Olstadvikingens grav
På Mannsfjellet i Skaun, med utsikt over Trondheimsfjorden helt ut til Austrått, sørget etterlatte slektninger for at en mann fikk ei grav slik skikken var en gang rundt år 950 e.Kr.
Fra Austerveg til Skaun
Mannen ble lagt i grava med et utstyr som skulle vise hvem han var og hva han hadde fått til i livet sitt. Sverd, pilspiss og skjold viser at mannens sosiale stilling var knyttet til krigføring. To arabiske dirhemer av sølv og en håndfull små kuler av halvedelsteinen agat, alt i en liten skinnpung, viser at eventyrlyst, handel og krig kan ha bragt ham fra Skaun og langt inn i dagens Russland eller lenger - og tilbake til Skaun.
Metalldetektorsøk
Grava lå urørt helt til toppen av Mannsfjellet ble dyrka opp og pløyd. Plogen har ødelagt noe. Men det som var igjen ble funnet av en lokal entusiast med metallsøker. Olstad-vikingens grav ble gravd ut i oktober 2014. Nå kan vi presentere gjenstander fra grava og noen av de første resultatene fra undersøkelsen.
Gjenstandende i monteren
1. Øksehode
Øksa var en del av Olstadvikingens våpenutstyr. Den var pløyd opp av grava og lå rett under grastorva da den ble funnet med metalldetektor.
2. Sverd
Sverdet var Olstadvikingens hovedvåpen. Røntgenundersøkelser viser at det har en inskripsjon på klingen. Vi har ikke klart å tyde inskripsjonen ennå. Slike inskripsjoner finnes på en del sverdklinger av høy kvalitet fra vikingtid. Kanskje var klingen importert fra kontinentet. Grepets utforming gjør at vi kan datere sverdet til tida rundt 950 e. Kr.
3. Skjoldbule
Skjoldbulen er den eneste delen av skjoldet som var av jern. Selve skjoldbrettet var av tre og har gått i oppløsning. Skjoldbulen skulle beskytte hånda til den som holdt skjoldet. Olstadvikingens skjoldbule har merke etter et hugg – med øks eller sverd. Huggmerket viser at denne skjoldbulen tjente formålet sitt.
I en nå forsvunnet skinnpose i skjoldbulen:
4. Mynter
Begge dirhemene er av sølv. De ble slått under samanidene som rådde over deler av dagens Iran, Afghanistan, Usbekistan og Tadjikistan, med sete i Bukhara. Dirhemene stammer fra den 4. samanidiske emiren Nasr II ibn Ahmad (913 – 942 e.Kr.). Den hele dirhemen er preget i pregestedet al Shash (Tashkent) i dagens Usbekistan. Begge kan dateres til ca. 930 e. Kr.
5. Vektlodd
Vektloddet er av jern.
6. Kuler av agat og bein
Til sammen lå det 11 ujevne kuler av omtrent samme størrelse i skinnposen i skjoldbulen. Ni av kulene er av agat, mens to er av bein eller horn. Agat er en halvedelstein som ikke er utvunnet som smykkestein i forhistorisk tid i Skandinavia. Vi er ikke sikre på hva kulene ble brukt til. Var de betalingsmiddel? Spillebrikker? Eksotiske gaver?
Fra en annen grav:
7. Smykkespenner
To svært uvanlige bronsespenner ble også funnet på gravfeltet på Mannsfjellet. De lå rett under torva og er trolig pløyd opp fra en annen grav. Spennene har få paralleller, den nærmeste vi kjenner så langt er fra Östergötland i Sverige. Typen kan tidfestes til 700-tallet e.Kr. Spennene hørte trolig til en kvinnedrakt. Ble spennene og drakten brakt hit gjennom handel eller plyndring? Eller var det kvinnen som eide dem som kom langveis fra og ble begravd på Mannsfjellet?
