• Staslue fra Kautokeino – en brudgomslue. Rikt dekorert med skinn og fargede bånd. Staslue fra Kautokeino – en brudgomslue. Rikt dekorert med skinn og fargede bånd. 
  • 2. Kvinne- og barnelue fra Kautokeino. Her er det vanlig å pynte luene med bånd i forskjellige farger.

    Kvinne- og barnelue fra Kautokeino. Her er det vanlig å pynte luene med bånd i forskjellige farger.

  • 3. Sommer- og vinterlue fra Karasjok for menn. Vinterluen har beverpels rundt kanten.

    Sommer- og vinterlue fra Karasjok for menn. Vinterluen har beverpels rundt kanten.

  • 4. Hornlue fra Nesseby. Karakteristisk for denne luetypen er trehornet. Selv om hornet var hult, må luen likevel ha vært ganske tung og upraktisk i bruk. Men luen gikk trolig ut av bruk av religiøse årsaker. Predikantene hevdet at djevelen hadde bolig i det hule hornet.

    Hornlue fra Nesseby. Karakteristisk for denne luetypen er trehornet. Selv om hornet var hult, må luen likevel ha vært ganske tung og upraktisk i bruk. Men luen gikk trolig ut av bruk av religiøse årsaker. Predikantene hevdet at djevelen hadde bolig i det hule hornet.

  • 5. Kvinne- og pikeluer fra Tysfjord. Under tinntrådraden er det på kvinneluene lagt en rød filtstrimmel.

    Kvinne- og pikeluer fra Tysfjord. Under tinntrådraden er det på kvinneluene lagt en rød filtstrimmel.

  • 6. Sørsamisk kvinnelue laget av Aina Wollan til en utstilling på Vitenskapsmuseet. Den viser at samiske håndverkstradisjoner fortsatt er levende.

    Sørsamisk kvinnelue laget av Aina Wollan til en utstilling på Vitenskapsmuseet. Den viser at samiske håndverkstradisjoner fortsatt er levende.

  • 7. Kvinnevotter fra Karasjok er uten dekor, mens mannsvottene fra Kautokeino er pyntet med rødt stoff og lisser.

    Kvinnevotter fra Karasjok er uten dekor, mens mannsvottene fra Kautokeino er pyntet med rødt stoff og lisser.

  • 8. Strikkevotter fra Lebesby. Tradisjonelt brukes det ulike mønster og farger i de enkelte områder.

    Strikkevotter fra Lebesby. Tradisjonelt brukes det ulike mønster og farger i de enkelte områder. 

  • Votter fra Tysfjord laget av garvet skinn.

    Votter fra Tysfjord laget av garvet skinn.

Logobilde - luer og votter

Til de tradisjonelle samiske draktene hører det luer. Slik koftene er stedstypiske, er også luene det. Det er ofte stor forskjell på kvinne- og mannsluer. Menn i det nordsamiske området bruker oftest stjerneluen eller firevindsluen. Vinters tid har denne luen dunpute eller reinshår som isolasjon, og da står spissene opp i en stjerneform. Kvinnene bruker skinnluer av reinkalv. Sommers tid bruker kvinnene gjerne luer av rødt klede pyntet med bånd. I tidligere tider var hornluen, en kvinnelue. Den fikk en høyreist form ved hjelp av et hult horn av tre. I Kautokeino gikk ut av bruk på midten av 1800-tallet, mens den i Karasjok og lenger øst var vanlig mye lenger.

Lulesamiske luer har en forholdsvis enkel form. I Vitenskapsmuseets samlinger er disse fra Tysfjordområdet. Her er luene for både barn og voksne nesten like. De er sydd sammen av fem kiler av blått ullstoff festet til en bred kant. En liten knopp av sammenrullet ullfilt er festet der kilene møtes. Den eneste pynten er en rad av tinntråd. De sørsamiske luene er også satt sammen av kiler, og de er høyere enn de lulesamiske. Kvinner bruker røde luer, menn blå, ofte med kontrastfargede biser imellom kilene. Mannsluen kan ha oppbrett, skjerm og dusk. Også samiske votter har tradisjonelle mønster og er preget av lokal fargebruk.

Mesteparten av den samiske samlingen ved Vitenskapsmuseets er innkjøpt av Bertrand M. Nilsen. Han var reisesekretær i Norsk samemisjon fra 1897.

 

Av: Aud Beverfjord og Britt Eli Thingstad,
NTNU Vitenskapsmuseet.
Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.