I 2007 skal Statoil være i stand til å pumpe gass fra Melkøya inn i de første tankskipene.

Statoil

Utenfor Hammerfest bygges Europas første produksjonsanlegg for flytende naturgass. I 2007 skal Statoil være i stand til å pumpe gassen fra Melkøya inn i de første tankskipene som skal ta med gass til USA og Europa.

Anlegget er blitt et utstillingsvindu for norsk industriutvikling og flere europeiske utenriksministere har gjestet anlegget. Også utenriksminister Jonas Gahr Støre peker på potensialet som ligger i anlegget.

- Melkøya og Barentshavet er Norges Nokia. Her skal vi ha størst kunnskap, være fremst i utviklingen og stille størst krav, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i et intervju med Aftenposten 18. april i år.

Trang fødsel
Naturgassen på Snøhvitfeltet har ligget urørt i mer enn 20 år etter at den ble oppdaget. Snøhvit utløste ingen eventyrstemning da hun ble funnet på Tromsø-flaket i 1981. Og mange trodde at det aldri kunne bli butikk ut av gass som befant seg så langt fra kundene.

Rørledninger til det europeiske markedet var ikke noe alternativ: Så det fantes bare èn mulighet for å gjøre feltet lønnsomt: Å kjøle ned gassen til flytende og komprimert form.

NTNU som jordmor
En av dem som får æren for Snøhvit, er professor Einar Brendeng ved NTNU. Tidligere Statoilsjef Olav Fjell har uttalt at uten Brendengs framsynthet og visjoner i 1984, og det harde forskningsarbeidet i de påfølgende årene, ville Snøhvit-utbyggingen neppe vært en realitet i dag.

Einar Brendeng, som omtales som Snøhvits bestefar, innså tidlig på 70-tallet at teknologi for nedkjøling av naturgass til flytende form (LNG) ville bli viktig for at norsk gass kunne nå det internasjonale gassmarkedet.

Knekket kodene
I 1984 inngikk Brendeng en avtale med Statoil om utvikling av LNG-teknologi for det som den gang ble kalt Askeladden, men som i dag er kjent som Snøhvit. Et amerikansk selskap hadde på den tiden nærmest verdensmonopol på leveranse av de store spiralrørvarmevekslerne, noe som var avgjørende for LNG-teknologien. Prisen var imidlertid for høy til at dette kunne kjøpes av andre.

Brendeng og co. startet derfor arbeidet med å knekke kodene og utvikle norskeid teknologi på området. Forskningen resulterte i tolv doktorgrader, og i at Statoils fikk eierskap til teknologi for produksjon av spiralrørvarmevekslere. På denne måten ble monopolet brutt, og det ble konkurranse om LNG-teknologi. Dette førte igjen til at Snøhvitfeltet blir bygget ut med norskeid teknologi.