
Til de tradisjonelle samiske draktene hører det luer. Slik koftene er stedstypiske, er også luene det. Det er ofte stor forskjell på kvinne- og mannsluer. Menn i det nordsamiske området bruker oftest stjerneluen eller firevindsluen. Vinters tid har denne luen dunpute eller reinshår som isolasjon, og da står spissene opp i en stjerneform. Kvinnene bruker skinnluer av reinkalv. Sommers tid bruker kvinnene gjerne luer av rødt klede pyntet med bånd. I tidligere tider var hornluen, en kvinnelue. Den fikk en høyreist form ved hjelp av et hult horn av tre. I Kautokeino gikk ut av bruk på midten av 1800-tallet, mens den i Karasjok og lenger øst var vanlig mye lenger.
Lulesamiske luer har en forholdsvis enkel form. I Vitenskapsmuseets samlinger er disse fra Tysfjordområdet. Her er luene for både barn og voksne nesten like. De er sydd sammen av fem kiler av blått ullstoff festet til en bred kant. En liten knopp av sammenrullet ullfilt er festet der kilene møtes. Den eneste pynten er en rad av tinntråd. De sørsamiske luene er også satt sammen av kiler, og de er høyere enn de lulesamiske. Kvinner bruker røde luer, menn blå, ofte med kontrastfargede biser imellom kilene. Mannsluen kan ha oppbrett, skjerm og dusk. Også samiske votter har tradisjonelle mønster og er preget av lokal fargebruk.
Mesteparten av den samiske samlingen ved Vitenskapsmuseets er innkjøpt av Bertrand M. Nilsen. Han var reisesekretær i Norsk samemisjon fra 1897.
Av: Aud Beverfjord og Britt Eli Thingstad,
NTNU Vitenskapsmuseet.
Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.
Staslue fra Kautokeino – en brudgomslue. Rikt dekorert med skinn og fargede bånd.