Det er kun søker eller innehaver som kan anke 2. avdelings avgjørelser inn for domstolene, og det må være avgjørelser som går i søkers eller innehavers disfavør. Dette er typisk avslag på søknad om patent, design eller varemerke – eller avgjørelser som går ut på å oppheve et meddelt patent, en registrert design eller et registrert varemerke etter en innsigelse. (Se mer om adgangen til domstolsanke i designlovens §§ 39 og 46, patentlovens § 63, jf. §§ 27.3, 36.2, 39d og 75, varemerkelovens § 42, foretaksnavnelovens § 3-8, ansvarsmerkeforskriftens §§ 11 og 12 og planteforedlerrettslovens § 12)
I alle slike søksmål er Oslo tingrett særlig eller tvunget verneting. At vernetinget er tvungent eller særskilt, vil si at andre norske domstoler ikke har lov til å motta og behandle slike saker. (Se Tvistemålslovens §§ 17 første ledd og 36 første ledd, sammenholdt med designlovens § 46, patentlovens § 63, varemerkelovens § 42, ansvarsmerkeforskriftens § 11 og planteforedlerrettslovens § 29.)
Når søker eller innehaver vil angripe Patentstyrets 2. avdelings avgjørelse er det Staten v/ Nærings- og handelsdepartementet som stevnes for retten, og blir saksøkers (søkers eller innehavers) motpart under rettsforhandlingene. Det er alltid Regjeringsadvokaten som fører disse sakene for Staten. Et medlem i det utvalget som behandlet saken i Patentstyrets 2. avdeling vil normalt være tilstede i rettsalen, som partsrepresentant og som Regjeringsadvokatens bisitter/rådgiver. Dette og øvrige utvalgsmedlemmer kan også bli innkalt som vitner i rettssaken. Også den eller de som har behandlet saken i 1. avdeling, kan bli innkalt som vitner – særlig i teknisk kompliserte patentsaker.
En innsiger i en varemerke- eller patentsak, eller en person som krever administrativ overprøving av en design eller et foretaksnavn, og som ikke får medhold i 2. avdeling, kan ikke anke avgjørelsen inn for retten / domstolene. I disse tilfellene er vedkommende henvist til å gå til sivilt søksmål mot innehaveren av den omtvistede rettighet, og må da nedlegge påstand om at rettigheten er godkjent eller meddelt av Patentstyret i strid med nærmere angitte bestemmelser i designloven, patentloven, osv.(Se mer om adgangen for en 3. mann til å angripe en etablert rettighet ved domstolene i designlovens § 46, patentlovens § 63, varemerkelovens § 42, jf. § 53, foretaksnavnelovens §§ 3-8 og 5-1, og planteforedlerrettslovens § 17.)
NB: Det er viktig å huske at fristene for å gå til søksmål for å angripe 2. avdelings avgjørelse er absolutte. Det kan altså ikke kreves oppreisning for oversittelse av søksmålsfrister.