Patentstyret
Patentstyret
Forskrift til patentloven (PF)
DATO: FOR-1996-12-20-1162
DEPARTEMENT: JD (Justis- og politidepartementet)
AVD/DIR: Lovavd.
PUBLISERT: I 1996 1967
IKRAFTTREDELSE: 1997-01-01
SIST-ENDRET: FOR-2007-08-10-972
ENDRER: FOR-1957-01-11-1, FOR-1979-10-12-6
GJELDER FOR: Norge
HJEMMEL: LOV-1967-12-15-9-§1, §3, §3b, §5, §6, §8a, §9, §11, §15a, §28, §31, §34, §38, §49, §62a, §62b, §68, §69
KORTTITTEL: Patentforskriften

Kapittel 1. Inngivelse av nasjonale patentsøknader m.m.   §§1-9 
Kapittel 2. Prioritet   §§10-14 
Kapittel 3. Patentkrav, beskrivelse og sammendrag   §§15-22 
Kapittel 4. Endring av patentsøknader   §§23-25 
Kapittel 5. Deling av patentsøknader   §§26-30 
Kapittel 6. Utskillelse av patentsøknader  §§31-35 
Kapittel 7. Søknadens allmenne tilgjengelighet  §§36-40 
Kapittel 8. Søknadens behandling   §§41-46 
Kapittel 9. Innsigelser   §§47-51 
Kapittel 10. Administrativ patent-begrensning   §§52-54 
Kapittel 11. Inngivelse av internasjonale patentsøknader m.m.   §§55-62 
Kapittel 12. Videreføring av internasjonale patentsøknader m.m.  §§63-73 
Kapittel 13. Reservedeler og tilbehør til luftfartøyer  §74
Kapittel 14. Supplerende beskyttelsessertifikater  §§75-96
Kapittel 15. Definisjon av plantesort. Landbruksunntaket   §§97-101
Kapittel 16. Den etiske nemnda for patentsaker  §§102-105
Kapittel 17. Tvangslisens. Konsumpsjon §106 - §109
Kapittel 18. Forskjellige bestemmelser   §§110-113 

 

Kapittel 1. Inngivelse av nasjonale patentsøknader m.m.

§ 1. Søknad om patent inngis skriftlig til Patentstyret, jf. patentloven § 8 første ledd første punktum.
Krav i patentloven og forskriften her om skriftlighet kan oppfylles ved elektronisk innlevering som skjer i samsvar med § 1 femte ledd i forskrift av 11. april 2003 nr. 456 om avgifter mv. til Patentstyret. Krav om innlevering av flere dokumenteksemplarer gjelder ikke ved elektronisk innlevering.
Ved elektronisk innlevering på telefaks eller på annen måte som ikke er i samsvar med § 1 femte ledd i nevnte forskrift, må originalen innleveres innen én måned etter den elektroniske innleveringen. Ellers anses ikke dokumentet som innlevert.

§ 2. Søknaden skal inneholde:

  1. et særskilt søknadsskriv,
  2. en beskrivelse av oppfinnelsen, med bl.a. de tegningene som er nødvendige for å forstå den,
  3. en bestemt angivelse av hva som søkes beskyttet ved patentet (patentkrav), jf patentloven § 8 annet ledd, og
  4. et sammendrag av beskrivelse og patentkrav, jf patentloven § 8 tredje ledd.

Søknadsskrivet skal være undertegnet av søkeren eller dennes fullmektig, og skal inneholde opplysning om oppfinnerens navn, søkerens navn og eventuelt også fullmektigens navn.

Dersom patent søkes av en annen enn oppfinneren, skal søknaden også inneholde en erklæring som nevnt i patentloven § 8 fjerde ledd. Erklæringen skal nevne grunnlaget for søkerens rett til oppfinnelsen. Patentstyret skal i god tid før søknaden avgjøres sende en kopi av erklæringen til den som er oppgitt som oppfinner, om ikke søkeren påberoper prioritet etter forskriften § 10 til § 12.

§ 3. Dersom det ved inngivelsen av søknaden bare vises til en tidligere søknad vedrørende samme oppfinnelse inngitt til en patentmyndighet i utlandet, og dato og nummer for den utenlandske søknaden er oppgitt, skal en bekreftet kopi av den utenlandske søknaden som senere inngis til Patentstyret anses som innkommet samme dag som den førstnevnte søknaden ble inngitt her i riket.

§ 4. Beskrivelse, patentkrav og sammendrag skal være avfattet på norsk. Andre dokumenter kan være avfattet på norsk, dansk eller svensk.

Beskrivelser, patentkrav og sammendrag som ikke er på norsk, skal være ledsaget av en oversettelse til norsk. Øvrige søknadsdokumenter som ikke er på norsk, dansk eller svensk, skal være ledsaget av en oversettelse til et av disse språkene.

Patentstyret kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra kravet om oversettelse eller godta oversettelse til et annet språk enn nevnt i annet ledd. Oversettelsen kan forlanges bekreftet av en statsautorisert translatør eller på en annen måte som Patentstyret godtar.

Patentstyret kan ta en søknad opp til realitetsbehandling før det foreligger oversettelse i samsvar med bestemmelsene ovenfor.

§ 5. Innen tre måneder fra den dagen søknaden ble inngitt eller skal anses inngitt, kan søkeren overfor Patentstyret fremsette en skriftlig begjæring om at det blir foretatt en slik nyhetsgransking som nevnt i patentloven § 9. Ønsker søkeren nyhetsgransking utført av en bestemt av flere mulige internasjonale nyhetsgranskingsmyndigheter, skal denne myndigheten angis i begjæringen. Er patentsøknaden ikke avfattet på et språk som granskingsmyndigheten godtar, skal begjæringen ledsages av en oversettelse av søknaden til et slikt språk.

Begjæringen skal anses trukket tilbake dersom patentsøknaden og den foreskrevne oversettelsen ved utløpet av fristen i første ledd første punktum ikke oppfyller de formkravene som gjelder for internasjonale patentsøknader.

§ 6. Patentstyret gir innkomne søknader et søknadsnummer.

§ 7. Patentstyret fører en journal over innkomne patentsøknader. Journalen skal være allment tilgjengelig.

§ 8. Patentstyret kunngjør hver uke en fortegnelse over innkomne patentsøknader. Patentstyret gir nærmere bestemmelser om hva som skal fremgå av fortegnelsen.

§ 9. Patentstyret gir i forskrift nærmere bestemmelser om

  1. søknaden og hva som skal fremgå av den
  2. plikt for en som opptrer som fullmektig, til å vedlegge søknaden en bekreftelse på fullmaktsforholdet
  3. hvilke andre bilag som skal vedlegges søknaden, og hva som skal fremgå av disse bilagene, og
  4. vilkårene for å ta en søknad opp til realitetsbehandling før oversettelse foreligger. 

 

Kapittel 2. Prioritet

§ 10. Søkeren kan kreve prioritet etter patentloven § 6 på grunnlag av den første søknaden som angir oppfinnelsen, hvis denne ble innlevert i en stat som er tilsluttet Pariskonvensjonen 20. mars 1883 om beskyttelse av industriell eiendomsrett eller avtale 15. april 1994 om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen).

Kravet om prioritet må enten tas med i søknaden ved innleveringen, eller ettersendes innen fristen i femte ledd.

Kravet skal opplyse om hvilken patentmyndighet den påberopte søknaden ble innlevert til, hvilken dag den ble innlevert og søknadsnummeret. Hvis søknadsnummeret ikke er kjent, skal nummeret ettersendes straks søkeren får kjennskap til det.

Patentstyret kan forlange at den som krever prioritet, skal levere inn et prioritetsbevis innen tre måneder fra krav om dette ble oversendt søkeren. Prioritetsbeviset skal inneholde opplysninger som nevnt i tredje ledd, søkerens navn, kopi av søknaden og være bekreftet av myndigheten som den påberopte søknaden ble innlevert til.

Søkeren kan rette eller tilføye et krav om prioritet ved skriftlig melding til Patentstyret innen fire måneder etter dagen da søknaden ble innlevert. Adgangen til å rette eller gjøre tilføyelser gjelder ikke hvis søknaden er blitt allment tilgjengelig ved at søkeren har bedt om tidlig kunngjøring.

§ 11. For at en søknad skal kunne gi grunnlag for prioritet etter patentloven § 6, må den være den første som angir oppfinnelsen.

En senere søknad som angir oppfinnelsen, kan likevel gi grunnlag for prioritet hvis

  1. den er innlevert på samme sted som den første søknaden og av samme søker eller dennes rettsetterfølger,
  2. den første søknaden er trukket tilbake, henlagt eller avslått uten at den var allment tilgjengelig da den senere søknaden ble innlevert,
  3. den første søknaden ikke har tjent som grunnlag for noe krav om prioritet, og
  4. den første søknaden ikke danner grunnlag for noen bestående rettighet.

§ 12. Patentstyret kan gi prioritet etter patentloven § 6 på grunnlag av en søknad som er innlevert i en stat som ikke er tilsluttet Pariskonvensjonen eller WTO-avtalen, hvis denne staten gir slik prioritet på grunnlag av patentsøknader som er innlevert i Norge.

Forskriften §§ 10 og 11 gjelder tilsvarende for prioritet etter paragrafen her.

§ 13. Omfatter en søknad flere oppfinnelser, kan søkeren kreve prioritet for én eller flere av oppfinnelsene.

Prioritet kan i slike tilfeller påberopes på grunnlag av forskjellige søknader. Dette gjelder selv om de påberopte søknadene er innlevert i forskjellige stater. Hver enkelt søknad må oppfylle kravene i § 11.

§ 14. Krav om prioritet kan trekkes tilbake ved skriftlig melding til Patentstyret inntil søknaden om patent er avgjort.

 

Kapittel 3. Patentkrav, beskrivelse og sammendrag

§ 15. Et patentkrav skal inneholde:

  1. en benevnelse på oppfinnelsen,
  2. en angivelse av den teknikken som oppfinnelsen utgjør noe nytt i forhold til (teknikkens stilling), dersom en slik angivelse er nødvendig,
  3. en angivelse av det nye og særegne for oppfinnelsen.

Oppfinnelsen skal så vidt mulig henføres til en av følgende kategorier: produkter, anordninger, fremgangsmåter eller anvendelser.

Et patentkrav må ikke inneholde noe som ikke vedkommer den oppfinnelsen som er angitt i kravet, eller som er uvesentlig for den eneretten som begjæres.

§ 16. En patentsøknad kan inneholde flere patentkrav. Patentkravene skal i så fall stilles opp og nummereres i rekkefølge.

Et patentkrav kan være selvstendig eller uselvstendig. Uselvstendige krav er krav som gjelder utføringsformer av en oppfinnelse angitt i et annet patentkrav i søknaden, og som derfor omfatter samtlige kjennetegn i dette kravet. Andre patentkrav er selvstendige.

Til et patentkrav kan det knyttes ett eller flere uselvstendige krav. Et uselvstendig krav kan knyttes til flere foregående patentkrav. Det skal innledes med en henvisning til det eller de foregående kravene som det refererer seg til, og deretter angi oppfinnelsens ytterligere kjennetegn.

§ 17. En patentsøknad som omfatter flere oppfinnelser skal bare anses for å være i samsvar med patentloven § 10 dersom det er en teknisk sammenheng mellom oppfinnelsene. En slik teknisk sammenheng mellom oppfinnelsene foreligger når ett eller flere like eller tilsvarende tekniske særtrekk er felles for dem. Med uttrykket tekniske særtrekk forstås de tekniske trekkene hver oppfinnelse bidrar med ut over teknikkens stilling.

Spørsmålet om flere oppfinnelser er avhengige av hverandre, avgjøres uten hensyn til om de er angitt i særskilte krav eller som alternativer i ett patentkrav.

§ 18. Beskrivelsen av oppfinnelsen bør ikke inneholde annet enn slikt som bidrar til forståelsen av den. Må nyskapte eller ikke allminnelig godtatte uttrykk anvendes, skal betydningen av dem forklares.

Omfatter patentsøknaden en deponert prøve av biologisk materiale som nevnt i patentloven § 8a, skal søknaden ved inngivelsen inneholde alle opplysninger av betydning om det biologiske materialets karakteristiske trekk som søkeren har tilgang til.

§ 19. Deponering som nevnt i patentloven § 8a skal foretas ved en institusjon som er internasjonal deponeringsmyndighet etter Budapestkonvensjonen 28. april 1977 om internasjonal anerkjennelse av deponeringer av mikroorganismer i forbindelse med behandling av patentsaker.

Deponeringen skal foretas i henhold til Budapestkonvensjonen.

Patentstyret fører en fortegnelse over institusjoner som er internasjonale deponeringsmyndigheter etter Budapestkonvensjonen.

§ 20. Er en prøve av biologisk materiale deponert, skal søkeren gi Patentstyret skriftlig opplysning om ved hvilken institusjon deponeringen ble foretatt, og det nummeret som denne institusjonen har gitt prøven. Opplysningene skal gis senest 16 måneder etter søknadsdagen eller, dersom prioritet er begjært, den dagen prioritet er begjært fra.

Begjærer søkeren at sakens dokumenter skal holdes allment tilgjengelig fra et tidligere tidspunkt enn fastsatt i patentloven § 22 første og annet ledd, skal opplysninger som nevnt i paragrafen her første ledd gis senest samtidig med begjæringen.

Er en prøve av deponert biologisk materiale overført til en annen internasjonal deponeringsmyndighet etter regel 5.1 i forskriften til Budapestkonvensjonen, skal søkeren eller patenthaveren underrette Patentstyret om dette og om det nummeret som institusjonen har gitt prøven.

Patentstyret kan som bevis for at opplysninger som nevnt i paragrafen her er riktige, kreve en kopi av den kvitteringen som institusjonen har utstedt.

§ 21. Ny deponering som nevnt i patentloven § 8a annet ledd skal foretas på den måten som foreskrives i Budapestkonvensjonen.

Ny deponering skal foretas innen tre måneder fra den dagen deponenten mottok underretning fra den internasjonale deponeringsmyndigheten om at prøver av det deponerte biologiske materialet ikke lenger kunne utleveres. Dersom institusjonen har opphørt som internasjonal deponeringsmyndighet for den type biologisk materiale som deponeringen gjaldt, eller har sluttet å utføre sine funksjoner etter Budapestkonvensjonen, og deponenten ikke har fått underretning om dette innen seks måneder etter at Det internasjonale byrå publiserte opplysninger om forholdet, kan den nye deponeringen foretas innen ni måneder fra publiseringen.

Deponenten skal innen fire måneder etter at den nye deponeringen ble foretatt, innlevere en kopi til Patentstyret av den kvitteringen som institusjonen har utstedt. Kvitteringen kan innleveres innen fristen etter § 20 første jf. annet ledd dersom denne utløper senere. Opplysning om nummeret på den patentsøknaden eller det patentet som det deponerte biologiske materialet hører til, skal gis sammen med kvitteringen.

§ 22. Sammendraget i en nasjonal patentsøknad skal referere seg til beskrivelse og patentkrav slik de foreligger i basisdokumentene, jf § 23. Patentstyret gir nærmere bestemmelser om utformingen av sammendraget. Sammendragets endelige ordlyd skal om mulig fastsettes før søknaden blir holdt allment tilgjengelig i henhold til patentloven § 22 annet ledd.

 

Kapittel 4. Endring av patentsøknader

§ 23. Den beskrivelsen av oppfinnelsen med tilhørende tegninger og patentkrav som foreligger på norsk den dagen søknaden ble eller skal anses inngitt, anses etter forskriften her som søknadens basisdokumenter. Foreligger ikke beskrivelsen med tilhørende tegninger og patentkrav på norsk den dagen søknaden ble eller skal anses inngitt, skal den første beskrivelsen med tilhørende patentkrav som deretter innkommer på norsk anses som basisdokument i det omfang innholdet tydelig fremgår av de dokumentene som forelå ved inngivelsen av søknaden.

§ 24. Et patentkrav må ikke endres slik at det kommer til å inneholde noe som ikke fremgår av basisdokumentene, jf § 23. Endres et patentkrav, skal søkeren samtidig angi hvor i basisdokumentene grunnlaget for endringen finnes.

Endringer i et patentkrav skjer ved at søkeren inngir nye eksemplarer av samtlige fastholdte krav oppstilt i sammenheng. Patentstyret kan i det enkelte tilfellet unnlate å kreve slike nye eksemplarer, eller godta at det bare inngis et nytt eksemplar av patentkrav som er endret.

Etter at Patentstyret har avgitt uttalelse om foretatt nyhetsgransking, kan det ikke i samme søknad opptas krav som angir en oppfinnelse som er uavhengig av oppfinnelser angitt i tidligere inngitte krav.

§ 25. I beskrivelsen med tilhørende tegninger kan søkeren bare foreta endringer eller tillegg som er nødvendige av hensyn til patentloven § 8. Slike endringer eller tillegg må ikke medføre at patentkravene kommer til å omfatte noe som ikke fremgår av basisdokumentene.

 

Kapittel 5. Deling av patentsøknader

§ 26. Søkeren kan overfor Patentstyret skriftlig begjære søknaden delt i to eller flere nye søknader dersom det i basisdokumentene er beskrevet flere oppfinnelser. Begjæringen skal angi nummeret på den opprinnelige søknaden (stamsøknaden), og skal inneholde opplysninger om hvilken eller hvilke oppfinnelser som hver av de nye søknadene skal omfatte. Søkeren skal i begjæringen dessuten angi hvilken av de nye søknadene som skal regnes som en videreføring av stamsøknaden.

Det skal betales fastsatt avgift for hver nye søknad som ikke regnes som en videreføring av den opprinnelige søknaden.

For hver nye søknad skal søkeren inngi nye søknadsdokumenter, jf § 2.

§ 27. I de nye søknadene må verken patentkrav eller beskrivelse med tilhørende tegninger være utformet slik at de inneholder noe som ikke fremgår av stamsøknadens basisdokumenter, jf § 23.

Er søkeren på tidspunktet for begjæringen allerede underrettet om at patent kan meddeles på grunnlag av stamsøknaden, jf patentloven § 19, kan patentkravene i de nye søknadene ikke utformes slik at patentvernets omfang utvides i forhold til det patentvernet som kunne ha blitt oppnådd dersom patent var blitt meddelt på grunnlag av stamsøknaden.

§ 28. Begjæringen om deling skal avslås dersom vilkårene i §§ 26 og 27 ikke er oppfylt.

§ 29. Finner ikke Patentstyret at det er noe til hinder for å etterkomme søkerens begjæring om deling, skal begjæringen etterkommes.

Den søknaden som regnes som en videreføring av stamsøknaden, jf § 26, beholder det søknadsnummeret som stamsøknaden ble tildelt. Nye søknader som ikke regnes som en videreføring av stamsøknaden, skal tildeles hvert sitt nye søknadsnummer.

De nye søknadene beholder stamsøknadens prioritet.

§ 30. Patentstyret gir i forskrift nærmere bestemmelser om i hvilken utstrekning søkeren skal inngi kopi av dokumenter som tidligere er inngitt som del av eller som bilag til stamsøknaden.

 

Kapittel 6. Utskillelse av patentsøknader

§ 31. Er det i en patentsøknad ved en endring av beskrivelsen eller patentkravene eller på annen måte blitt angitt en oppfinnelse som ikke fremgår av søknadens basisdokumenter, jf § 23, kan søkeren skriftlig inngi en begjæring om at en ny søknad som angår denne oppfinnelsen utskilles fra den opprinnelige søknaden (stamsøknaden). I begjæringen skal søkeren oppgi stamsøknadens nummer.

Begjæringen skal være ledsaget av en ny søknadsavgift for den nye søknaden.

§ 32. I den nye søknaden må det ikke søkes patent på noe som ikke fremgikk av stamsøknaden umiddelbart etter at det første dokumentet i søknaden som angir oppfinnelsen, kom inn til Patentstyret.

Er søkeren på tidspunktet for begjæringen allerede underrettet om at patent kan meddeles på grunnlag av stamsøknaden, jf patentloven § 19, kan patentkravene i de nye søknadene ikke utformes slik at patentvernets omfang utvides i forhold til det patentvernet som kunne ha blitt oppnådd dersom patent var blitt meddelt på den sist angitte oppfinnelsen på grunnlag av stamsøknaden.

§ 33. Begjæringen om utskillelse skal avslås dersom vilkårene i §§ 31 og 32 ikke er oppfylt.

§ 34. Finner ikke Patentstyret at det er noe til hinder for å etterkomme søkerens begjæring om utskillelse, skal begjæringen etterkommes.

Den nye søknaden skal anses som inngitt samme dag som det første dokumentet som angir oppfinnelsen, kom inn til Patentstyret. Søknaden skal tildeles et nytt søknadsnummer.

§ 35. Patentstyret kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om i hvilken utstrekning søkeren skal inngi kopi av dokumenter som tidligere er inngitt som del av eller som bilag til stamsøknaden.

 

Kapittel 7. Søknadens allmenne tilgjengelighet

§ 36. Er en patentsøknad blitt tilgjengelig for enhver etter patentloven § 22 før patent meddeles, skal sammendraget trykkes så snart dets endelige ordlyd er fastlagt. Patentstyret kan trykke også andre deler av søknaden sammen med sammendraget. Enhver skal kunne få trykte eksemplarer hos Patentstyret mot betaling av fastsatt avgift.

§ 37. Begjæring etter patentloven § 22 niende ledd om utlevering av prøve av deponert kultur skal utformes som foreskrevet i regel 11 i forskriften til Budapestkonvensjonen.

Gjelder begjæringen prøve av en deponert kultur som hører til en patentsøknad som ikke er endelig avgjort, skal den som begjærer utlevering, forplikte seg overfor søkeren til ikke å anvende prøven for annet enn eksperimenter før søknaden er endelig avgjort og til ikke å la andre få tilgang til prøven før søknaden er endelig avgjort eller dersom patent meddeles, før patentet har opphørt.

Gjelder begjæringen prøve av en deponert kultur som hører til et patent, skal den som begjærer utlevering, overfor patenthaveren forplikte seg til ikke å la andre få tilgang til prøven før patentet har opphørt.

Den som begjærer utlevering, skal forplikte seg på tilsvarende måte som nevnt i annet og tredje ledd med hensyn til kulturer som er avledet fra prøven, og som har beholdt de karakteristiske trekkene ved den deponerte kulturen som er vesentlige for utøvelsen av oppfinnelsen.

Begjæringen om utlevering skal inneholde en erklæring om at den som begjærer utlevering, påtar seg de forpliktelsene som er nevnt i paragrafen her.

§ 38. Begjæring etter patentloven § 22 åttende ledd om at prøver av en deponert kultur bare skal utleveres til en særlig sakkyndig, må fremsettes overfor Patentstyret senest dagen før søknaden blir tilgjengelig for enhver etter patentloven § 22.

Patentstyret fører en fortegnelse over personer som etter dets vurdering er skikket til å nyttes som sakkyndig.

Kan prøven bare utleveres til en særlig sakkyndig, skal det i begjæringen om utlevering angis hvem som skal nyttes som sakkyndig. Begjæringen skal inneholde en skriftlig erklæring fra den sakkyndige om at han eller hun forplikter seg overfor patentsøkeren på tilsvarende måte som nevnt i § 37 annet jf fjerde ledd.

Som sakkyndig kan nyttes den som er oppført i Patentstyrets fortegnelse, eller som patentsøkeren i det enkelte tilfellet godtar.

§ 39. Uten hinder av forpliktelser som nevnt i §§ 37 og 38 kan en avledet kultur deponeres i forbindelse med en senere patentsøknad som forutsetter dette.

§ 40. Er en begjæring om utlevering av prøve av en deponert kultur fremsatt og vilkårene for utlevering oppfylt, utferdiger Patentstyret en erklæring om det. Patentstyret sender begjæringen om utlevering og erklæringen til den institusjonen der kulturen er deponert. Patentstyret sender samtidig en kopi av begjæringen og erklæringen til patentsøkeren eller patenthaveren.

Finner Patentstyret at en erklæring som nevnt i første ledd ikke kan utferdiges, underrettes den som har begjært utlevering.

 

Kapittel 8. Søknadens behandling

§ 41. Ved prøvingen av om vilkårene i patentloven § 2 for å meddele patent er oppfylt, skal Patentstyret ta hensyn til alt det får kjennskap til.

Nyhetsgranskingen skal foretas på grunnlag av:

  1. patentskrifter, utlegningsskrifter eller publiserte patentsøknader fra Norge, Danmark, Finland, Frankrike, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, USA og det europeiske patentverk, eller utdrag av disse,
  2. publiserte internasjonale patentsøknader eller utdrag av disse, og
  3. allment tilgjengelige søknader om norsk patent eller utdrag av disse.

Granskingen kan også omfatte annet tilgjengelig materiale.

I den utstrekning gransking som nevnt i annet ledd første punktum ikke kan utføres eller for øvrig byr på særlige vanskeligheter, kan Patentstyret i det enkelte tilfellet unnlate å foreta slik gransking.

Patentstyret kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om granskingen.

§ 42. Patentstyret kan innhente uttalelse fra sakkyndige som ikke er ansatt i Patentstyret, dersom dette er nødvendig for behandlingen av søknaden.

§ 43. Dersom det er nødvendig for å bedømme en patentsøkt oppfinnelse, kan Patentstyret pålegge søkeren å sende inn modell, prøve e.l. eller å la utføre undersøkelser eller forsøk.

§ 44. Søkes patent på en oppfinnelse som den samme søkeren har inngitt patentsøknad på utenfor riket, er søkeren på begjæring av Patentstyret pliktig til å opplyse hva vedkommende patentinstitusjon har meddelt om undersøkelsen av oppfinnelsens nyhet eller patenterbarhet for øvrig.

På anmodning fra Patentstyret og innen en frist som Patentstyret fastsetter, plikter søkeren å sende inn:

  1. en bekreftet avskrift av det som vedkommende patentinstitusjon har meddelt om undersøkelsen av oppfinnelsens nyhet eller patenterbarhet for øvrig, eller
  2. en erklæring om at søkeren ennå ikke har mottatt en slik meddelelse om undersøkelsen fra vedkommende patentinstitusjon.

Patentstyret kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om at avskrift eller erklæring som nevnt i annet ledd, skal være ledsaget av en bekreftet oversettelse.

§ 45. Er det besluttet å imøtekomme en søknad før den er blitt allment tilgjengelig etter patentloven § 22 annet og tredje ledd, kan Patentstyret på søkerens anmodning utsette meddelelsen av patent til søknaden er blitt allment tilgjengelig etter disse bestemmelsene. Patentstyret kan ikke i andre tilfeller utsette meddelelsen av patent etter at beslutningen om å imøtekomme søknaden er truffet.

§ 46. Patentstyret skal sørge for trykking av et patentskrift som nevnt i patentloven § 21 snarest mulig etter at meddelelsesavgift etter patentloven § 20 er betalt eller fritak for slik avgift er gitt.

Patentstyret kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utformingen av patentskriftet.

 

Kapittel 9. Innsigelser

§ 47. En innsigelse etter patentloven § 24 skal inngis skriftlig i tre eksemplarer og skal inneholde:

  1. opplysning om innsigerens navn og adresse, eventuelt også fullmektigens navn og adresse,
  2. opplysning om nummeret på det patentet som det reises innsigelse mot, og
  3. en angivelse av omfanget av innsigelsen og de grunnene som den støttes på, med en angivelse av de kjensgjerningene og bevisene, f.eks. publikasjoner, som anføres.

I særlige tilfeller som nevnt i patentloven § 24 første ledd tredje punktum kan Patentstyret gi innsigeren en tilleggsfrist på inntil én måned for å inngi ytterligere dokumentasjon til støtte for innsigelsen. Slik tilleggsfrist kan bare gis dersom innsigeren har begjært det innen utløpet av nimånedersfristen i patentloven § 24 første ledd annet punktum.

§ 48. Patentstyret kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikt for en som opptrer som fullmektig, til å vedlegge innsigelsen en bekreftelse på fullmaktsforholdet.

§ 49. Patentstyret skal avvise innsigelsen dersom vilkårene fastsatt i eller i medhold av § 47 første ledd og § 48 ikke er oppfylt.

§ 50. Hvis ikke Patentstyret finner det åpenbart at innsigelsen skal forkastes etter patentloven § 24 fjerde ledd, skal Patentstyret sende to eksemplarer av innsigelsen med tilhørende bilag til patenthaveren med oppfordring om å gi tilsvar innen en nærmere bestemt frist.

Gir patenthaveren tilsvar, avgjør Patentstyret om ytterligere skriftveksling mellom partene er påkrevet.

Tilsvaret og eventuelle etterfølgende innlegg skal inngis i tre eksemplarer.

§ 51. Innsigelsesbehandlingen kan i tilfeller som nevnt i patentloven § 24 sjuende ledd bare fortsettes dersom Patentstyret sender varsel om dette til patenthaveren innen to måneder etter at Patentstyret fikk melding om at innsigelsen er trukket tilbake.

Endret ved kronprinsregentens res. 23 januar 2004 (i kraft 1 feb 2004).

 

Kapittel 10. Administrativ patentbegrensning

§ 52. En begjæring om administrativ patentbegrensning etter patentloven § 39a skal være skriftlig og inneholde:

  1. opplysning om patenthaverens navn og adresse, eventuelt også fullmektigens navn og adresse,
  2. opplysning om nummeret på det patentet som søkes begrenset, og
  3. en angivelse av den begrensningen som begjæres.

Dersom beskrivelsen begjæres endret, skal begjæringen i tillegg inneholde en renskrevet versjon av den beskrivelsen som ønskes inntatt i det nye patentskriftet.

Dersom patentkravene begjæres endret, skal patenthaveren sammen med begjæringen inngi nye eksemplarer av samtlige fastholdte krav oppstilt i sammenheng.

Begjæringen skal være undertegnet av patenthaveren eller dennes fullmektig.

§ 53. Patentstyret kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikt for en som opptrer som fullmektig, til å vedlegge begjæringen en bekreftelse på fullmaktsforholdet.

§ 54. Patentstyret skal avvise begjæringer om administrativ patentbegrensning som er fremsatt av andre enn patenthaveren.

 

Kapittel 11. Inngivelse av internasjonale patentsøknader m.m.

§ 55. Patentstyret er mottakende myndighet for internasjonale patentsøknader som inngis av

  1. norske statsborgere,
  2. personer bosatt her i riket,
  3. personer som driver næringsvirksomhet her i riket, og
  4. norske juridiske personer.

Inngis en internasjonal patentsøknad av flere i fellesskap, er Patentstyret mottakende myndighet for søknaden dersom minst én av søkerne oppfyller vilkårene i første ledd.

§ 56. Som mottakende myndighet mottar, kontrollerer og viderebefordrer Patentstyret internasjonale patentsøknader i samsvar med Washington-konvensjonen 19. juni 1970 om patentsamarbeid (samarbeidskonvensjonen) og forskriftene til denne. Slike søknader skal likevel ikke viderebefordres i strid med bestemmelsene i lov 26. juni 1953 nr. 8 om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar.

§ 57. Internasjonale patentsøknader skal inngis i ett eksemplar til Patentstyret, og skal være avfattet på norsk eller engelsk. Patentstyret kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om språket i søknadene.

For øvrig skal søknaden oppfylle de kravene som er oppstilt i samarbeidskonvensjonen og i forskriftene til denne.

§ 58. Søkeren kan kreve prioritet etter patentloven § 6, jf. samarbeidskonvensjonen artikkel 8 og regel 4 nr. 10 og 26bis, på grunnlag av den første søknaden som angir oppfinnelsen, hvis denne ble innlevert i en stat som er tilsluttet Pariskonvensjonen eller WTO-avtalen. Forskriften § 11 gjelder tilsvarende.

Kravet om prioritet må enten tas med i den internasjonale patentsøknaden ved innleveringen til Patentstyret, eller ettersendes innen fristen i sjette ledd.

Kravet skal opplyse om hvilken dag den påberopte søknaden ble innlevert og søknadsnummeret. Hvis søknadsnummeret ikke er kjent, skal nummeret ettersendes straks søkeren får kjennskap til det.

Hvis den påberopte søknaden er en nasjonal søknad, skal kravet om prioritet opplyse om hvilken stat søknaden ble innlevert i. Hvis søknaden er internasjonal, skal kravet oppgi hvilken patentmyndighet søknaden ble innlevert til.

Hvis søknaden er en regional søknad, skal kravet opplyse om hvilken myndighet som gir patenter i den regionale ordningen. Om ikke alle statene i ordningen er tilsluttet Pariskonvensjonen eller WTO-avtalen, skal kravet i tillegg nevne minst en av statene som er tilsluttet.

Søkeren kan rette eller tilføye et krav om prioritet ved skriftlig melding til Patentstyret eller Det internasjonale byrå innen fire måneder etter dagen da den internasjonale søknaden ble innlevert, om ikke samarbeidskonvensjonen regel 26bis gir rett til en lengre frist. Adgangen til å rette eller gjøre tilføyelser gjelder ikke hvis søknaden er blitt allment tilgjengelig ved at søkeren har bedt om tidlig kunngjøring.

§ 59. Dersom prioritet som nevnt i § 58 er begjært, skal søkeren innlevere et prioritetsdokument til Patentstyret eller Det internasjonale byrå i samsvar med regel 17.1 bokstav a i samarbeidskonvensjonens forskrifter. Er det Patentstyret som skal utstede prioritetsdokumentet, kan søkeren i stedet for selv å innlevere dokumentet anmode Patentstyret om å overføre det til Det internasjonale byrå i samsvar med regel 17.1 bokstav b i samarbeidskonvensjonens forskrifter.

§ 60. Er biologisk materiale deponert, skal søkeren gi Det internasjonale byrå skriftlig opplysning om ved hvilken institusjon deponeringen ble foretatt, og det nummeret som denne institusjonen har gitt det biologiske materialet, om ikke opplysninger om dette er gitt i søknaden.

Opplysningene skal gis senest 16 måneder etter søknadsdagen eller, dersom prioritet er begjært, den dagen prioritet er begjært fra. Dersom søkeren begjærer tidlig publisering av den internasjonale patentsøknaden etter artikkel 21 nr. 2 bokstav b i samarbeidskonvensjonen, skal opplysningene gis senest samtidig med begjæringen om publisering.

§ 61. Patentstyret fører en særskilt journal over de internasjonale patentsøknadene som det mottar. Journalen er ikke allment tilgjengelig.

§ 62. En søker som ikke har bopel her i riket, skal ha en fullmektig her i riket som kan representere søkeren overfor Patentstyret i alt som angår søknaden.

 

Kapittel 12. Videreføring av internasjonale patentsøknader m.m.

§ 63. I den utstrekning ikke annet følger av bestemmelsene i kapitlet her, gjelder bestemmelsene om nasjonale patentsøknader i forskriften her tilsvarende for internasjonale patentsøknader som videreføres etter patentloven § 31 eller opptas til behandling etter patentloven § 38.

§ 64. Er en internasjonal patentsøknad på et annet språk enn norsk, skal en oversettelse inngis ved videreføring etter patentloven § 31 eller begjæring om omprøving etter § 38. Forskriften her § 4 gjelder tilsvarende. Patentstyret kan gi bestemmelser som begrenser plikten til å inngi oversettelse av søknader som bare delvis videreføres her i riket.

§ 65. Er en internasjonal søknad videreført i samsvar med patentloven § 31, og har ikke Patentstyret ved utløpet av videreføringsfristen mottatt underretning fra Det internasjonale byrå om at søknaden er mottatt der, skal Patentstyret varsle byrået.

§ 66. Fristen etter patentloven § 34 er fire måneder fra utløpet av fristen etter patentloven § 31 første ledd for videreføring av den internasjonale søknaden.

§ 67. Er en kopi av den søknaden som påberopes som grunnlag for prioritet innlevert til Det internasjonale byrå, kan Patentstyret bare kreve kopi og oversettelse av denne i overensstemmelse med regel 17.2 i samarbeidskonvensjonens forskrifter.

§ 68. Foreligger det for en internasjonal patentsøknad et sammendrag godkjent av den internasjonale nyhetsgranskingsmyndigheten, skal dette godtas. I motsatt fall skal Patentstyret fastsette sammendragets ordlyd. I så fall gjelder § 22 tilsvarende.

§ 69. § 23 gjelder tilsvarende for hva som skal anses som basisdokumenter i en patentsøknad som opptas til behandling i henhold til patentloven § 38.

For internasjonale patentsøknader som videreføres etter patentloven § 31 og som er på norsk, anses den avskriften av beskrivelsen med tilhørende tegninger og patentkrav som er inngitt etter patentloven § 31, som basisdokument etter forskriften her. Dersom det kreves en oversettelse for videreføring av den internasjonale patentsøknaden, anses i stedet den oversettelsen av beskrivelsen med tilhørende tegninger og patentkrav som er inngitt etter patentloven § 31 som basisdokument. Er det gjort endringer i oversettelsen innen fristen etter § 66, er det den endrede oversettelsen som skal anses som basisdokument.

Er patent meddelt med patenthaverens samtykke innen utløpet av fristen etter § 66, skal beskrivelsen med tilhørende tegninger og patentkrav slik de forelå på meddelelsestidspunktet anses som basisdokumenter. Første punktum gjelder tilsvarende der søknaden er avslått innen utløpet av fristen etter § 66.

§ 70. Uten søkerens samtykke må uttalelse om nyhetsgransking av en internasjonal patentsøknad ikke avgis før utløpet av fristen etter § 66.

§ 71. Underretninger som nevnt i patentloven § 36 første og tredje ledd skal sendes søkeren rekommandert.

§ 72. Fristen for å begjære omprøving etter patentloven § 38 er to måneder fra underretning om avgjørelse som nevnt i patentloven § 38 første ledd ble sendt søkeren.

Godtgjør søkeren at underretningen ble mottatt mer enn syv dager etter den dagen den ble datert, forlenges fristen med så mange dager ut over syv som det gikk fra dateringstidspunktet til mottakelsen.

§ 73. Søkeren plikter ikke å gi Patentstyret opplysninger som nevnt i § 44 første ledd, dersom søknaden har vært gjenstand for internasjonal forberedende patenterbarhetsprøving og rapport om resultatet er innlevert til Patentstyret, jf patentloven § 69 tredje ledd annet punktum.

 

Kapittel 13. Reservedeler og tilbehør til luftfartøyer

§ 74. Reservedeler og tilbehør til luftfartøyer kan uten hinder av meddelte patenter innføres til riket og anvendes her til reparasjon av luftfartøyer hjemmehørende i en fremmed stat som er tilsluttet konvensjonen 7. desember 1944 angående internasjonal sivil luftfart (Chicagokonvensjonen), og som enten er tilsluttet Pariskonvensjonen 20. mars 1883 om beskyttelse av industriell eiendomsrett eller har en patentlovgivning som anerkjenner oppfinnelser gjort av statsborgere i en annen stat tilsluttet Chicagokonvensjonen og som gir slike oppfinnelser en beskyttelse som i hovedsak samsvarer med Pariskonvensjonen. 

 

Kapittel 14. Supplerende beskyttelsessertifikater

§ 75.1 I kapitlet her menes med:

  1. sertifikat, et supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler eller plantefarmasøytiske produkter,
  2. legemiddelforordningen, EØS-avtalen vedlegg XVII punkt 6 (Rådsforordning (EØF) nr 1768/92 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler med tilpasninger til EØS-avtalen), med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig,
  3. plantemiddelforordningen, EØS-avtalen vedlegg XVII punkt 6a (Europaparlamentet og Rådets forordning (EF) nr 1610/96 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for plantefarmasøytiske produkter), med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

1 Søknad om sertifikat etter plantemiddelforordningen artikkel 19 nr 1 kan inngis til Patentstyret innen 2. juli 1998.

§ 76. Søknad om sertifikat skal være skriftlig. Søknaden og bilag innleveres til Patentstyret i ett eksemplar med mindre Patentstyret bestemmer at det skal innleveres flere eksemplarer.

Søknaden skal være avfattet på norsk. Er et bilag til søknaden avfattet på et annet språk, skal det følge med en oversettelse. Oversettelsen kan kreves bekreftet av en oversetter eller på annen måte godkjent av Patentstyret. Patentstyret kan gjøre unntak fra plikten til å inngi oversettelse.

Søknaden skal være underskrevet av søkeren eller søkerens fullmektig.

§ 77. Søker som ikke har bopel her i riket, skal ha en fullmektig her i riket som kan representere søkeren i alt som angår søknaden.

§ 78. Dersom søkeren har søkt sertifikat for samme produkt i andre stater i EØS-området, bør søkeren angi søknadsnumre og søknadsmyndigheter i tillegg til det som søknaden skal inneholde etter legemiddelforordningen artikkel 8 eller plantemiddelforordningen artikkel 8.

Dersom sertifikat søkes av flere i fellesskap, og en av dem skal være bemyndiget til å motta meddelelser på alles vegne, bør dette angis i søknaden.

Patentstyret kan kreve at søkeren gir ytterligere opplysninger om produktet, dersom dette er nødvendig for behandlingen av søknaden.

§ 79. En søknad om sertifikat kan ikke endres slik at sertifikat søkes for et annet produkt eller med et annet basispatent.

§ 80. Søknadens nummer og innleveringsdag kunngjøres sammen med de opplysningene som er nevnt i legemiddelforordningen artikkel 9 nr 2 eller plantemiddelforordningen artikkel 9 nr 2.

§ 81. Patentstyret fører journal over innleverte søknader om sertifikat. Journalen og dokumentene i saken skal være allment tilgjengelige.

§ 82. Patentstyret tar hensyn til alt det får kjennskap til ved prøvingen av vilkårene i legemiddelforordningen artikkel 3 og plantemiddelforordningen artikkel 3 nr 1.

Patentstyret undersøker sertifikatregisteret for å kontrollere at vilkåret i legemiddelforordningen artikkel 3 bokstav c eller plantemiddelforordningen artikkel 3 nr 1 bokstav c er oppfylt.

Før et supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler kan meddeles, skal det fra Statens legemiddelkontroll være innhentet bekreftelse på at den tillatelsen som er omtalt i legemiddelforordningen artikkel 3 bokstav b, er den første som er gitt til å markedsføre produktet som legemiddel her i riket.

Før et supplerende beskyttelsessertifikat for plantefarmasøytiske produkter kan meddeles, skal det fra Statens landbrukstilsyn være innhentet bekreftelse på at den tillatelsen som er omtalt i plantemiddelforordningen artikkel 3 nr 1 bokstav b, er den første som er gitt til å markedsføre produktet som plantefarmasøytisk produkt her i riket.

§ 83. For frister etter legemiddelforordningen artikkel 10 nr 3 og plantemiddelforordningen artikkel 10 nr 3 gjelder reglene i patentloven § 15 annet og tredje ledd og § 16 tilsvarende.

§ 84. Blir en søknad om sertifikat endelig avslått eller henlagt, kunngjøres dette sammen med de opplysningene som er nevnt i § 80.

§ 85. Kunngjøring om meddelelse av sertifikat etter legemiddelforordningen artikkel 11 nr 1 eller plantemiddelforordningen artikkel 11 nr 1 skal, i tillegg til de opplysningene som er nevnt der, også angi sertifikatsøknadens innleveringsdag og sertifikatets registreringsnummer.

§ 86. Et sertifikat skal inneholde de opplysningene som er nevnt i § 85.

§ 87. Som en del av patentregisteret fører Patentstyret en særskilt oversikt over meddelte sertifikater (sertifikatregisteret).

§ 88. Blir en søknad om sertifikat avslått eller henlagt, kan søkeren påklage avgjørelsen til Patentstyrets annen avdeling. Dersom annen avdeling avslår søknaden, kan søkeren bringe avgjørelsen inn for domstolene. Patentloven § 27 gjelder tilsvarende.

§ 89. Enhver kan fremsette begjæring om å få endret gyldighetsperioden til et meddelt sertifikat.

Begjæringen skal innleveres skriftlig til Patentstyret og være begrunnet.

Patentstyret skal avvise en begjæring som ikke oppfyller vilkårene i annet ledd.

Patentstyret kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva en begjæring skal inneholde.

§ 90. Er begjæring fremsatt av en annen enn innehaveren av sertifikatet, skal sertifikatinnehaveren gis adgang til å uttale seg. Patentstyret skal sende to eksemplarer av begjæringen til sertifikatinnehaveren med oppfordring om å gi tilsvar innen en nærmere bestemt frist. § 50 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Under behandlingen av begjæringen gjelder § 77 tilsvarende.

§ 91. Kan begjæringen imøtekommes, skal Patentstyret første avdeling endre sertifikatets gyldighetsperiode. Avgjørelsen kan påklages til Patentstyrets annen avdeling av sertifikatinnehaveren eller den som fremsatte begjæringen, dersom avgjørelsen har gått vedkommende imot. Patentloven § 27 første og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Dersom Patentstyrets første avdeling ikke finner å kunne imøtekomme begjæringen, skal den som fremsatte begjæringen meddeles dette. I meddelelsen skal det spørres om begjæringen ønskes opprettholdt. Dersom den som fremsatte begjæringen innen to måneder etter at meddelelsen ble sendt til vedkommende part, betaler fastsatt avgift og gir Patentstyret skriftlig beskjed om at begjæringen ønskes opprettholdt, skal begjæringen behandles i Patentstyrets annen avdeling. I motsatt fall anses begjæringen som trukket tilbake. Patentloven § 27 fjerde ledd gjelder tilsvarende.  

§ 92. Sertifikatinnehaveren kan bringe avgjørelsen av en klage i Patentstyrets annen avdeling inn for domstolene, men ikke senere enn to måneder etter at meddelelse om avgjørelsen ble sendt sertifikatinnehaveren. Underretning om søksmålsfristen skal inntas i meddelelsen.

Andre enn sertifikatinnehaveren kan ikke bringe avgjørelse som nevnt i første ledd inn for domstolene.

§ 93. Når en avgjørelse om å endre et sertifikats gyldighetsperiode er blitt rettskraftig, kunngjøres dette, og nytt sertifikat utstedes. Kunngjøringen skal inneholde de opplysningene som er nevnt i § 85.

§ 94. Unntatt i tilfeller som nevnt i § 91 kan en avgjørelse om meddelelse av sertifikat ikke påklages til annen avdeling.

§ 95. Enhver kan reise søksmål for domstolene for å få kjent et meddelt sertifikat ugyldig.

Den som bringer en sak inn for domstolene i henhold til første ledd, skal samtidig gi melding om dette til Patentstyret. Bestemmelsene i patentloven § 64 gjelder tilsvarende.

§ 96. Om plikt for sertifikatinnehavere som ikke har bopel her i riket, til å ha en fullmektig her m.m., gjelder patentloven § 67 tilsvarende.

 

Kapittel 15. Definisjon av plantesort. Landbruksunntaket

§ 97. Med plantesort forstås i patentloven og i denne forskrift en bestand av planter innenfor en enkelt taksionomisk gruppe av lavest kjente rang, som

  1. kan defineres på grunnlag av forekomsten av kjennetegn som skyldes en bestemt genotype eller kombinasjon av genotyper,
  2. kan skilles fra enhver annen bestand av planter på grunnlag av forekomsten av minst ett av de nevnte kjennetegn, og
  3. kan betraktes som en enhet når det gjelder evnen til å formere seg uforandret.

Forekomsten av kjennetegn som nevnt i første ledd nr. 1, kan være invariabel eller variabel mellom sortsbestanddeler av samme slag, forutsatt at også variasjonsnivået skyldes genotypen eller kombinasjonen av genotyper.

§ 98. En gårdbrukers rett til å anvende planteformeringsmateriale i samsvar med patentloven § 3 b første ledd, gjelder bare for følgende plantearter:

  1. Fôrvekster: Cicer arietinum L. (kikert), Lupinus luteus L. (gul lupin), Medicago sativa L. (luserne), Pisum sativum L. (hageert), Trifolium alexandrinum L. (alexandrinekløver), Trifolium resupinatum L. (vendekløver), Vicia faba (bønnevikke) og Vicia sativa L. (fôrvikke
  2. Kornarter: Avena sativa (havre), Hordeum vulgare L. (bygg), Oryza sativa L. (ris), Phalaris canariensis L. (kanarigras), Secale cereale L. (rug), X Triticosecale Wittm. (rughvete), Triticum aestivum L. emend. Fiori et Paol. (hvete), Triticum durum Desf. (durumhvete) og Triticum spelta L. (spelthvete)
  3. Poteter: Solanum tuberosum (poteter)
  4. Olje- og fiberplanter: Brassica napus L. - partim - (raps), Brassica rapa L. - partim - (rybs) og Linum usitatissimum (lin)

§ 99. Små gårdbrukere skal ikke betale vederlag for utøvelse av retten etter patentloven § 3 b første ledd. Med små gårdbrukere forstås gårdbrukere som

  1. når det gjelder poteter, ikke dyrker et areal som overstiger det som er nødvendig for å produsere 185 tonn poteter pr. høst, uansett størrelsen på det arealet der gårdbrukeren eventuelt dyrker andre planter enn poteter.
  2. når det gjelder fôrvekster, ikke dyrker disse vekstene i en periode på mer enn fem år på et areal som overstiger det som er nødvendig for å produsere 92 tonn korn pr. høst, uansett størrelsen på det arealet der gårdbrukeren eventuelt dyrker andre planter.
  3. når det gjelder de øvrige plantearter som er nevnt i § 98, ikke dyrker disse vekstene på et areal som overstiger det som er nødvendig for å produsere 92 tonn korn pr. høst, uansett størrelsen på det arealet der gårdbrukeren eventuelt dyrker andre planter.

Andre gårdbrukere skal betale rettighetshaveren et rimelig vederlag som skal være betydelig lavere enn det beløpet som kreves for en lisens til å produsere formeringsmateriale av samme slag i samme område. Hvis ikke annet er avtalt i samsvar med forrige punktum, skal vederlaget tilsvare 50 prosent av det nevnte beløpet.

En gårdbruker skal ikke betale vederlag for anvendelse av avlsdyr eller annet animalsk formeringsmateriale i samsvar med patentloven § 3 b annet ledd.

§ 100. Hvis ikke annet er avtalt, skal gårdbrukeren på anmodning gi rettighetshaveren opplysninger som er relevante for å avgjøre om vilkårene for landbruksunntaket etter patentloven § 3 b første ledd med forskrifter er oppfylt, og for å beregne et eventuelt vederlag etter § 99 annet ledd i forskriften her. Gårdbrukeren skal herunder oppgi

  1. mengden av planteformeringsmateriale som gårdbrukeren eventuelt har brukt i medhold av patentloven § 3 b første ledd, og
  2. den virksomheten som eventuelt har produsert planteformeringsmaterialet for gårdbrukeren på grunnlag av dennes innhøstede produkter (forarbeidsvirksomheten).

Rettighetshaveren kan bare kreve opplysninger om inneværende produksjonsår og et eller flere av de tre foregående år.

§ 101. Hvis ikke annet er avtalt, skal forarbeidsvirksomheten (jf. § 100 første ledd nr. 2) på anmodning gi rettighetshaveren opplysninger om mengden av innhøstede produkter som forarbeidsvirksomheten eventuelt har behandlet for gårdbrukeren, og den samlede mengden planteformeringsmateriale som er oppnådd på grunnlag av de innhøstede produktene.

Rettighetshaveren kan bare kreve opplysninger om inneværende produksjonsår og et eller flere av de tre foregående år.

 

Kapittel 16. Den etiske nemnda for patentsaker

§ 102. Er Patentstyret i tvil om patentloven § 1 b er til hinder for å imøtekomme en søknad, eller om et patent er meddelt i strid med denne bestemmelsen, skal Patentstyret be om en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnda for patentsaker, jf. patentloven §§ 15 a og 25 tredje ledd.

Anmodningen om rådgivende uttalelse skal være skriftlig og begrunnet. Patentstyret skal sende kopi av anmodningen til partene i saken, som skal gis en frist på én måned for å gi skriftlige kommentarer til Den etiske nemnda for patentsaker. Fristen kan forlenges av Patentstyret eller nemnda hvis det finnes rimelig.

§ 103. Den etiske nemnda for patentsaker skal ha fem medlemmer med personlig varamedlem. Nemnda skal være organisert som et utvalg under Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).

Medlemmene og varamedlemmene, herunder en leder for nemnda, oppnevnes av Utdannings- og forskningsdepartementet etter forslag fra De nasjonale forskningsetiske komiteer for en periode på fire år. Ingen kan oppnevnes som medlem for mer enn to perioder i sammenheng.

Et medlem eller et varamedlem kan løses fra sitt verv av Utdannings- og forskningsdepartementet før periodens utløp etter eget ønske eller ved vesentlig mislighold av vervet.

§ 104. Saker som er forelagt Den etiske nemnda for patentsaker, skal behandles av en fulltallig nemnd om ikke nemndas leder ut fra sakens karakter finner at tre medlemmer er tilstrekkelig. Nemndas medlemmer skal søke å gi en felles uttalelse. Uttalelsen skal være skriftlig og begrunnet.

Nemndas rådgivende uttalelse skal sendes til Patentstyret med kopi til partene i saken, som skal gis en frist på én måned for å gi skriftlige kommentarer til Patentstyret. Fristen kan forlenges av Patentstyret hvis det finnes rimelig.

§ 105. Saksdokumentene til Den etiske nemnda for patentsaker er omfattet av offentlighetsloven så langt ikke annet er bestemt i paragrafen her.

Nemndas saksdokumenter blir offentlig tilgjengelige fra samme tid som Patentstyrets dokumenter i saken, jf. patentloven §§ 22 første til tredje ledd.

Nemnda kan ikke gi innsyn i opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e, likevel slik at nemnda ikke har taushetsplikt for opplysninger som angår oppfinnelsen fra den tid som følger av annet ledd i paragrafen her.

 

Kapittel 17. Tvangslisens. Konsumpsjon



§ 106. Den som innleverer begjæring om tvangslisens til Konkurransetilsynet etter patentloven § 50 a, skal ved påkrav betale et gebyr på kr. 10 000 til Konkurransetilsynet. Hvis gebyret ikke betales innen den fristen som Konkurransetilsynet fastsetter, avvises begjæringen om tvangslisens.

§ 107. Når vilkårene i § 108 er oppfylt, skal legemiddelprodusent i Norge på anmodning gis tvangslisens etter patentloven § 47 for fremstilling av farmasøytiske produkter for eksport til en berettiget importstat som har bedt produsenten om å levere produktene. Som berettiget importstat regnes en stat eller et tollområde som

1. på det aktuelle tidspunktet er blant de minst utviklede statene eller områdene i henhold til FNs klassifisering, eller som har utilstrekkelig produksjonsevne i samsvar med vedlegget til WTOs hovedrådsvedtak 30. august 2003 (WTOs legemiddelvedtak), og 
2. har gitt notifikasjon til TRIPS-rådet i WTO i samsvar med WTOs legemiddelvedtak punkt 1 bokstav b og punkt 2 bokstav a. 

Hvis staten ikke er tilsluttet WTO-avtalen, gis notifikasjonen etter første ledd nr. 2 til det norske utenriksdepartementet.


§ 108. Tvangslisens etter § 107 gis bare hvis

1. det er forsøkt oppnådd avtalelisens i Norge, så langt det er nødvendig etter patentloven § 49 første ledd, 
2. produktet er omfattet av WTOs legemiddelvedtak punkt 1 bokstav a, 
3. produktet skal fremstilles utelukkende med sikte på eksport til den berettigede importstaten for å dekke denne statens aktuelle, helsemessige behov for produktet, slik behovet er beskrevet i notifikasjonen nevnt i § 107, og 
4. oppfinnelsen ikke er patentbeskyttet i den berettigede importstaten, eller det er gitt tvangslisens eller tatt rettslige skritt for å oppnå tvangslisens i denne staten i samsvar med avtalen 15. april 1994 nr. 16 om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS-avtalen) artikkel 31 og WTOs legemiddelvedtak. 

Ved vurderingen av hva som er rimelige forretningsmessige vilkår etter patentloven § 49 første ledd, og ved fastsettelsen av vederlag etter patentloven § 50 annet ledd, skal det tas hensyn til den økonomiske verdien utnyttelsen av oppfinnelsen har for importstaten.

I avgjørelsen om tvangslisens kan det oppstilles nærmere vilkår for lisensen, jf. patentloven § 50 første ledd. Det skal herunder stilles vilkår om

1. at emballasjen og produktpakningen skal skille seg tydelig fra produkter som er brakt i omsetning i Norge eller i en annen stat av patenthaveren selv eller med dennes samtykke, 
2. at produktene skal merkes slik at det tydelig fremgår at legemidlet er fremstilt på grunnlag av tvangslisens i Norge for eksport til en bestemt importstat i samsvar med WTOs legemiddelvedtak, og 
3. at fremstilling og eksport skal opphøre dersom tvangslisenshaveren blir kjent med at produktene i ikke ubetydelig grad blir anvendt til formål som ikke er omfattet av tvangslisensen, jf. første ledd nr. 3. 
 
§ 109. Domstolen eller Konkurransetilsynet skal gi notifikasjon til TRIPS-rådet om tvangslisensen i samsvar med WTOs legemiddelvedtak punkt 2 bokstav c. Hvis staten ikke er tilsluttet WTO-avtalen, gis notifikasjonen til det norske utenriksdepartementet.

Tvangslisenshaveren skal gi informasjon på sin hjemmeside på Internett som nevnt i WTOs legemiddelvedtak punkt 2 bokstav b (iii).

§ 109a. En patenthaver kan nekte utnyttelse her i riket av patentbeskyttede legemidler som er brakt i omsetning i Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia eller Ungarn av patenthaveren selv eller med dennes samtykke, dersom patentbeskyttelse eller supplerende beskyttelsessertifikat ikke kunne oppnås for legemidlet i vedkommende land på tidspunktet da søknad om slik beskyttelse ble inngitt her i riket, jf. patentloven § 3 tredje ledd nr. 2.

Den som ønsker å innføre til Norge et patentbeskyttet legemiddel som nevnt i første ledd, skal varsle patenthaveren, eller den som utleder sine rettigheter fra denne, senest én måned før søknad om markedsføringstillatelse inngis, jf. forskrift 22. desember 1999 nr. 1559 om legemidler § 4-8 b.

 

Kapittel 18. Forskjellige bestemmelser

§ 110. Svarfrister regnes fra den dagen melding ble sendt fra Patentstyret.
Hvis meldingen fra Patentstyret ikke angir en bestemt dag for fristutløp, løper fristen ut på den dagen i måneden som ved sitt tall svarer til dagen for fristens begynnelse. Finnes ikke tilsvarende tall i vedkommende måned, regnes månedens siste dag som fristens utløpsdag. Dersom svarfristen løper ut på en lørdag, helligdag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helligdag, forlenges fristen til nærmeste virkedag.

Annet ledd gjelder tilsvarende for beregningen av andre frister etter patentloven med forskrifter, så langt ikke annet følger av patentsamarbeidskonvensjonen eller forskriften til konvensjonen.

Svarfristen er to måneder, om ikke annet er bestemt i patentloven, forskriften her eller av Patentstyret i det enkelte tilfellet.

Et dokument anses som innlevert til Patentstyret på det tidspunktet da dokumentet er mottatt på Patentstyrets kontor, se forskrift av 11. april 2003 nr. 456 om avgifter mv. til Patentstyret § 1.

§ 111. Patentstyret kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om:

  1. patentskrifter,
  2. patentregisteret,
  3. kunngjøringer som skal gjøres i henhold til patentloven eller forskriften her,
  4. journaler som skal føres i henhold til forskriften her,
  5. frister, samt om
  6. gjennomføringen av patentloven og forskriften her for øvrig.


§ 112. Forskrifter gitt av Patentstyret i medhold av forskriften her kunngjøres både i Norsk Lovtidend og i Norsk Patenttidende.

§ 113.1 Forskriften her trer i kraft 1. januar 1997.

Fra samme tid oppheves Kronprinsreg.res. 11. januar 1957 nr. 1 om prioritet etter patentloven og kgl.res. 12. oktober 1979 nr. 6 angående søknad om patent m.v.

Patentsøknader som før 1. januar 1997 er besluttet utlagt til alminnelig ettersyn, skal ferdigbehandles etter de saksbehandlingsreglene som gjaldt frem til 1. januar 1997.

For patentsøknader som er inngitt før 1. januar 1997 kan det kreves løpedagsforskyvning etter de reglene som gjaldt frem til 1. januar 1997.

1 Søknad om sertifikat etter plantemiddelforordningen artikkel 19 nr 1 kan inngis til Patentstyret innen 2. juli 1998.

  

Sist endret: 29.08.2007


Utviklet i samarbeid med Gazette