Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser §§1-6 Kapittel 2. Patentsøknaden og dens behandling m.m. §§7-27 Kapittel 3. Internasjonale patentsøknader §§28-38 Kapittel 4. Patentets omfang og gyldighetstid §§39-40 Kapittel 5. Betaling av årsavgifter §§41-42 Kapittel 6. Lisens, overdragelse m.m. §§43-50a Kapittel 7. Patentets opphør m.m. §§51-55 Kapittel 8. Opplysningsplikt angående patent §56 Kapittel 9. Bestemmelser om rettsvern m.m. §§57-62 Kapittel 9a. Forlenget beskyttelsestid for enkelte produkter §§62a-62b Kapittel 10. Rettergangsforskrifter §§63-66 Kapittel 11. Forskjellige bestemmelser §§67-77
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser.
§ 1. Den som har gjort en oppfinnelse som kan utnyttes industrielt, eller den som oppfinnerens rett er gått over til, har i overensstemmelse med denne lov rett til etter søknad å få patent på oppfinnelsen og derved oppnå enerett til å utnytte den i nærings- eller driftsøyemed.
Som oppfinnelser anses ikke noe som bare utgjør:
Som oppfinnelser anses heller ikke fremgangsmåter for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering, som foretas på mennesker eller dyr. Denne bestemmelse er ikke til hinder for meddelelse av patent på produkter, herunder stoffer eller stoffblandinger, til bruk i slike fremgangsmåter.
Oppfinnelser kan patenteres også når de gjelder et produkt som består av eller inneholder biologisk materiale, eller en fremgangsmåte for å fremstille, behandle eller anvende biologisk materiale. Biologisk materiale som er isolert fra sitt naturlige miljø eller fremstilt ved hjelp av en teknisk fremgangsmåte, kan være gjenstand for en oppfinnelse selv om det allerede forekommer i naturen. Med biologisk materiale forstås i denne lov materiale som inneholder genetisk informasjon, og som kan formere seg selv eller kan formeres i et biologisk system.
Patent meddeles ikke på plantesorter eller dyreraser. Oppfinnelser som gjelder planter eller dyr, kan derimot patenteres hvis utøvelsen av oppfinnelsen ikke er teknisk begrenset til en bestemt plantesort eller dyrerase. Kongen kan i forskrift fastsette hva som skal regnes som plantesort eller dyrerase.
Patent meddeles heller ikke på vesentlig biologiske fremgangsmåter for fremstilling av planter eller dyr. Med vesentlig biologisk fremgangsmåte forstås i denne lov en fremgangsmåte som i sin helhet beror på naturlige fenomener som krysning eller utvelging. Patent kan derimot meddeles på mikrobiologiske fremgangsmåter eller andre tekniske fremgangsmåter eller et produkt som er fremstilt ved slike fremgangsmåter. Med mikrobiologisk fremgangsmåte forstås i denne lov enhver fremgangsmåte som anvender, utføres på eller fremstiller et mikrobiologisk materiale.
Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 35 (se dens III), 2003.12.19 nr. 127 (i kraft 2004.02.01).
§ 1a. Menneskekroppen på alle dens tilblivelses- og utviklingsstadier samt den rene oppdagelse av en av dens bestanddeler, herunder en sekvens eller en delsekvens av et gen, kan ikke patenteres. En bestanddel som er isolert fra menneskekroppen eller som på annet vis er fremstilt ved en teknisk fremgangsmåte, herunder en sekvens eller en delsekvens av et gen, kan utgjøre en patenterbar oppfinnelse, selv om bestanddelen i sin struktur er identisk med strukturen i en naturlig bestanddel.
Tilføyd ved lov 2003.12.19 nr. 127 (i kraft 2004.02.01).
§ 1b. Patent meddeles ikke hvis kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen ville stride mot offentlig orden eller moral. Utnyttelse av en oppfinnelse skal ikke anses for å stride mot offentlig orden eller moral bare fordi den er forbudt ved lov eller forskrift.
På grunnlag av første ledd kan det blant annet ikke meddeles patent på
Tilføyd ved lov 2003.12.19 nr. 127 (i kraft 2004.02.01). § 2. Patent meddeles bare på oppfinnelser som er nye i forhold til hva som var kjent før patentsøknadens inngivelsesdag, og som dessuten skiller seg vesentlig fra dette.
Som kjent anses alt som er blitt alment tilgjengelig, enten dette er skjedd ved skrift, foredrag, utnyttelse eller på annen måte. Også innholdet i en her i riket før nevnte dag inngitt patentsøknad anses som kjent dersom denne søknad blir alment tilgjengelig etter bestemmelsene i § 22. Vilkåret i første ledd om at oppfinnelsen skal skille seg vesentlig fra hva som var kjent, gjelder dog ikke i forhold til innholdet i en slik søknad.
Søknader som omhandlet i kapittel 3 får samme virkning som her i riket inngitte søknader i tilfelle som angitt i §§ 29 og 38.
Vilkåret i første ledd om at oppfinnelsen skal være ny er ikke til hinder for at patent meddeles på kjente stoffer eller kjente stoffblandinger til anvendelse i de i § 1 tredje ledd nevnte fremgangsmåter, såfremt anvendelsen av stoffet eller stoffblandingen ikke er kjent ved noen av disse fremgangsmåter.
Patent kan meddeles uten hinder av at oppfinnelsen i løpet av de siste seks måneder før patentsøknadens inngivelse er blitt alment tilgjengelig:
Endret ved lov 8 juni 1979 nr. 35 (se dens III). § 3. Den ved patent oppnådde enerett innebærer, med de unntak som følger av tredje ledd, at andre enn patenthaveren ikke uten dennes samtykke må utnytte oppfinnelsen ved å
Eneretten innebærer likeledes at andre enn patenthaveren ikke uten dennes samtykke må utnytte oppfinnelsen ved å tilby eller levere midler til å utøve oppfinnelsen til noen som ikke er berettiget til å utnytte den her i riket, såfremt midlene vedrører noe vesentlig i oppfinnelsen og leverandøren eller tilbudsgiveren vet, eller det etter omstendighetene er åpenbart, at de er egnet og bestemt for slik utnyttelse. Er midlet en vare som vanligvis forekommer i handelen, gjelder dette likevel bare dersom den som tilbyr eller leverer midlet søker å påvirke mottakeren til å begå handlinger som omfattes av eneretten etter første ledd. I forhold til bestemmelsene i dette ledd skal personer som utnytter oppfinnelsen slik som nevnt i tredje ledd nr. 1, 3 eller 4, ikke anses som berettiget til å utnytte oppfinnelsen.
Fra eneretten unntas:
Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 35 (se dens III), 27 nov 1992 nr. 113 (i kraft 1 jan 1995), 7 mai 2004 nr. 20 (i kraft 7 mai 2004 iflg. res. 7 mai 2004 nr. 723 ).
§ 3a. Patentvernet for et biologisk materiale som har bestemte egenskaper på grunn av oppfinnelsen, omfatter ethvert biologisk materiale som er fremstilt fra dette biologiske materialet ved formering eller oppformering i identisk eller avvikende form, og som har de samme egenskapene.
Patentvernet for en fremgangsmåte som gjør det mulig å fremstille et biologisk materiale som har bestemte egenskaper på grunn av oppfinnelsen, omfatter det biologiske materialet som er fremstilt direkte ved denne fremgangsmåten, og ethvert annet biologisk materiale som er fremstilt fra det direkte fremstilte biologiske materialet ved formering eller oppformering i identisk eller avvikende form, og som har de samme egenskapene.
Så langt ikke annet følger av § 1 a første ledd, omfatter patentvernet for et produkt som inneholder eller består av genetisk informasjon, ethvert materiale som produktet er innsatt i, og der den genetiske informasjonen inngår og uttrykker sin funksjon.
Patentvernet etter første til tredje ledd omfatter ikke biologisk materiale som er fremstilt ved formering eller oppformering av et biologisk materiale som er brakt i omsetning innenfor EØS av patenthaveren eller med dennes samtykke, hvis formeringen eller oppformeringen er et nødvendig ledd i den anvendelsen materialet ble brakt i omsetning for, og forutsatt at det fremstilte materialet ikke senere brukes til annen formering eller oppformering.
§ 3b. Hvis planteformeringsmateriale med patenthaverens samtykke selges eller overdras på annen måte til en gårdbruker for landbruksformål, har gårdbrukeren rett til å anvende avlingen sin til formering eller oppformering i egen driftsenhet uten hinder av § 3 a første til tredje ledd.
Hvis avlsdyr eller annet animalsk formeringsmateriale med patenthaverens samtykke selges eller overdras på annen måte til en gårdbruker, har gårdbrukeren rett til å anvende det beskyttede dyret eller formeringsmaterialet til landbruksformål i egen landbruksvirksomhet uten hinder av § 3 a første til tredje ledd. Forrige punktum gir ikke rett til å selge materialet som ledd i eller med sikte på kommersiell formeringsvirksomhet.
Kongen kan gi forskrift om vilkårene for og omfanget av gårdbrukerens rett etter paragrafen her.
§ 3c. Patentvernet for biologisk materiale som allerede forekommer i naturen, omfatter bare den delen av materialet som er nødvendig for den industrielle anvendelse som er angitt i patentsøknaden. Det skal fremgå tydelig av patentsøknaden på hvilken måte det biologiske materialet kan utnyttes industrielt.
§ 4. Den som i nærings- eller driftsøyemed utnyttet oppfinnelsen her i riket da patentsøknaden ble inngitt, kan uten hinder av patent fortsette utnyttelsen med bibehold av dennes alminnelige karakter, såfremt utnyttelsen ikke utgjorde et åpenbart misbruk i forhold til søkeren eller noen som denne utleder sin rett fra. Sådan utnyttelsesrett tilkommer under tilsvarende forutsetninger også den som hadde truffet vesentlige foranstaltninger til utnyttelse av oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed her i riket.
Den i første ledd omhandlede rett kan bare overgå til andre sammen med den virksomhet hvori den er oppstått, eller hvor utnyttelsen var ment å skulle skje.
§ 5. Uten hinder av patent kan en oppfinnelse utnyttes på et utenlandsk kjøretøy, fartøy eller luftfartøy ved bruken av sådant samferdselsmiddel under dettes midlertidige eller tilfeldige tilstedeværelse her i riket.
Når et fremmed land innrømmer tilsvarende rett for norske luftfartøy, kan Kongen bestemme at reservedeler og tilbehør til luftfartøy uten hinder av patent kan innføres og anvendes her til reparasjon av luftfartøy hjemmehørende i vedkommende land.
§ 6. Søknad om patent på en oppfinnelse som tidligst tolv måneder før søknadsdagen er angitt i søknad om patent her i riket eller om patent, oppfinnersertifikat eller bruksmønsterbeskyttelse i fremmed stat som er tilsluttet Pariskonvensjonen av 20. mars 1883 for vern av den industrielle eiendomsretten, skal i forhold til § 2 første, annet og fjerde ledd samt § 4, anses inngitt samtidig med den tidligere søknad, dersom søkeren begjærer det. Kongen kan ved forskrift gi regler om at også søknader som ikke er inngitt i en stat som er tilsluttet Pariskonvensjonen, skal gi grunnlag for prioritet som nevnt i første punktum.
Kongen, fastsetter de nærmere vilkår for retten til å gjøre prioritet som her omhandlet gjeldende.
Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 35 (se dens III), 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1996 iflg. res. 22 des 1995 nr. 1039).
Kapittel 2. Patentsøknaden og dens behandling m.m.
§ 7. Patentmyndighet her i riket er Styret for det Industrielle Rettsvern (Patentstyret).
Endret ved lov 8 juni 1979 nr. 35 (endret paragrafnummeret fra tidligere 8 til 7 som ble opphevet).
§ 8. Søknad om patent inngis skriftlig til Patentstyret eller, i tilfelle som omhandles i kapittel 3, til patentmyndighet eller internasjonal organisasjon som angitt i § 28.
Søknaden skal inneholde en beskrivelse av oppfinnelsen, innbefattet tegninger når slike er nødvendige, samt en bestemt angivelse av hva som søkes beskyttet ved patentet (patentkrav). Den omstendighet at oppfinnelsen gjelder en kjemisk forbindelse, medfører ikke at en bestemt anvendelse må angis i patentkravet. Beskrivelsen skal være så tydelig at en fagmann på grunnlag av denne skal kunne utøve oppfinnelsen. En oppfinnelse som gjelder eller anvender biologisk materiale, skal i de tilfelle som omhandles i § 8 a, bare anses tilstrekkelig tydelig angitt såfremt også vilkårene i § 8 a er oppfylt.
Søknaden skal dessuten inneholde et sammendrag av beskrivelse og patentkrav. Sammendraget skal bare tjene som teknisk informasjon og må ikke tillegges betydning i andre henseender.
I søknaden skal oppfinnerens navn angis. Søkes patent av en annen enn oppfinneren, skal søknaden inneholde en erklæring fra søkeren om at vedkommende har rett til oppfinnelsen. Hvis Patentstyret finner grunn til å tvile på at søkeren har rett til oppfinnelsen, kan retten kreves dokumentert.
Søkeren skal betale fastsatt søknadsavgift. For søknaden skal også betales fastsatt årsavgift for hvert avgiftsår som begynner før søknaden er endelig avgjort.
Et avgiftsår etter denne lov omfatter ett år og regnes første gang fra den dag da søknaden ble inngitt og deretter fra den tilsvarende dag i kalenderåret.
Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 35 (tidligere § 9, i kraft 1 jan 1980 med unntak av bestemmelsene om deponering av kulturer av mikroorganismer som er satt i kraft 1 jan 1989 ved res. 21 sep 1988 nr. 924), 24 mai 1985 nr. 30, 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153), 14 mars 2003 nr. 15 (i kraft 1 mai 2003 iflg. res. 4 april 2003 nr. 417), 19 des 2003 nr. 127 (i kraft 1 feb 2004 iflg. res. 23 jan 2004 nr. 155).
§ 8a. Skal det ved utøvelsen av en oppfinnelse anvendes biologisk materiale som verken er allment tilgjengelig eller kan beskrives slik i søknadsdokumentene at en fagmann på grunnlag av disse kan utøve oppfinnelsen, skal en prøve av det biologiske materialet deponeres senest den dag søknaden inngis. Prøven skal deretter fortløpende være deponert slik at den som i henhold til denne lov har rett til å få utlevert en prøve, kan få prøven utlevert i Norge. Kongen fastsetter hvor deponeringer kan foretas.
Opphører en deponert prøve å være levedyktig eller kan en prøve av andre grunner ikke utleveres, kan den erstattes med en ny prøve av det samme biologiske materialet innen den frist og på de øvrige vilkår som Kongen fastsetter. I så fall skal den nye deponering anses foretatt allerede den dag da den tidligere deponering ble foretatt.
Tilføyd ved lov 24 mai 1985 nr. 30 (se dens III).Endret ved lov 2003.12.19 nr. 127 (i kraft 2004.02.01).
§ 8b. Dersom en oppfinnelse gjelder eller anvender biologisk materiale, skal det i patentsøknaden oppgis hvilket land oppfinneren mottok eller hentet materialet fra (leverandørland). Hvis nasjonal rett i leverandørlandet krever at det innhentes samtykke for uttak av biologisk materiale, skal det opplyses i søknaden om slikt samtykke er innhentet.
Hvis leverandørlandet er et annet land enn opprinnelseslandet for det biologiske materialet, skal også opprinnelseslandet oppgis. Med opprinnelsesland menes det landet der materialet ble hentet ut fra sine naturlige omgivelser. Hvis nasjonal rett i opprinnelseslandet krever at det innhentes samtykke for uttak av biologisk materiale, skal det opplyses i søknaden om slikt samtykke er innhentet. Hvis opplysningene etter dette leddet ikke er kjent, skal søkeren opplyse om dette.
Opplysningsplikten etter første og annet ledd gjelder selv om oppfinneren har endret strukturen i det mottatte materialet. Opplysningsplikten gjelder ikke for biologisk materiale fra mennesker.
Brudd på opplysningsplikten er straffbart så langt det følger av straffeloven § 166. Opplysningsplikten berører ikke behandlingen av patentsøknaden eller gyldigheten av patentet.
§ 8c. Dersom en oppfinnelse gjelder eller anvender biologisk materiale fra mennesker, skal det fremgå av patentsøknaden om personen som materialet stammer fra, har samtykket i den aktuelle anvendelsen av materialet i samsvar med lov 21. februar 2003 nr. 12 om biobanker.
§ 9. Dersom søkeren begjærer det og betaler fastsatt avgift skal Patentstyret på de vilkår Kongen bestemmer, la søknaden bli gjenstand for slik nyhetsgransking ved internasjonal nyhetsgranskingsmyndighet som omhandlet i artikkel 15.5 i konvensjonen om patentsamarbeid vedtatt i Washington 19. juni 1970.
Tilføyd ved lov 8 juni 1979 nr. 35 (se dens III), endret ved lov 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153).
§ 10. I samme søknad må ikke søkes patent på to eller flere oppfinnelser som er uavhengige av hverandre.
§ 11. Søkes det patent på en oppfinnelse som fremgår av en ennå ikke avgjort patentsøknad som søkeren tidligere har inngitt, skal den senere søknad på begjæring og på de vilkår Kongen fastsetter, anses inngitt på det tidspunkt da dokumentene som oppfinnelsen fremgår av, innkom til Patentstyret.
Endret ved lov 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153).
§ 12. Patentsøker som ikke har bopel her i riket, skal ha en her bosatt fullmektig som kan representere ham i alt som angår søknaden.
§ 13. En søknad om patent må ikke endres slik at det søkes patent på noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt.
Endret ved lov 20 des 1996 nr. 104 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1155).
§ 14. (Opphevet ved lov 20 des 1996 nr. 104 fra 1 jan 1997.)
§ 15. Har søkeren ikke iakttatt det som er foreskrevet om søknaden, eller finner Patentstyret at det for øvrig er noe til hinder for å imøtekomme den, skal søkeren underrettes om dette og oppfordres til innen en nærmere angitt frist å uttale seg eller foreta rettelse. I sammendraget kan dog Patentstyret, uten å høre søkeren, foreta de endringer som finnes nødvendige.
Unnlater søkeren innen fristens utløp å avgi uttalelsen eller foreta handling for rettelse av en anmerket mangel, skal søknaden henlegges. Opplysning om at så i tilfelle vil skje, skal inntas i Patentstyrets underretning etter første ledd.
Behandlingen av søknaden gjenopptas likevel hvis søkeren innen fire måneder fra utløpet av den nevnte frist innkommer med uttalelsen eller foretar handling for rettelse. Det skal betales fastsatt avgift.
Betales ikke årsavgift i samsvar med §§ 8, 41 og 42, henlegges søknaden uten forutgående underretning. Behandlingen av en søknad som er henlagt av denne grunn, kan ikke gjenopptas.
Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 35 (se dens III), 24 mai 1985 nr. 30 (se dens III), 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153).
§ 15a. Er Patentstyret i tvil om § 1 b er til hinder for å imøtekomme søknaden, skal Patentstyret innhente en rådgivende uttalelse fra en etisk nemnd oppnevnt av Kongen før søknaden avgjøres. Nemnda skal avgi sin uttalelse innen tre måneder etter foreleggelsen. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen i nemnda.
§ 16. Finner Patentstyret også etter at søkerens svar er innkommet at det foreligger hinder for å imøtekomme søknaden, og har søkeren hatt anledning til å uttale seg om hindringen, skal søknaden avslås med mindre Patentstyret finner at søkeren bør tilskrives på nytt.
§ 17. Påstår noen overfor Patentstyret at det er han og ikke søkeren som har retten til oppfinnelsen, kan Patentstyret hvis det finner spørsmålet tvilsomt, oppfordre vedkommende til innen en nærmere angitt frist å reise søksmål for å få spørsmålet prøvet ved domstolene, idet han gjøres oppmerksom på at påstanden vil kunne bli satt ut av betraktning ved den fortsatte behandling av saken dersom oppfordringen ikke imøtekommes.
Er spørsmålet om retten til oppfinnelsen under behandling ved domstol, kan behandlingen av patentsøknaden stilles i bero inntil søksmålet er endelig avgjort.
§ 18. Godtgjør noen overfor Patentstyret at det er han og ikke søkeren som har retten til oppfinnelsen, skal Patentstyret, dersom vedkommende begjærer det, i stedet for av den grunn å avslå søknaden, overføre den til den berettigede. Den som patentsøknaden overføres til, skal betale ny søknadsavgift.
Er det fremsatt begjæring om overføring av en patentsøknad, må søknaden ikke henlegges, avslås eller imøtekommes før begjæringen er endelig avgjort.
§ 19. Er søknaden i foreskrevet stand, og finnes ikke hinder for patent å foreligge, skal søkeren underrettes om at patent kan meddeles.
Etter at søkeren er underrettet om at patent kan meddeles, kan patentkravene ikke endres slik at patentvernets omfang utvides.
Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 35 (se dens III), 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153), 20 des 1996 nr. 104 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1155).
§ 20. Innen to måneder etter at søkeren er underrettet om at patent kan meddeles, skal søkeren betale fastsatt meddelelsesavgift. Skjer ikke dette, henlegges søknaden. Behandlingen av søknaden gjenopptas likevel dersom søkeren innen fire måneder etter utløpet av fristen betaler både meddelelsesavgiften og den fastsatte gjenopptakelsesavgiften.
Søkes patent av oppfinneren, kan Patentstyret innrømme søkeren fritak for å betale meddelelsesavgift, dersom det er forbundet med betydelig vanskelighet for søkeren å betale avgiften og det er begjært fritak innen to måneder etter at søkeren er underrettet om at patent kan meddeles. Avslås begjæringen om fritak, skal avgift som betales innen to måneder deretter, anses som betalt i rett tid. Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 35 (se dens III), 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153).
§ 21. Når meddelelsesavgift etter § 20 er betalt eller fritak for avgiften er gitt, skal søknaden imøtekommes dersom det fortsatt ikke finnes å foreligge hinder for patent. Avgjørelsen skal kunngjøres.
Når avgjørelsen om å imøtekomme søknaden er kunngjort, er patentet meddelt.
Samtidig med at patentet meddeles, skal Patentstyret utgi et patentskrift. Patentskriftet skal inneholde beskrivelse, patentkrav og sammendrag, samt patenthaverens og oppfinnerens navn.
Ved meddelelsen av patentet skal et patentbrev utferdiges.
Meddelte patenter innføres i patentregisteret, som føres av Patentstyret. Enhver har rett til å få se patentregisteret, få bekreftet utskrift av det og få avskrift av patentsøknad med bilag som etter § 22 er tilgjengelig for enhver.
Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 35 (se dens III), 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153).
§ 22. Fra og med den dag da patent er meddelt, skal samtlige dokumenter i saken holdes tilgjengelige for enhver.
Når atten måneder er gått fra søknadens inngivelsesdag, eller, dersom prioritet etter § 6 er begjært, fra den dag som prioriteten er begjært fra, skal dokumentene holdes tilgjengelige for enhver selv om patent ikke er meddelt. Er søknaden henlagt eller avslått, skal dokumentene likevel ikke holdes tilgjengelige med mindre søkeren begjærer gjenopptakelse, påklager avgjørelsen eller begjærer oppreisning i medhold av § 72 eller § 73.
Når søkeren begjærer det, skal dokumentene holdes tilgjengelige tidligere enn fastsatt i første og annet ledd.
Når dokumentene blir tilgjengelige etter annet eller tredje ledd, skal Patentstyret utferdige kunngjøring om det.
Inneholder et dokument forretningshemmeligheter som ikke angår en oppfinnelse som det søkes eller er meddelt patent på i saken, kan Patentstyret når særlige grunner foreligger, etter begjæring bestemme at dokumentet ikke skal være tilgjengelig. Er en slik begjæring inngitt, blir dokumentet ikke tilgjengelig før begjæringen er avslått ved rettskraftig avgjørelse, jf § 26 fjerde ledd.
Forslag, utkast, betenkninger og andre liknende arbeidsdokumenter som Patentstyret selv utarbeider for behandlingen av en sak, er ikke tilgjengelige med mindre Patentstyret beslutter at de skal være det.
Er en prøve av biologisk materiale deponert etter § 8 a, har enhver rett til å få utlevert en prøve av materialet når dokumentene i saken er blitt tilgjengelige etter første, annet eller tredje ledd. Etter at patent er meddelt, kan utlevering skje til enhver som ber om det, uansett om patentet er opphørt eller kjent ugyldig. Dette innebærer likevel ikke at prøve skal utleveres til noen som i henhold til lov eller forskrift ikke har rett til å ha befatning med det deponerte materialet. Bestemmelsen i første punktum medfører heller ikke at prøve skal utleveres til noen hvis befatning med den må antas å være forbundet med betydelig risiko på grunn av materialets skadevoldende egenskaper.
Med virkning for tiden før patent er meddelt eller søknaden er endelig avgjort uten at patent er meddelt, kan søkeren uansett syvende ledd kreve at prøve bare utleveres til en særlig sakkyndig. Hvis patentsøknaden er avslått eller trukket tilbake, gjelder det samme i en periode på 20 år fra patentsøknaden ble inngitt. Kongen fastsetter en frist for å sette frem krav om utleveringsbegrensning og fastsetter hvem som kan nyttes som sakkyndig.
Begjæring om utlevering av prøve fremsettes skriftlig overfor Patentstyret og skal inneholde en erklæring om å iaktta de begrensninger i bruken av prøven som Kongen fastsetter. Kan prøven bare utleveres til en særlig sakkyndig, skal erklæringen i stedet avgis av denne.
Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 35, 24 mai 1985 nr. 30, 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153), 2003.12.19 nr. 127 (i kraft 2004.02.01).
§ 23. Henlegges eller avslås en søknad som er blitt tilgjengelig for enhver, skal dette kunngjøres når beslutningen er blitt rettskraftig.
§ 24. Enhver kan fremsette innsigelse mot et meddelt patent. En innsigelse skal fremsettes skriftlig, være begrunnet og kommet inn til Patentstyret innen ni måneder fra den dag patentet ble meddelt. I særlige tilfeller kan Patentstyret etter begjæring innrømme innsigeren en kort tilleggsfrist for å fremskaffe ytterligere dokumentasjon til støtte for innsigelsen.
Fristen for å fremsette innsigelse om at et patent er meddelt i strid med § 1 b, er tre år fra den dag patentet ble meddelt. Den som fremsetter slik innsigelse mer enn ni måneder etter nevnte dag, skal betale fastsatt avgift.
Innsigelse som grunner seg på at patentet er meddelt til en annen enn den som etter § 1 er berettiget til det, kan bare fremmes av den som påstår seg berettiget til patentet. Innsigeren kan i innsigelsen begjære patentet overført til seg.
Patentstyret skal avvise en innsigelse som ikke oppfyller vilkårene i første og annet ledd.
Patentstyret skal gi patenthaveren meddelelse om innsigelser og skal gi denne anledning til å uttale seg om dem. Under innsigelsesbehandlingen gjelder § 12 tilsvarende for patenthaveren.
Er det fremsatt innsigelse mot patentmeddelelsen, skal dette anmerkes i patentregisteret og kunngjøres.
Selv om innsigelsen trekkes tilbake, kan innsigelsesbehandlingen fortsettes dersom særlige grunner taler for det.
Endret ved lover 24 mai 1985 nr. 30, 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153), 2003.12.19 nr. 127 (i kraft 2004.02.01).
§ 25. Patentstyret skal etter innsigelse oppheve et patent dersom
det er meddelt til tross for at vilkårene i §§ 1 til 2 ikke er oppfylt, det gjelder en oppfinnelse som ikke er så tydelig beskrevet at en fagkyndig på grunnlag av beskrivelsen kan utøve den, eller det omfatter noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt.Dersom innsigeren påstår seg berettiget til patentet og i innsigelsen har begjært patentet overført til seg, skal Patentstyret overføre patentet til innsigeren istedenfor å oppheve det dersom det finner at det er innsigeren som etter § 1 er berettiget til patentet. § 53 tredje ledd gjelder tilsvarende.
Patentstyret skal forkaste en innsigelse dersom det ikke foreligger hinder som nevnt i første ledd for at patentet opprettholdes. Er Patentstyret i tvil om et patent er meddelt i strid med § 1 b, skal Patentstyret innhente en rådgivende uttalelse etter § 15 a.
Har patenthaveren under innsigelsesbehandlingen gjort slike endringer at det ikke foreligger hinder som nevnt i første ledd for at patentet opprettholdes i endret form, og endringene heller ikke medfører at patentvernets omfang utvides i forhold til patentet slik det ble meddelt, skal patentet opprettholdes i den endrede formen.
Når Patentstyrets avgjørelse av en innsigelse er rettskraftig, skal melding om avgjørelsen innføres i patentregisteret og kunngjøres. Dersom avgjørelsen innebærer at patentet opprettholdes i endret form, skal Patentstyret utgi et nytt patentskrift, utferdige et nytt patentbrev og innføre det endrede patentet i patentregisteret.
Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 35, 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153), 2003.12.19 nr. 127 (i kraft 2004.02.01).
§ 26. Den endelige avgjørelsen av en patentsøknad i Patentstyrets første avdeling kan påklages til Patentstyrets annen avdeling dersom avgjørelsen har gått søkeren imot.
Den endelige avgjørelsen av en innsigelse i første avdeling kan påklages til annen avdeling av patenthaveren eller innsigeren dersom avgjørelsen har gått vedkommende imot.
Blir en begjæring om gjenopptakelse etter § 15 tredje ledd eller § 20 første ledd avslått, eller en begjæring om overføring etter § 18 imøtekommet, kan avgjørelsen påklages av søkeren til Patentstyrets annen avdeling. Blir en begjæring om overføring etter § 18 avslått, kan avgjørelsen påklages av den som har fremsatt begjæringen.
Blir en begjæring etter § 22 femte eller niende ledd avslått, kan avgjørelsen påklages til Patentstyrets annen avdeling av den som har fremsatt begjæringen.
§ 27. Klage må være innkommet til Patentstyret innen to måneder fra den dag meddelelse om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Det skal betales fastsatt avgift. I motsatt fall skal klagen ikke opptas til behandling.
Selv om klagen frafalles, kan den prøves dersom særlige grunner taler for det.
Avgjørelse hvorved Patentstyrets annen avdeling avslår en søknad om patent, opphever et patent eller opprettholder en beslutning i Patentstyrets første avdeling om å oppheve et patent, kan ikke bringes inn for domstolene senere enn to måneder etter at meddelelse om avgjørelsen ble sendt søkeren eller patenthaveren. Underretning om søksmålsfristen skal inntas i meddelelsen.
§ 22 femte og sjette ledd gjelder tilsvarende for dokumenter som inngis til Patentstyrets annen avdeling.
Kapittel 3. Internasjonale patentsøknader.
Overskriften endret ved lov 8 juni 1979 nr. 35.
§ 28. Med internasjonal patentsøknad menes søknad inngitt i henhold til konvensjonen om patentsamarbeid vedtatt i Washington 19. juni 1970 (samarbeidskonvensjonen).
Internasjonale patentsøknader inngis til nasjonale patentmyndigheter eller internasjonale organisasjoner som i henhold til samarbeidskonvensjonen er berettiget til å motta slike søknader (mottakende myndigheter). Patentstyret er mottakende myndighet i henhold til bestemmelser gitt av Kongen. For internasjonal søknad som inngis til Patentstyret, skal søkeren betale fastsatt avgift.
For internasjonale patentsøknader som omfatter Norge, gjelder bestemmelsene i §§ 29-38.
Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 35, 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153).
§ 29. En internasjonal patentsøknad som den mottakende myndighet har fastsatt internasjonal inngivelsesdag for, skal ha samme virkning som en patentsøknad som er inngitt her i riket samme dag. Bestemmelsen i § 2 annet ledd annet punktum får dog bare anvendelse såfremt søknaden blir videreført i henhold til § 31.
Endret ved lov 8 juni 1979 nr. 35.
§ 30. En internasjonal patentsøknad skal anses trukket tilbake for så vidt angår Norge i de tilfelle som angis i artikkel 24.1 i og ii i samarbeidskonvensjonen.
§ 31. Vil søkeren videreføre en internasjonal patentsøknad i Norge, skal han innen 31 måneder fra den internasjonale inngivelsesdag eller hvis prioritet er begjært, den dag som prioritet er begjært fra, inngi til Patentstyret en oversetting av den internasjonale søknad til norsk i den utstrekning Kongen fastsetter, eller når søknaden er på norsk, en avskrift av den. Søkeren skal betale fastsatt avgift til Patentstyret.
Oversetting eller avskrift kan inngis innen en ytterligere frist på to måneder mot at det betales en fastsatt tilleggsavgift.
Foretar søkeren ikke det som påligger ham etter paragrafen her, skal søknaden anses trukket tilbake for så vidt angår Norge.
§ 32. (Opphevet ved lov 2003.12.19 nr. 127 fra 2004.02.01.)
§ 33. Er en internasjonal patentsøknad videreført etter § 31, kommer bestemmelsene i kapittel 2 til anvendelse på søknaden og dens behandling med de avvik som følger av denne paragraf og §§ 34-37. Søknaden kan likevel ikke uten søkerens samtykke opptas til behandling før utløpet av den frist som gjelder etter § 31 første ledd.
Bestemmelsene i §§ 8 b og 8 c gjelder ikke for internasjonale patentsøknader. Bestemmelsen i § 12 skal gjelde først fra det tidspunkt da Patentstyret kan ta søknaden opp til behandling.
Bestemmelsen i § 22 får anvendelse også før søknaden videreføres, når søkeren har oppfylt sin plikt etter § 31 til å inngi oversettelse av søknaden eller, om søknaden er på norsk, når søkeren har inngitt en avskrift til Patentstyret.
Ved anvendelsen av §§ 48, 56 og 60 anses en internasjonal patentsøknad å være gjort tilgjengelig for enhver når den er gjort tilgjengelig etter tredje ledd.
Oppfyller søknaden samarbeidskonvensjonens krav til form og innhold, skal den godtas i disse henseender.
Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 35, 24 mai 1985 nr. 30 (se dens III), 2003.12.19 nr. 127 (i kraft 2004.02.01).
§ 34. En internasjonal patentsøknad må ikke imøtekommes eller avslås før utløpet av en frist som Kongen fastsetter, om ikke søkeren samtykker i at søknaden avgjøres tidligere.
Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 35, 24 mai 1985 nr. 30 (se dens III), 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153).
§ 35. En internasjonal patentsøknad må ikke uten søkerens samtykke imøtekommes eller offentliggjøres i trykt skrift eller på annen liknende måte før den er publisert av det internasjonale byrå ved Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett (WIPO), med mindre 20 måneder er gått fra den internasjonale inngivelsesdagen. Dersom det er begjært prioritet etter § 6, skal fristen på 20 måneder regnes fra den dagen som prioritet er begjært fra.
§ 36. Har en del av en internasjonal patentsøknad ikke vært gjenstand for internasjonal nyhetsgransking eller internasjonal forberedende patenterbarhetsprøving fordi søknaden ble ansett å omfatte oppfinnelser som er uavhengige av hverandre og søkeren ikke innen den foreskrevne tid betalte tilleggsavgift i henhold til samarbeidskonvensjonen, skal Patentstyret prøve om vurderingen var riktig. Finnes dette å være tilfelle, skal den del av søknaden som ikke er gransket eller prøvet, anses trukket tilbake, medmindre søkeren betaler fastsatt avgift innen to måneder fra Patentstyret har sendt ham underretning om sin avgjørelse. Finner Patentstyret at vurderingen ikke var riktig, skal det fortsette behandlingen av søknaden i sin helhet.
Avgjørelse etter første ledd, hvor Patentstyret har funnet at patentsøknaden omfatter uavhengige oppfinnelser, kan påklages av søkeren. Om klagefrist mm og adgangen til å bringe avgjørelser truffet av annen avdeling inn for domstolene gjelder § 27 tilsvarende.
Dersom Patentstyrets annen avdeling opprettholder første avdelings avgjørelse, regnes fristen for betaling av slik avgift som nevnt i første ledd annet punktum fra det tidspunkt Patentstyret sendte søkeren underretning om annen avdelings avgjørelse.
§ 37. Har en del av en internasjonal patentsøknad ikke vært gjenstand for internasjonal forberedende patenterbarhetsprøving fordi søkeren etter henvendelse fra vedkommende myndighet har begrenset patentkravene, skal den del av søknaden som ikke er prøvet, anses trukket tilbake, medmindre søkeren betaler fastsatt avgift til Patentstyret innen to måneder fra Patentstyret har anmodet ham om dette under henvisning til begrensningen i den prøving som er foretatt.
§ 38. Har den mottakende myndighet avslått å fastsette internasjonal inngivelsesdag for en internasjonal patentsøknad, eller har den erklært at søknaden skal anses trukket tilbake eller at begjæring om at søknaden skal omfatte Norge skal anses trukket tilbake, skal Patentstyret på søkerens begjæring prøve om denne avgjørelse var riktig. Det samme skal gjelde når det internasjonale byrå har erklært at søknaden skal anses trukket tilbake.
Begjæring om omprøving etter første ledd skal fremsettes for det internasjonale byrå innen den frist Kongen fastsetter. Søkeren skal innen samme frist inngi til Patentstyret oversettelse av søknaden i den utstrekning Kongen fastsetter, samt betale fastsatt søknadsavgift.
Finner Patentstyret at den avgjørelse som er tatt av den mottakende myndighet eller det internasjonale byrå er uriktig, skal Patentstyret fortsette behandlingen av søknaden i henhold til kapittel 2. Har den mottakende myndighet ikke fastsatt internasjonal inngivelsesdag, skal søknaden anses inngitt den dag som Patentstyret finner burde vært fastsatt som internasjonal inngivelsesdag. Oppfyller søknaden samarbeidskonvensjonens krav til form og innhold, skal den godtas i disse henseender.
Bestemmelsene i § 2 annet ledd annet punktum kommer til anvendelse på søknad som tas opp til behandling etter tredje ledd, dersom søknaden blir alment tilgjengelig etter § 22.
Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 35, 24 mai 1985 nr. 30 (se dens III).
Kapittel 4. Patentets omfang og gyldighetstid.
§ 39. Patentvernets omfang bestemmes av patentkravene. For forståelse av patentkravene kan veiledning hentes i beskrivelsen.
§ 39a. En patenthaver kan begjære at patentkravene eller beskrivelsen endres slik at patentvernets omfang begrenses (patentbegrensning).
Begjæring om patentbegrensning skal inngis skriftlig til Patentstyret. Begjæringen kan ikke fremsettes før innsigelsesperioden er utløpt og eventuelle innsigelser er endelig avgjort. Er det reist søksmål om overføring av patentet eller er det tatt utlegg i det, kan begjæring om patentbegrensning ikke fremsettes før søksmålet er endelig avgjort eller utlegget er bortfalt.
Patenthaveren skal betale fastsatt begrensningsavgift.
Tilføyd ved lov 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153).
§ 39b. Er begjæringen i foreskrevet stand, undersøker Patentstyret om patentet i begrenset form vil oppfylle vilkårene i §§ 1 til 2 og gjelde en oppfinnelse som er så tydelig beskrevet at en fagkyndig på grunnlag av beskrivelsen kan utøve den.
Finner Patentstyret at det ikke er noe til hinder for at begjæringen imøtekommes, skal patentet begrenses i samsvar med begjæringen. Begrensningen får virkning fra den dagen den kunngjøres.
Tilføyd ved lov 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153).Endret ved lov 2003.12.19 nr. 127 (i kraft 2004.02.01).
§ 39c. Har patenthaveren ikke iakttatt det som er foreskrevet om begjæringen, eller finner Patentstyret at det for øvrig er noe til hinder for å imøtekomme den, skal patenthaveren underrettes om dette og oppfordres til innen en nærmere angitt frist å uttale seg eller foreta rettelse.
Unnlater patenthaveren innen fristen å avgi uttalelse eller foreta handling for rettelse av en anmerket mangel, skal begjæringen avslås. Opplysning om at så i tilfelle vil skje, skal inntas i Patentstyrets underretning etter første ledd.
Finner Patentstyret også etter at patenthaverens svar er innkommet at det foreligger hinder for å imøtekomme begjæringen, og har patenthaveren hatt anledning til å uttale seg om hindringen, skal begjæringen avslås om ikke Patentstyret finner at patenthaveren bør tilskrives på nytt.
§ 39d. Dersom den endelige avgjørelsen i Patentstyrets første avdeling ikke går ut på at patentet skal begrenses i samsvar med begjæringen, kan patenthaveren påklage avgjørelsen til Patentstyrets annen avdeling.
Klagen må være innkommet til Patentstyret innen en måned fra den dagen meddelelse om avgjørelsen ble sendt til patenthaveren. Innen samme frist skal fastsatt klageavgift betales. I motsatt fall skal klagen ikke opptas til behandling.
Patenthaveren kan bringe avgjørelsen av en klage i annen avdeling inn for domstolene, men ikke senere enn en måned etter at meddelelse om avgjørelsen ble sendt vedkommende. Underretning om søksmålsfristen skal inntas i meddelelsen.
§ 39e. Dersom et patent begrenses etter reglene i kapittelet her, skal dette kunngjøres. Patentstyret skal da også utgi et nytt patentskrift, utferdige et nytt patentbrev og innføre det begrensede patentet i patentregisteret.
§ 40. Et meddelt patent kan opprettholdes i inntil 20 år fra den dag patentsøknaden ble inngitt.
For opprettholdelse av patent skal det betales fastsatt årsavgift for hvert avgiftsår som begynner etter at patentet er meddelt. Er patentet meddelt før årsavgift for patentsøknaden har begynt å forfalle etter § 41, skal patenthaveren når årsavgift for patentet første gang forfaller, betale årsavgift også for avgiftsår som er påbegynt før meddelelsen av patentet.
Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 35 (se dens III), 24 mai 1985 nr. 30 (se dens III).
Kapittel 5. Betaling av årsavgifter.
Overskriften endret ved lov 24 mai 1985 nr. 30.
§ 41. Årsavgift forfaller på den siste dag i den kalendermåned da avgiftsåret begynner. Årsavgiftene for de to første avgiftsår forfaller likevel først samtidig med avgiften for det tredje avgiftsår. Årsavgift kan ikke betales tidligere enn seks måneder før den forfaller. Dersom domstolene opphever en avgjørelse av Patentstyrets annen avdeling om å avslå en søknad om patent, forfaller årsavgift for avgiftsår som har begynt etter at annen avdeling traff sin avgjørelse og fram til den dag da dommen ble rettskraftig, likevel først to måneder etter sistnevnte dag.
For en senere søknad som nevnt i § 11, forfaller årsavgiftene for avgiftsår som har begynt før den dag da den senere søknad ble inngitt eller som begynner innen to måneder fra denne dag, ikke i noe fall før to måneder etter denne dag. For en internasjonal patentsøknad forfaller årsavgifter for avgiftsår som har begynt før den dag da søknaden ble videreført etter § 31 eller opptatt til behandling etter § 38 eller som begynner innen to måneder fra denne dag, ikke i noe fall før to måneder etter denne dag.
Mot betaling av fastsatt forhøyelse kan årsavgift betales innen seks måneder etter at den forfalt.
§ 42. Er oppfinneren søker eller innehaver av patentet og Patentstyret finner at han har betydelige vansker med å betale årsavgift, kan det gi ham henstand med betalingen dersom han ber om det senest når årsavgift første gang forfaller. Henstand kan gis for inntil tre år om gangen, men ikke lenger enn inntil tre år fra patentets meddelelse. Forlenget henstand må det søkes om før gitt henstand utløper.
Avslås søknad om henstand eller forlenget henstand, skal avgift anses betalt i rett tid når den betales innen to måneder etter at melding om avslaget er sendt til patentsøkeren eller patenthaveren.
Årsavgift, hvis betaling det etter første ledd er gitt henstand med, kan mot samme forhøyelse som nevnt i § 41 tredje ledd, betales innen seks måneder etter det tidspunkt som henstand er gitt til.
Endret ved lov 24 mai 1985 nr. 30 (se dens III), 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153).
Kapittel 6. Lisens, overdragelse m.m.
§ 43. Har patenthaveren gitt en annen rett til i nærings- eller driftsøyemed å utnytte oppfinnelsen (lisens), kan denne ikke overdra sin rett til andre med mindre annet er eller må anses å være avtalt.
§ 44. Er et patent overgått til en annen eller lisens meddelt, skal dette på begjæring av en av partene anmerkes i patentregisteret.
Er en i registeret anmerket lisens opphørt, skal på begjæring av en av partene anmerkning likeledes gjøres om dette.
Bestemmelsene i første og annet ledd får tilsvarende anvendelse på overgang og opphør av tvangslisenser og på rett som omhandlet i § 53 tredje ledd. Om registrering av utlegg gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20 niende ledd.
Søksmål som gjelder et patent, kan alltid reises mot den som i registret står som innehaver, og meldinger fra Patentstyret kan sendes til ham.
Frivillig overdragelse av patent eller meddelelse av lisens som er blitt anmeldt til registrering, går i kollisjonstilfelle foran overdragelse eller meddelelse av lisens som ikke er eller først senere er anmeldt til registrering, dersom vedkommende rettighetshaver ved anmeldelsen var i god tro.
Endret ved lover 8 feb 1980 nr. 2, 26 juni 1992 nr. 86, 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153), 13 juni 1997 nr. 44 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615).
§ 45. Er tre år gått fra patentets meddelelse og fire år fra patentsøknadens inngivelse uten at oppfinnelsen utøves innen riket i et rimelig omfang, kan den som vil utøve oppfinnelsen her i riket, få tvangslisens til dette, såfremt det ikke foreligger rimelig grunn for unnlatelsen.
Ved anvendelsen av første ledd skal utøvelse av oppfinnelsen i stater som er part i WTO-avtalen eller EØS-avtalen, likestilles med utøvelse her i riket, såfremt patentrettighetene ikke hindrer import til riket. Det samme gjelder utøvelse i andre stater i den grad det følger av en gjensidig forpliktelse etter en folkerettslig avtale.
Endret ved lov 2003.12.19 nr. 127 (i kraft 2004.02.01).
§ 46. Innehaveren av et patent på en oppfinnelse hvis utnyttelse er avhengig av et patent som tilhører en annen, kan få tvangslisens til å utnytte den oppfinnelsen som beskyttes av det sistnevnte patentet når den førstnevnte oppfinnelsen utgjør et viktig teknisk fremskritt av vesentlig økonomisk betydning i forhold til den sistnevnte oppfinnelsen.
Innehaveren av patentet på den oppfinnelsen som tvangslisensen gjelder, har rett til å få tvangslisens på rimelige vilkår til å utnytte den andre oppfinnelsen.
§ 46a. En sortseier som ikke kan oppnå eller utnytte en planteforedlerrett uten å krenke et eldre patent, kan mot passende vederlag få tvangslisens til å utnytte oppfinnelsen som er beskyttet av patentet, hvis lisensen er nødvendig for å kunne utnytte plantesorten. Tvangslisens meddeles bare hvis sortseieren godtgjør at plantesorten utgjør et viktig teknisk fremskritt av vesentlig økonomisk betydning i forhold til oppfinnelsen.
Hvis en patenthaver har fått tvangslisens til å utnytte en beskyttet plantesort etter lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett § 28 annet ledd, har sortseieren krav på tvangslisens til å utnytte den patenterte oppfinnelsen på rimelige vilkår.
§ 47. Den som i nærings- eller driftsøyemed vil utnytte en oppfinnelse som en annen har patent på, kan få tvangslisens til dette når
det finnes påkrevd av hensyn til viktige allmenne interesser. patentrettigheter utnyttes på en måte som kan begrense konkurransen vesentlig.
§ 48. Den som da en patentsøknad ble gjort tilgjengelig for enhver, her i riket i nærings- eller driftsøyemed utnyttet den oppfinnelse som det søkes patent på kan, hvis søknaden fører til patent, få tvangslisens til utnyttelsen når særlige grunner herfor foreligger, og han ikke hadde kjennskap til søknaden og heller ikke med rimelighet kunne ha skaffet seg sådant kjennskap. Sådan rett tilkommer under tilsvarende forutsetninger også den som har truffet vesentlige foranstaltninger til utnyttelse av oppfinnelsen her i riket i nærings- eller driftsøyemed. Tvangslisensen kan også omfatte tiden før patentet ble meddelt.
§ 49. Tvangslisens kan bare meddeles den som har forsøkt å oppnå lisens på rimelige forretningsmessige vilkår ved avtale uten å ha oppnådd dette innen rimelig tid, og som kan antas å være i stand til å utnytte oppfinnelsen på en måte som er forsvarlig og i samsvar med lisensen.
En tvangslisens er ikke til hinder for at patenthaveren selv utnytter oppfinnelsen eller meddeler lisenser.
En tvangslisens kan bare gå over til andre i forbindelse med den virksomheten som den utnyttes i eller tok sikte på å skulle utnyttes i. En tvangslisens etter § 46 første ledd kan dessuten bare gå over til andre sammen med det avhengige patentet.
For halvlederteknologi kan tvangslisens bare meddeles for offentlig ikke-kommersiell utnyttelse eller på grunnlag av § 47 nr. 2.
En tvangslisens skal gis hovedsakelig med sikte på forsyning av hjemmemarkedet. Kongen kan ved forskrift fastsette regler som avviker fra dette.
Endret ved lover 20 des 1996 nr. 104 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1155), 2003.12.19 nr. 127 (i kraft 2004.02.01).
§ 50. Tvangslisens meddeles av retten etter denne paragrafen eller av Konkurransetilsynet etter § 50 a.
I dom om tvangslisens fastsettes i hvilket omfang oppfinnelsen kan utnyttes samt vederlaget og de øvrige vilkår for lisensen. Vederlaget skal være passende i forhold til omstendighetene i det enkelte tilfellet. Ved utmålingen skal det tas hensyn til den økonomiske verdien av lisensen.
Dersom forholdene endrer seg vesentlig, kan retten på begjæring av hver av partene oppheve lisensen eller fastsette nye vilkår for denne.
I en dom som meddeler eller utvider en tvangslisens, kan retten fastsette at tvangslisenshaveren skal ha rett til å utnytte oppfinnelsen i samsvar med dommen før dommen er rettskraftig. Tvistemålsloven § 148 annet ledd gjelder tilsvarende. Oppheves eller innskrenkes tvangslisensen som følge av at dommen angripes før den er rettskraftig, plikter tvangslisenshaveren å betale erstatning i den utstrekning det finnes rimelig for det tap utnyttelsen har medført. Retten kan i avgjørelse etter første punktum pålegge lisenshaveren å stille sikkerhet for ansvar etter tredje punktum. Angripes en dom som meddeler eller utvider en tvangslisens før den er rettskraftig, kan den rett dommen bringes inn for, treffe eller omgjøre avgjørelse etter første og fjerde punktum. Avgjørelsen treffes ved kjennelse eller i den dom som avslutter saken, jf. annet punktum. En kjennelse etter sjette punktum kan bare angripes i tilslutning til anke over den dom som avslutter saken.
Endret ved lover 14 juni 1991 nr. 29 (i kraft 1 jan 1992 med virkning for saker som bringes inn for domstolene etter ikrafttredelsestidspunktet), 2003.12.19 nr. 127 (i kraft 2004.02.01).
§ 50a. Begjæring om tvangslisens som fremmes for Konkurransetilsynet, skal være begrunnet og opplyse om forhold nevnt i § 49 første ledd. Kravet skal herunder angi omfanget av lisensen og hvilket vederlag og øvrige vilkår parten anser som rimelige. Det skal betales fastsatt avgift. Hvis begjæringen ikke oppfyller disse vilkårene, skal Konkurransetilsynet gi en rimelig frist for retting. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal begjæringen avvises hvis ikke Konkurransetilsynet finner at det bør gis en ny frist for retting.
Patentstyret, Plantesortsnemnda eller andre offentlige organer skal på anmodning fra Konkurransetilsynet eller klageorganet gi uttalelse i saken innen seks uker etter anmodningen.
Enhver skal gi Konkurransetilsynet eller klageorganet de opplysningene disse myndighetene krever for å kunne opplyse saker om tvangslisens. Konkurransetilsynet kan innkalle partene til muntlige forhandlinger hvis det finnes hensiktsmessig. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen.
Bestemmelsen i § 50 tredje ledd gjelder tilsvarende for saker etter paragrafen her, likevel slik at Konkurransetilsynet eller klageorganet ikke kan oppheve eller endre en tvangslisens som er gitt eller prøvet av retten.
For iverksetting av forvaltningsvedtak om tvangslisens gjelder forvaltningsloven § 42. Hvis tvangslisensen blir opphevet eller innskrenket etter klage eller søksmål fremmet innen to måneder etter Konkurransetilsynets eller klageorganets vedtak, plikter tvangslisenshaveren å betale erstatning i den utstrekning det finnes rimelig for det tap utnyttelsen har medført. Konkurransetilsynet eller klageorganet kan i vedtak om tvangslisens stille som vilkår at lisenshaveren stiller sikkerhet for ansvar etter annet punktum.
I søksmål kan retten prøve alle sider av Konkurransetilsynets eller klageorganets vedtak etter paragrafen her. Det kan ikke reises søksmål mot vedtak om å avvise eller avslå en begjæring om tvangslisens. Søksmål fra patenthaveren om vedtak etter paragrafen her, reises mot tvangslisenshaveren.
Kapittel 7. Patentets opphør m.m.
§ 51. Betales ikke årsavgift i overensstemmelse med §§ 40, 41 og 42, bortfaller patentet fra og med inngangen av det avgiftsår som avgift ikke er betalt for.
Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 35 (se dens III) 24 mai 1985 nr. 30 (se dens III).
§ 52. Et patent kan kjennes ugyldig ved dom dersom
Et patent kan ikke kjennes ugyldig i sin helhet av den grunn at patenthaveren bare delvis er berettiget til patentet.
Søksmål etter denne bestemmelse kan med det unntak som er fastsatt i fjerde ledd, reises av enhver.
Søksmål som grunner seg på at patentet er meddelt til en annen enn den som etter § 1 er berettiget til det, kan bare reises av den som påstår seg berettiget til patentet. Sådant søksmål må være reist innen ett år etter ervervet kjennskap om patentets meddelelse og de øvrige omstendigheter som det grunner seg på. Var patenthaveren i god tro da patentet ble meddelt eller ervervet, kan ikke i noe tilfelle søksmålet reises senere enn tre år etter patentets meddelelse.
Det kan ikke gis oppreisning mot oversittelse av fristene i fjerde ledd.
Endret ved lover 8 juni 1979 nr. 35 (se dens III), 24 mai 1985 nr. 30 (se dens III), 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153), 2003.12.19 nr. 127 (i kraft 2004.02.01).
§ 53. Er patent meddelt til en annen enn den som etter § 1 er berettiget til det, skal retten, hvis den berettigede nedlegger påstand om det, overføre patentet til ham.
Søksmålsfristene i § 52, tredje ledd, jfr. fjerde ledd, kommer tilsvarende til anvendelse på søksmål som her omhandlet.
Har den som frakjennes patentet, i god tro begynt å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed her i riket, eller har han truffet vesentlige foranstaltninger til dette, er han berettiget til mot rimelig vederlag og på rimelige vilkår for øvrig å fortsette den foretatte eller igangsette den forberedte utnyttelse med bibehold av dennes alminnelige karakter. Sådan rett tilkommer under samme forutsetninger innehavere av registrerte lisenser. Retten kan ikke overgå til andre uten i forbindelse med den virksomhet hvori utnyttelsen finner sted eller tok sikte på å finne sted.
§ 54. Gir patenthaveren overfor Patentstyret skriftlig avkall på patentet, skal Patentstyret erklære patentet for opphørt.
Er det reist søksmål om overføring av patent eller er det tatt utlegg i patentet, kan patentet ikke erklæres for opphørt før søksmålet er endelig avgjort eller utlegget er bortfalt.
§ 55. Når et patent bortfaller, kjennes ugyldig, overføres eller erklæres opphørt, skal Patentstyret utferdige kunngjøring om det.
Kapittel 8. Opplysningsplikt angående patent.
§ 56. En patentsøker som påberoper seg søknaden overfor en annen før den er blitt tilgjengelig for enhver, er pliktig til på begjæring å gi vedkommende adgang til å gjøre seg kjent med dokumentene i søknadssaken. Omfatter søknaden deponert biologisk materiale som nevnt i § 8 a, skal vedkommende også ha rett til å få utlevert en prøve. Bestemmelsene i § 22 sjuende ledd tredje og fjerde punktum samt åttende og niende ledd får tilsvarende anvendelse.
Den som enten ved direkte henvendelse til en annen eller i annonser eller ved påskrift på varer eller deres innpakning eller på annen måte angir at patent er søkt eller meddelt uten samtidig å gi opplysning om søknadens eller patentets nummer, er pliktig til uten unødig opphold å gi den som begjærer det sådan opplysning. Angis ikke uttrykkelig at patent er søkt eller meddelt, men er det som angis egnet til å fremkalle den oppfatning at så er tilfelle, skal på begjæring uten unødig opphold gis opplysning om hvorvidt patent er søkt eller meddelt.
Endret ved lover 24 mai 1985 nr. 30 (se dens III), 2003.12.19 nr. 127 (i kraft 2004.02.01).
Kapittel 9. Bestemmelser om rettsvern m.m.
§ 57. Den som forsettlig gjør inngrep i den enerett patent medfører (patentinngrep), eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.
Offentlig påtale finner sted bare etter begjæring av den fornærmede.
§ 58. Den som forsettlig eller uaktsomt har begått patentinngrep, er pliktig til å betale erstatning for utnyttelsen av oppfinnelsen samt erstatning for den ytterligere skade som inngrepet måtte ha medført. Erstatningen kan lempes når det bare er lite å legge inngriperen til last.
Er inngrepet skjedd i aktsom god tro, kan retten, i den utstrekning det finnes rimelig, tilplikte inngriperen å betale erstatning for de tap utnyttelsen har medført.
Endret ved lov 8 juni 1979 nr. 35 (se dens III).
§ 59. Foreligger patentinngrep, kan retten, til forebyggelse av fortsatt inngrep, etter påstand og i den utstrekning det finnes rimelig, bestemme at patentbeskyttet produkt som er tilvirket uten patenthaverens samtykke, eller gjenstand hvis anvendelse ville innebære patentinngrep, skal endres på nærmere angitt måte, tilintetgjøres, inndras eller, hvor det dreier seg om en patentbeskyttet gjenstand, utleveres til den forurettede mot vederlag.
Bestemmelsene i første ledd kan ikke anvendes overfor den som har ervervet produktet i god tro, og som ikke selv har begått patentinngrep.
Uten hinder av bestemmelsene i første ledd kan retten når helt særlige grunner foreligger på begjæring gi tillatelse til mot vederlag og på passende vilkår for øvrig å råde over de patentbeskyttede gjenstander i patentets gyldighetstid eller en del av denne.
§ 60. Utnytter noen uhjemlet i nærings- eller driftsøyemed en oppfinnelse som det er søkt om patent på, etter at dokumentene i søknadssaken etter § 22 er blitt tilgjengelige for enhver, får bestemmelsene om patentinngrep tilsvarende anvendelse, i den utstrekning søknaden fører til patent på oppfinnelsen. I tiden før patent er meddelt, omfatter patentvernet likevel bare det som fremgår såvel av patentkravene slik de forelå da søknaden ble allment tilgjengelig, som av patentkravene i det endelige patentet. Straff kan ikke idømmes for utnyttelse av oppfinnelsen før patentet ble meddelt. Erstatning for skade som følge av utnyttelse før patentet ble meddelt, kan bare idømmes etter § 58 annet ledd.
Foreldelsesfristen for krav etter denne bestemmelse begynner ikke å løpe før patentet er meddelt.
§ 61. I sivile saker om patentinngrep kan frifinnelse ikke bygges på at patentet er ugyldig eller kan kreves overført, jf §§ 52 og 53, uten at det først er avsagt dom for patentets ugyldighet eller overføring. Frifinnelse kan likevel bygges på at patentet er opphevet eller overført etter § 25.
Frifinnelse kan uten hensyn til første ledd bygges på at patentet var ugyldig før det ble begrenset ved patentbegrensning, når det ikke bygges på at patentet også i begrenset form er ugyldig.
§ 62. Den som forsettlig eller ved uaktsomhet unnlater å gi opplysninger eller la andre få gjøre seg kjent med dokumenter som angitt i § 56, eller i tilfelle som omhandlet i § 56 gir feilaktig opplysning, straffes med bøter og er pliktig til å erstatte derved forvoldt skade i den utstrekning det finnes rimelig.
Kapittel 9a. Forlenget beskyttelsestid for enkelte produkter
§ 62a. EØS-avtalen vedlegg XVII punkt 6 (rådsforordning (EØF) nr. 1768/92 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler med tilpasninger til EØS-avtalen) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Søknader om supplerende beskyttelsessertifikat inngis til Styret for det industrielle rettsvern. Søkeren skal betale fastsatt søknadsavgift.
For beskyttelsessertifikater skal det betales fastsatt årsavgift for hvert avgiftsår som begynner etter at patenttiden er løpt ut. For årsavgiftene gjelder for øvrig samme regler som for årsavgifter for patenter.
Nærmere regler om søknader om beskyttelsessertifikater og behandlingen og prøvingen av dem, om registrering av beskyttelsessertifikater, om overprøving av avgjørelser og om søkerens eller innehaverens plikt til å ha fullmektig her i riket m m, fastsettes av Kongen.
Straffebestemmelsene i §§ 57 og 62 gjelder tilsvarende for beskyttelsessertifikater.
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 40 (i kraft 1 juli 1994 iflg. res. 1 juli 1994 nr. 534). Sertifikatet skal gjelde fra patentets utløpstid, i et tidsrom som tilsvarer tidsrommet fra patentsøknadens inngivelsesdag til den dag da den første tillatelse til markedsføring innenfor EØS forelå, redusert med fem år - dog slik at sertifikatets gyldighetstid ikke kan overstige fem år.
§ 62b. EØS-avtalen vedlegg XVII punkt 6 a (Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) 1610/96 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for plantefarmasøytiske produkter) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 62 a annet til femte ledd gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved lov 19 des 1997 nr. 98 (i kraft 2 jan 1998).
Kapittel 10. Rettergangsforskrifter.
§ 63. Følgende søksmål reises ved Oslo tingrett:
Oslo tingrett er verneting for patentsøkere og patenthavere som ikke har bopel her i riket.
Endret ved lover 14 juni 1991 nr. 29 (i kraft 1 jan 1992 med virkning for saker som bringes inn for domstolene etter ikrafttredelsestidspunktet), 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153), 2003.12.19 nr. 127 (i kraft 2004.02.01).
§ 64. Den som reiser søksmål om et patents ugyldighet, om overføring av et patent til seg eller om tvangslisens, skal samtidig gi melding om dette til Patentstyret og i rekommandert brev til enhver i patentregistret innført lisenshaver, hvis adresse er angitt i registret. En lisenshaver som vil reise søksmål om inngrep i patentet, skal på tilsvarende måte gi meddelelse om dette til patenthaveren, såfremt dennes adresse er angitt i registret.
Dokumenterer saksøkeren ikke at han har gitt sådanne meddelelser som omhandlet i første ledd, kan retten gi ham en frist til å foreta meddelelsene. Oversittes fastsatt frist, skal saken avvises.
Endret ved lover 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153), 9 jan 1998 nr. 5.
§ 65. Under saker vedrørende patentrettigheter kan vedkommende domstol fastsette at offentligheten av hensyn til en parts eller et vitnes drifts- eller forretningshemmeligheter skal utelukkes fra forhandlingene eller noen av disse.
§ 66. Retten tilstiller Patentstyret utskrift av dommer i de saker som er omhandlet i § 63.
Kapittel 11. Forskjellige bestemmelser.
§ 67. Patenthaver som ikke har bopel i riket, skal ha en her bosatt, i patentregistret innført fullmektig som på hans vegne kan motta forkynnelser og andre prosessuelle meddelelser vedrørende patentet.
Har patenthaveren ikke sådan fullmektig, kan forkynnelse iverksettes ved at det dokument som skal forkynnes, sendes ham ved rekommandert brev under den adresse som er innført i patentregistret. Domstollovens § 178 kommer i så fall til anvendelse. Finnes fullstendig adresse ikke antegnet i registret, kan forkynnelsen av skrift hvorved sak reises, og ellers hvor retten finner grunn til det, skje ved at vedkommende dokument eller et utdrag av det innrykkes i Norsk Lysingsblad og det tidende Patentstyret utgir, med angivelse av at dokumentet vil kunne avhentes på rettens kontor. Domstollovens § 181, fjerde ledd kommer i så fall til anvendelse, dog slik at tiden for innrykking i det tidende Patentstyret utgir, trer i stedet for tiden for oppslag på rettsstedet.
Kongen kan under forutsetning av gjensidighet bestemme at reglene i første og annet ledd ikke skal finne anvendelse overfor patenthavere som er hjemmehørende i vedkommende fremmede land, eller som har en der bosatt og i patentregistret innført fullmektig med fullmakt som omhandlet i første ledd. Forkynnelsen eller meddelelsen iverksettes i så fall etter de alminnelige bestemmelser i domstollovens kap. 9.
§ 68. Kongen fastsetter de avgifter som er omhandlet i denne lov samt de nærmere regler om avgiftens betaling. Han kan bestemme at ett eller flere av de første avgiftsår skal være avgiftsfrie. Ved endring av årsavgiftene kan han [ med de begrensninger som følger av § 76, punkt 8, ] bestemme at de nye avgifter også skal gjelde for tidligere meddelte patenter.
Kongen fastsetter også avgifter for innføring i patentregisteret og for avskrifter og attester som Patentstyret gir.
§ 69. Kongen gir nærmere bestemmelser om patentsøknader og innsigelser og behandlingen av dem, om begjæringer om patentbegrensning og behandlingen av dem, om patentregisteret, om den tidende Patentstyret utgir, samt om gjennomføringen av loven her for øvrig. Journaler over innkomne patentsøknader er allment tilgjengelige i den utstrekning Kongen bestemmer.
Kongen kan bestemme at Patentstyret på begjæring av et annet lands myndighet kan gi denne opplysning om behandlingen av her inngitte patentsøknader, samt at nyhetsgransking av patentsøknader kan finne sted ved tilsvarende myndighet i annet land eller ved en internasjonal institusjon.
Kongen kan videre bestemme at søkere som har inngitt en tilsvarende patentsøknad i et annet land, innen en viss frist fra søknadens inngivelse her i riket, skal gi opplysning om det resultat av undersøkelsen av oppfinnelsens patenterbarhet som er meddelt ham av vedkommende lands patentmyndighet. Bestemmelse om slik opplysningsplikt kan dog ikke gis for så vidt gjelder patentsøknader som omhandlet i kapittel 3, som har vært gjenstand for internasjonal forberedende patentbarhetsprøving og hvor rapport om resultatet er innlevert til Patentstyret.
§ 70. Kongen kan, når det på grunn av krig eller krigsfare og dermed sammenhengende kriseforhold finnes nødvendig, bestemme at retten til en oppfinnelse skal avstås til staten eller til en annen som Kongen bestemmer. For den rett som således overtas, skal betales erstatning, som fastsettes ved rettslig skjønn dersom minnelig overenskomst ikke oppnås.
Er retten til en oppfinnelse ved bestemmelse i henhold til første ledd blitt overtatt av en annen enn staten, og oppfyller vedkommende ikke den erstatningsplikt som påhviler ham, er staten etter krav fra den erstatningberettigede forpliktet til straks å betale erstatningen.
§ 71. Om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar gjelder hva derom er bestemt i særskilt lov.
§ 72. En patentsøker som, bortsett fra i de tilfelle som er nevnt i annet ledd, har oversittet en frist fastsatt i eller i medhold av denne lov, og som følge av dette har lidt rettstap, skal på begjæring gis oppreisning såfremt han godtgjør at han eller hans fullmektig har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves. Slik begjæring må fremsettes skriftlig til Patentstyret innen to måneder etter at den hindring som førte til fristoversittelse er opphørt, og senest ett år etter fristens utløp. Innen samme tid skal den unnlatte handling være foretatt. Det skal betales fastsatt avgift.
Første ledd gjelder tilsvarende når en patentsøker eller patenthaver ikke har betalt årsavgift innen den frist som er fastsatt i § 41 tredje ledd eller § 42 tredje ledd. Begjæring om oppreisning må likevel være framsatt og årsavgiften betalt senest seks måneder etter fristens utløp.
Første ledd gjelder ikke frister som nevnt i § 6 første ledd og § 27 tredje ledd.
For internasjonale patentsøknader som videreføres i Norge får første jf tredje ledd også anvendelse når det gjelder oversittelse av frister overfor mottakende myndighet, internasjonal nyhetsgranskingsmyndighet, myndighet for internasjonal forberedende patenterbarhetsprøving eller det internasjonale byrå. Den unnlatte handling foretas overfor Patentstyret.
Tilføyd ved lov 8 juni 1979 nr. 35 (se dens II og III, tidligere § 72 ble § 76), endret ved lover 24 mai 1985 nr. 30 (se dens III), 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153).
§ 73. Har søkeren i de tilfelle som er omhandlet i §§ 31 eller 38, sendt dokument eller avgift med postoperatør og sendingen ikke kommer frem til Patentstyret i rett tid, skal oppreisning alltid gis dersom handlingen blir foretatt innen to måneder fra søkeren innså eller burde ha innsett at fristen var overskredet, likevel senest innen ett år fra fristens utløp, og
Vil søkeren kreve oppreisning etter første ledd, må han innen den frist som der er nevnt, fremsette skriftlig begjæring om det til Patentstyret.
Tilføyd ved lov 8 juni 1979 nr. 35, endret ved lover 24 mai 1985 nr. 30, 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153), 9 jan 1998 nr. 5.
§ 74. Er en patentsøknad som etter § 22 er tilgjengelig for enhver, henlagt eller avslått eller er et patent bortfalt, og får søkeren på grunn av hva som foreskrives i § 72 eller § 73 oppreisning, skal Patentstyret utferdige kunngjøring om det.
Har noen etter at søknaden er blitt rettskraftig avslått eller fristen for gjenopptakelse av den henlagte søknaden er utløpt eller etter at patentet er bortfalt, men før kunngjøring etter første ledd ble utferdiget, i god tro begynt å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed her i riket, kan han uten hinder av patentet fortsette utnyttelsen med bibehold av dennes alminnelige karakter. Slik utnyttelsesrett tilkommer under tilsvarende forutsetninger også den som har truffet vesentlige foranstaltninger for å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed her i riket.
Den i annet ledd omhandlede rett kan bare overgå til andre sammen med den virksomhet hvori den er oppstått, eller hvori utnyttelsen var ment å skulle skje.
§ 75. Patentstyrets sjef bestemmer hvem som skal avgjøre begjæringer om oppreisning i henhold til §§ 72 og 73. Avslag på slik begjæring kan av patentsøkeren eller patenthaveren påklages til Patentstyrets annen avdeling. Om klagefrist mm og adgangen til å bringe avgjørelser truffet av annen avdeling inn for domstolene gjelder § 27 tilsvarende.
Tilføyd ved lov 8 juni 1979 nr. 35 (se dens III), endret ved lover 24 mai 1985 nr. 30 (se dens III), 22 des 1995 nr. 82 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153).
§ 76. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser.
1. Denne lov trer i kraft 1 januar 1968. Med den begrensning som følger av pkt. 2-8 nedenfor, oppheves samtidig lov om patenter av 2 juli 1910 med senere endringer. For så vidt angår oppfinnelser vedrørende næringsmidler og legemidler, skal dog inntil Kongen annerledes bestemmer, patent ikke kunne meddeles på selve produktet, men bare på fremgangsmåten for dets fremstilling.
2. Med de i det følgende angitte unntak finner denne lov også anvendelse på patenter som er meddelt eller meddeles i henhold til den hittil gjeldende lovgivning.
- - -
§ 77. Fra denne lovs ikrafttredelse gjøres følgende endringer i - - -.
Endret ved lov 8 juni 1979 nr. 35 (tidligere § 73).