eller samboers inntekt
Rentefritak etter § 12-1 d, § 12-3 og § 12-4, behovsprøves mot inntekten til låntakerens ektefelle, eller partner, eller samboer som låntakeren har felles barn med.
Rentefritak gis bare til den som selv har inntekt under grensen. Det er en forutsetning at den samlede person- og kapitalinntekten per år er lavere enn kr 377 520. Grensen heves med kr 20 480 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år.
§ 12-6 Krav til dokumentasjon
Både årsak og inntekt skal dokumenteres for den perioden det blir søkt rentefritak for. Lånekassen innhenter dokumentasjon på person- og kapitalinntekt i Norge direkte fra skatteetaten. For rentefritak på grunn av fulltidsarbeid og lav bruttoinntekt eller ved soning og lav bruttoinntekt må låntaker selv sende inn dokumentasjon på månedlig bruttoinntekt. I tillegg innhenter Lånekassen dokumentasjon på person- og kapitalinntekt fra skatteetaten.
Med person- og kapitalinntekt menes summen av inntekter, slik den fremkommer i skattelikningen for det enkelte likningsår.
§ 12-7 Tabell for inntektsgrenser ved rentefritak
| Antall måneder med rett til rentefritak |
Inntekt per år |
| 1 |
230 661 |
| 2 |
226 842 |
| 3 |
223 033 |
| 4 |
219 223 |
| 5 |
215 414 |
| 6 |
211 604 |
| 7 |
207 795 |
| 8 |
203 986 |
| 9 |
200 176 |
| 10 |
196 367 |
| 11 |
192 557 |
| 12 |
188 748 |
Kapittel 13 Generelt om rentefritak
§ 13-1 Rentefritak gis på etterskudd
Rentefritak gis på etterskudd og for hele måneder.
§ 13-2 Foreldelse av rentefritak
Krav om rentefritak som gjelder forhold før 1. januar 2005, er foreldet. Det kan gjøres unntak fra foreldelsesfristen dersom det er særlige forhold som gjør at søknadsfristen ikke kan bli holdt.
Kapittel 14 Betalingsutsettelse
§ 14-1 Betalingsutsettelse av terminbeløp
Det kan gis utsettelse med betaling av hele terminbeløp i inntil tre år, eller inntil seks år ved utsettelse av halve terminbeløp, se likevel kapittel 17 og kapittel 4.
Betalingsutsettelse kan ikke gis dersom det fører til at de framtidige terminbeløpene blir 1,5 ganger større enn det opprinnelige terminbeløpet, se kapittel 4.
§ 14-2 Betalingsutsettelse av en termin
Det kan unntaksvis gis betalingsutsettelse for en termin, slik at to terminbeløp blir betalt ved neste forfall.
§ 14-3 Rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene ved rentefritak
En låntaker som oppfyller kravene til rentefritak, har rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene i den samme perioden, se likevel kapittel 4. Hvis det er sannsynlig at låntakeren vil få innvilget søknad om rentefritak, kan det gis betalingsutsettelse selv om likningen for den aktuelle perioden ikke foreligger.
Kapittel 15 Ettergivelse
§ 15-1 Rett til ettergivelse ved varig uførhet
Blir låntakeren minst 50 prosent ufør og får varig uførepensjon fra folketrygden eller tilsvarende pensjonsordning i utlandet, har låntakeren rett til ettergivelse av hele gjelden når person- eller kapitalinntekten er kr 188 751 eller lavere. Når person- og kapitalinntekten er mellom kr 188 751 og kr 284 760 har låntakeren rett til nedskriving av gjelden og nedsettelse av terminbeløpet, se tabellen nedenfor. Grensene blir hevet med kr 10 240 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år.
All pensjon og inntekt må dokumenteres, og fødselsattest må sendes inn for eventuelle barn under 16 år som låntakeren forsørger.
| Person- og kapitalinntekt per år |
Ny gjeld |
Nytt terminbeløp |
| kr 188 751 – 212 690 |
kr 43 900 |
kr 1 410 |
| kr 212 691 – 235 870 |
kr 51 200 |
kr 1 690 |
| kr 235 871 – 260 320 |
kr 58 600 |
kr 2 000 |
| kr 260 321 – 284 760 |
kr 65 900 |
kr 2 270 |
§ 15-2 Ettergivelse ved lang tids arbeidsuførhet
En låntaker som har vært helt arbeidsufør i minst seks år på grunn av sykdom, kan få ettergitt og nedskrevet gjelden etter de samme inntektsgrensene som i § 15-1. Det er en forutsetning at låntakeren i løpet av perioden ikke har vært under medisinsk rehabilitering eller yrkesrettet attføring.
§ 15-3 Opphevelse av vedtak om ettergivelse ved ny støtte fra Lånekassen
Dersom låntakeren får ny støtte fra Lånekassen etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, blir vedtaket om ettergivelse opphevet. Ettergitte renter blir ikke reaktivert. Er vedtaket om ettergivelse gjort for mer enn ti år siden, blir det ikke opphevet.
§ 15-4 Avslag på søknad om ettergivelse
Lånekassen kan avslå søknad om ettergivelse av støtte som låntakeren har hevet uten å ha rett til det.
§ 15-5 Ettergivelse ved alderspensjon
Dersom låntakeren får alderspensjon fra folketrygden eller tilsvarende pensjonsordning i utlandet, kan gjelden i særlige tilfelle bli ettergitt helt eller delvis.
At låntakeren har fylt 65 år eller har betalt ned på lånet i 20 år, gir ikke alene grunnlag for ettergivelse av gjeld.
Kapittel 16 Opplysningsplikt
§ 16-1 Låntakers opplysningsplikt
Låntakeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger til Lånekassen og gi melding om endringer i forhold til det som ble opplyst i søknaden.
§ 16-2 Adresseendring må meldes
Låntakeren plikter snarest mulig å melde adresseendring til Lånekassen eller til Folkeregisteret. Låntakere som er bosatt i utlandet, må melde adresseendring direkte til Lånekassen.
Kapittel 17 Mislighold av betalingsforpliktelser og brutt opplysningsplikt
§ 17-1 Tap av rett til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse ved brutt opplysningsplikt
Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten og av den grunn har fått eller forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som forskrift om tildeling av utdanningsstøtte ikke gir rett til, kan låntakeren miste retten til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse.
Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten og av den grunn har fått rentefritak eller ettergivelse som forskriften ikke gir rett til, kan låntakeren miste retten til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse.
§ 17-2 Tap av rett til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse ved mislighold av betalingsforpliktelser
Dersom en låntaker misligholder sine betalingsforpliktelser, kan låntakeren miste retten til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse.
§ 17-3 Avslag på søknad om støtte til ny utdanning ved mislighold av betalingsforpliktelser
Dersom en låntaker har misligholdt sine betalingsforpliktelser, kan Lånekassen gi avslag på søknad om støtte til ny utdanning etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte.