1. Generelt 2. Kravenes form og innhold 2.1 Kravenes innhold 2.1.1 Produkter og anordninger 2.1.2 Fremgangsmåter 2.1.3 Anvendelse 2.1.4 Formler og tabeller 2.2 Kravenes form 2.2.1 Kravets innledende del 2.2.2 Kravets karakteriserende del 2.2.3 Todelt form ikke passende 3. Typer av krav 3.1 Kategorier 3.1.1 Grunnleggende typer krav 3.1.2 Antall selvstendige krav av samme kategori 3.2 Selvstendige og uselvstendige krav 3.2.1 Alternativer i et krav 3.2.2 Selvstendige krav 3.2.3 Uselvstendige krav 4. Kravenes klarhet og fortolkning 4.1 Kravenes klarhet 4.2 Tolkning av krav 4.3 Uoverensstemmelse mellom krav og beskrivelse 4.4 Vesentlige trekk 4.5 Uklare angivelser i krav 4.5.1 Relative angivelser 4.5.2. Begreper som "ca" og "omtrent" 4.5.3 Varemerker 4.5.4 Alternative trekk 4.5.5 Antecedens - som går forut for (forgjenger) 4.6 Resultat som skal oppnås (oppgavemessige krav) 4.6.1 Parametere 4.7 Produkter definert ved fremstillingsmåten ("product-by-process") 4.8 Indirekte produktbeskyttelse 4.9 Anordninger eller produkter for et bestemt formål 4.9.1 Definering av en enhet ved hjelp av en annen enhet 4.9.2 Ordet "i" 4.10 Anvendelseskrav 4.11 Henvisninger til beskrivelsen eller tegningene 4.12 Henvisningsbetegnelser til tegningene 4.13 "Disclaimere" (materiale eksplisitt unntatt fra beskyttelsesomfanget) 4.14 "Omfattende" i motsetning til "som består av" 4.15 Funksjonelle definisjoner av patologiske tilstander 5. Kravenes grunnlag i beskrivelsen 5.1 Generalisering i kravene 5.1.1 Rimelig kravomfang 5.1.2 Eksempler på manglende grunnlag i beskrivelsen: 5.1.3 Angivelse av funksjonelle trekk 5.2 Utilstrekkelig beskrivelse 5.3 Grunnlag kun i krav 6. Oppfinnelsens enhetlighet 6.1 Selvstendige krav 6.1.1 Generelle bemerkninger 6.1.2 Tekniske særtrekk 6.1.3 Enhetlighet ved krav av ulik kategori 6.1.4 Sammenknytning av kravene 6.1.5 Alternative utførelsesformer 6.1.6 Uenhetlighet før eller etter granskning (a priori og a posteriori) 6.1.7 Praktisk vurdering 6.2 Uselvstendige krav
1. Generelt
PL § 8, annet ledd, første punktum
Søknaden skal inneholde en bestemt angivelse av det som søkes beskyttet ved patent, ved ett eller flere patentkrav.
Kravene må derfor:
a) definere gjenstanden som søkes beskyttet;
b) være klare og konsise;
c) være understøttet av beskrivelsen.
Patentvernets omfang bestemmes av patentkravene. Det er derfor svært viktig at kravene er tydelige. For forståelse av patentkravene kan veiledning hentes i beskrivelsen og tegningene, jf PL § 39.
2. Kravenes form og innhold
PF § 15
2.1 Kravenes innhold
Kravene må utarbeides på grunnlag av oppfinnelsens tekniske trekk. Dette innebærer at kravene ikke skal inneholde angivelser som f eks angår kommersielle fordeler eller andre ikke-tekniske angivelser, men angivelser av formål tillates hvis de hjelper til å definere oppfinnelsen.
2.1.1 Produkter og anordninger
Produkter eller anordninger (f eks apparater) skal som regel angis ved sin sammensetning eller konstruktive detaljutforming, men det er ikke nødvendig at hvert trekk uttrykkes ved den begrensning en konstruktiv detaljutforming innebærer. En nærmere angivelse kan skje ved detaljenes funksjon (se 2.avd. sak nr. 5199), forutsatt at en fagmann ikke vil ha noen vanskeligheter med å frembringe midler for å utføre funksjonen uten noen oppfinnerisk innsats (se III, 4.6). For det spesielle tilfellet av en funksjonell definisjon av en patologisk tilstand, se Kap IV, 3.5.5.
2.1.2 Fremgangsmåter
Fremgangsmåtekrav skal karakteriseres ved handlinger.
2.1.3 Anvendelse
Krav kan også rettes på en teknisk anvendelse.
2.1.4 Formler og tabeller
Kravene, samt beskrivelsen, kan tillates å inneholde kjemiske eller matematiske formler, men ikke tegninger. Kravene kan tillates å inneholde tabeller, men bare hvis kravgjenstanden er slik at bruken av tabeller er et egnet hjelpemiddel for definisjonen.
2.2 Kravenes form
Det er fast praksis i Norge at patentkrav utformes i én periode. Dette kan gjøre kravene tunge å lese, men har muligens den fordel at det begrenser omfanget av det enkelte krav.
Et krav skal som hovedregel være på en todelt form. Den todelte formen innebærer at kravet omfatter en innledende del og en karakteriserende del.
2.2.1 Kravets innledende del
Den innledende del skal omfatte "en benevnelse på oppfinnelsen", jf PF § 15, første ledd, nr. 1, dvs den må inneholde en generell teknisk angivelse som indikerer den type teknikk oppfinnelsen tilhører, for eksempel anordning, apparat, innretning, produkt, sammenstilling, system, fremgangsmåte o.l. Benevnelsen skal etterfølges av en angivelse av den teknikk som oppfinnelsen utgjør noe nytt i forhold til (jf teknikkens stilling i kap. IV, 4), dersom en slik angivelse er nødvendig, jf PF § 15, første ledd, nr. 2. Dette innebærer at de tekniske trekk som definerer oppfinnelsen, og som utgjør en del av teknikkens stilling, skal angis i den grad det er nødvendig. Denne angivelsen av teknikkens stilling gjelder bare selvstendige krav og ikke uselvstendige krav (III, 2.2.3.3). Det er bare nødvendig å henvise til trekk i den tidligere teknikk som angår oppfinnelsen.
2.2.2 Kravets karakteriserende del
Den karakteriserende delen skal angi de tekniske trekk som, i kombinasjon med trekkene angitt under den innledende del, søkes beskyttet. Dette er trekk som oppfinnelsen bidrar med utover den tidligere kjente teknikk, dvs det nye og særegne for oppfinnelsen, jf PF § 15, første ledd, nr. 3.
Hvis et enkelt dokument innenfor teknikkens stilling ifølge PL § 2, annet ledd, avslører at ett eller flere trekk i den karakteriserende delen av kravet allerede var kjent i kombinasjon med alle trekkene i den innledende delen av kravet, skal saksbehandleren anmode om at slike trekk overføres til kravets innledende del. Det er en forutsetning at denne kombinasjonen i dokumentet har samme virkning som de har i den fulle kombinasjonen ifølge oppfinnelsen. Kan delingen av trekkene i kravet mellom den innledende del og den karakteriserende del utføres på mer enn én måte uten unøyaktighet, bør dette godtas.
2.2.3 Todelt form ikke passende
Med forbehold om det som er angitt i dette punktets siste avsnitt, bør det kreves at den ovennevnte todelte formulering i de selvstendige krav følges, f eks når oppfinnelsen innebærer en tydelig forskjell i forhold til en tidligere kjent sammenstilling av deler eller trinn. Oppfinnelsens art kan være slik at denne todelte kravform ikke egner seg, f eks på grunn av at den vil gi en misvisende oppfatning av oppfinnelsen eller teknikkens stilling, og det vil derfor heller ikke være hensiktsmessig å innta "karakterisert ved" e l i kravet.
Eksempler på unntak fra todelt form:
Eksempel (a):kombinasjonen av hver for seg kjente, selvstendige enheter, hvor oppfinnelseshøyden bare ligger i kombinasjonen (kombinasjonsoppfinnelser, kap. IV, 5.2).
Eksempel (b):modifikasjonen av en kjent kjemisk prosess, f eks ved å utelate en substans eller erstatte en substans med en annen.
Eksempel (c):et system bestående av funksjonsmessig avhengige deler, der oppfinnelseshøyden ligger i endringer i flere av delene eller delenes innbyrdes forhold.
Eksempel (d):den todelte kravformen kan også være uegnet, hvis oppfinnelsen er en ny kjemisk forbindelse eller en ny gruppe forbindelser.
I eksemplene (a), (b) og (d) kan den todelte kravformen virke kunstig og uegnet, mens i eksempel (c) kan den føre til et unødvendig langt og omstendelig krav.
Det er også sannsynlig at andre tilfeller vil kunne oppstå hvor søkeren kan fremlegge overbevisende grunner for formulering av kravet i en annen form.
Ved vurderingen av om et krav skal oppstilles på den todelte formen, er det viktig å bedømme om denne formen er hensiktsmessig. I denne henseende er det viktig å huske på at hensikten med den todelte formen er at leseren tydeligere kan se hvilke trekk ved angivelsen av oppfinnelsen som tilhører teknikkens stilling. Dersom den tidligere kjente teknikk fremgår tydelig av omtalen av tidligere teknikk i beskrivelsen, bør ikke den todelte form forlanges.
2.2.3.1 Anvendelseskrav
Krav av kategori anvendelse bør ikke avfattes på todelt form.
2.2.3.2 Norske "PL § 2.2.2-søknader"
Det finnes også et annet spesielt tilfelle hvor den todelte kravformen bør unngås. Dette er når den nærmeste tidligere kjente teknikk (teknikkens stilling) er angitt i en tidligere inngitt patentsøknad som kommer innenfor vilkårene i PL § 2.2.2. En omtale av slik tidligere teknikk skal imidlertid innarbeides i beskrivelsen (se II, 3.2.1).
2.2.3.3 Uselvstendige krav
Siden et uselvstendig krav i seg selv ikke angir alle oppfinnelsens karakteriserende trekk, er uttrykk som "karakterisert ved at" eller "karakterisert ved" ikke nødvendig, men tillatt i et slikt krav.
3. Typer av krav
3.1 Kategorier
PF § 15, annet ledd
PF § 15, annet ledd angir forskjellige kategorier av krav (produkter, anordninger, fremgangsmåter, eller anvendelser). For mange oppfinnelser er det nødvendig med krav i mer enn én kategori for å oppnå full beskyttelse.
3.1.1 Grunnleggende typer krav
Det finnes to grunnleggende typer krav, dvs krav rettet på en fysisk enhet (produkt, anordning) og krav rettet på en aktivitet (fremgangsmåte, anvendelse).
3.1.2 Antall selvstendige krav av samme kategori
Antallet selvstendige krav er begrenset til ett selvstendig krav i hver kategori. Unntak fra denne bestemmelsen kan det bare gis adgang til ved de spesifikke omstendighetene definert i følgende underavsnitt (i), (ii) og (iii), forutsatt at vilkåret med hensyn til enhetlighet er oppfylt.
Det er en forutsetning for å kunne godta flere selvstendige krav i samme kategori i en søknad at det foreligger et felles, oppfinnerisk konsept og at kravene som helhet oppfyller kriteriet ifølge PL § 8, annet ledd om at de skal være klare og konsise.
Følgende er eksempler på typiske situasjoner som faller inn under omfanget av unntakene fra prinsippet om ett selvstendig krav per kategori:
(i) eksempler på et flertall produkter med gjensidig avhengighet:
-støpsel og stikkontakt
-sender-mottaker
-kjemiske mellom- og sluttprodukter
-gen-gensammensetning-vert-protein-medikament
(ii) eksempler på et flertall av forskjellige oppfinneriske anvendelser av et produkt eller en innretning:
- ulike anvendelser av et produkt eller et apparat
- andre eller senere medisinsk anvendelse i kravformat av en "andre indikasjons medisinsk anvendelse"-type krav (se IV, 3.5)
(iii) eksempler på alternative løsninger til et spesielt problem:
- en gruppe av kjemiske sammensetninger
- to eller flere prosesser for fremstilling av slike sammensetninger.
Når saksbehandleren har innvendinger mot antallet selvstendige krav av samme kategori, oppfordres søkeren til å endre kravene i samsvar med dette. Dersom de øvrige selvstendige kravene opprettholdes i svaret på de begrunnede innvendingene, og ingen overbevisende argumenter er frembrakt om at en av de situasjonene som det refereres til i underavsnittene (i) til (iii) kan anvendes, kan søknaden avslås i henhold til PL § 8, annet ledd, første setning.
3.2 Selvstendige og uselvstendige krav
PF § 16, annet ledd
Alle søknader skal inneholde ett eller flere selvstendige krav rettet mot vesentlige trekk ved oppfinnelsen. Ethvert slikt krav kan etterfølges av ett eller flere uselvstendige krav som angår utføringsformer av oppfinnelsen. Uttrykket utføringsform bør forstås bredt i betydningen av en mer spesifikk beskrivelse av oppfinnelsen enn den som forekommer i det selvstendige kravet. Det er klart at ethvert uselvstendig krav også må omfatte de vesentlige trekk ved oppfinnelsen, og at de må omfatte alle trekk i det selvstendige kravet det er knyttet til.
3.2.1 Alternativer i et krav
Et krav, enten det er selvstendig eller uselvstendig, kan referere til alternativer, forutsatt at antallet og presentasjonen av alternativene i ett enkelt krav ikke gjør kravet uklart eller vanskelig å forstå og forutsatt at kravet oppfyller vilkåret til enhetlighet (se også III, 6.1.5 og 6.2).I tilfellet et krav definerer (kjemiske eller ikke-kjemiske) alternativer, dvs en såkalt "Markush-gruppering", skal oppfinnelsens enhetlighet anses å være til stede dersom alternativene er av liknende natur og tydelig kan bli erstattet av hverandre (se III, 6.1.5.1).
3.2.2 Selvstendige krav
Antall krav må vurderes i forhold til karakteren til den oppfinnelsen som søkes beskyttet. Unødig gjentakelse av ordlyden, f eks mellom to selvstendige krav, bør unngås ved å omgjøre ett av kravene til et uselvstendig krav.
3.2.2.1 Henvisninger i selvstendige krav
Et selvstendig krav kan inneholde en henvisning til et eller flere andre krav.
Eksempel (a):et krav som henviser til et krav av en annen kategori, f eks "apparat for utførelse av fremgangsmåten i krav 1...", eller "fremgangsmåte for fremstilling av produktet i krav 1...".
Eksempel (b):på samme måte som i eksemplet med støpslet og stikkontakten (III, 3.1.2), er et krav på den ene del som henviser til den andre samvirkende del, f eks "støpsel for samvirkning med stikkontakten i krav 1...", ikke et uselvstendig krav.
I begge disse eksemplene bør saksbehandleren vurdere i hvilken utstrekning kravet omfatter trekkene i kravet det refereres til.
Patenterbarhet for det selvstendige kravet som det henvises til, betyr ikke at det selvstendige kravet som inneholder henvisningen nødvendigvis er patenterbart.
3.2.3 Uselvstendige krav
Uselvstendige krav skal, innledningsvis, knyttes til ett eller flere foregående krav ved en henvisning. Det uselvstendige kravet omfatter alle trekkene til det eller de andre kravene som det knyttes til.
3.2.3.1 Henvisninger i uselvstendige krav
Et uselvstendig krav kan enten henvise tilbake til ett eller flere selvstendige krav, til et eller flere uselvstendige krav eller til både selvstendige og uselvstendige krav.
3.2.3.2 Gruppering av uselvstendige krav
Alle uselvstendige krav som henviser til foregående krav skal grupperes sammen i den grad det er praktisk mulig. Arrangementet av gruppene av krav må derfor være slik at tilknytningene av samhørende krav lett kan bestemmes, og kravenes mening ved tilknytningene lett kan tolkes. Hvis arrangementet av kravene er slik at det kan skape uklarhet i angivelsen av gjenstanden som skal beskyttes, bør saksbehandler innvende mot dette.
3.2.3.3 Gjenstanden i de uselvstendige krav
I alminnelighet bør ikke saksbehandleren, når det selvstendige kravet kan godtas, legge unødvendig mye arbeid i vurderingen av de uselvstendige krav, forutsatt at kravene virkelig er uselvstendige, og at de ikke på noen måte utvider oppfinnelsens beskyttelsesomfang som angitt i det tilhørende selvstendige kravet.
Hvis det brukes den todelte form for det eller de selvstendige krav, kan de uselvstendige krav omfatte ytterligere utføringsformer, ikke bare av den karakteriserende del, men også av innledningen.
3.2.3.4 Antall uselvstendige krav i en søknad
Det kan godtas et rimelig antall uselvstendige krav rettet mot bestemte foretrukne trekk ved oppfinnelsen, men saksbehandleren bør likevel komme med innvendinger mot mange krav av triviell art. Hva som er et rimelig antall krav avhenger av realiteten og omstendighetene i hver enkelt sak. Presentasjonen av kravene må ikke være slik at det blir urimelig vanskelig å bestemme hva som søkes beskyttet.
4. Kravenes klarhet og fortolkning
4.1 Kravenes klarhet
Vilkåret om at kravene skal være klare og tydelige, gjelder de enkelte krav og også kravene som helhet, dvs hele kravsettet. Det er svært viktig at kravene er klare tatt i betraktning den funksjon de har med å definere gjenstanden som det søkes beskyttelse for, jf. PL § 39. Derfor bør betydningen av angivelsene i et krav, så langt som mulig, være tydelig for en fagmann ut i fra kravets ordlyd alene (se også 4.2 nedenfor).
I betraktning av de forskjeller i beskyttelsesomfang som er knyttet til de forskjellige kategorier av krav, bør saksbehandleren forvisse seg om at kravets ordlyd ikke etterlater noen tvil om dets kategori, jf. PF § 15, annet ledd.
4.2 Tolkning av krav
Hvert krav bør leses ved å gi ordene den betydning og omfang som de normalt har innen den angjeldende teknikk, med mindre beskrivelsen ved en uttrykt definisjon eller på annen måte i særlige tilfeller gir ordene en spesiell betydning. Hvis en slik betydning gjelder, bør saksbehandleren, så langt det er mulig, kreve at kravet endres, slik at betydningen blir tydelig ut i fra kravets ordlyd alene. Ved lesing av kravene skal det være mulig å få en teknisk forståelse av oppfinnelsen, selv når forståelsen avviker fra den strengt bokstavelige betydning av ordlyden i kravene.
4.3 Uoverensstemmelse mellom krav og beskrivelse
Enhver uoverensstemmelse mellom beskrivelsen og kravene må unngås, hvis den med hensyn til PL § 39 kan skape tvil om beskyttelsens omfang i et eventuelt patent, eller alternativt gjør at kravet blir uklart og ikke tilfredsstiller PL § 8, annet ledd, første setning. Slik uoverensstemmelse kan være av følgende art:
a) Rent språklig uoverensstemmelse:
Eksempel:en opplysning i beskrivelsen antyder at oppfinnelsen er begrenset til en bestemt egenskap, mens kravene ikke har en slik begrensning. Det legges ikke noen spesiell vekt på denne egenskapen i beskrivelsen, og det finnes ingen grunn til å anta at egenskapen er vesentlig for utførelsen av oppfinnelsen.
I ovennevnte eksempel kan uoverensstemmelsen fjernes enten ved utvidelse av beskrivelsen eller ved avgrensning av kravene.
I tilfeller hvor kravene er mer avgrenset enn beskrivelsen, kan kravene utvides eller beskrivelsen avgrenses.
b) Uoverensstemmelse når det gjelder åpenbare vesentlige trekk:
Eksempel:det fremgår, enten av alminnelig teknisk kunnskap eller av det som er oppgitt eller antydet i beskrivelsen, at et bestemt teknisk trekk som ikke er nevnt i et selvstendig krav, er vesentlig for utførelse av oppfinnelsen, eller med andre ord er nødvendig for løsning av problemet som oppfinnelsen angår.
I ovennevnte eksempel er kravet uklart, og tilfredsstiller derfor ikke PL § 8, annet ledd, første punktum. Et selvstendig krav må være forståelig ut fra et teknisk synspunkt, i tillegg til at det klart må definere oppfinnelsens gjenstand, dvs angi alle dens vesentlige trekk, jf PB § 3-2 (se T 409/91, T 32/82, OJ 8/1984, 354). Dersom søkeren som svar på en slik uklarhet, f eks ved hjelp av tilleggsdokumentasjon eller annen bekreftelse, overbeviser om at trekket faktisk ikke er vesentlig, kan søkeren tillates å opprettholde kravet uendret, og om nødvendig endre beskrivelsen i stedet.
Det kan ikke reises innvending mot det tilfellet hvor et selvstendig krav helt klart omfatter trekk som ikke er vesentlig for utførelse av oppfinnelsen, f eks overspesifiseringer. Saksbehandleren bør imidlertid tilstrebe at søkeren får den beskyttelsen han har krav på.
c) Deler av gjenstanden i beskrivelsen og/eller tegningene er ikke dekket av kravene:
Eksempel:alle kravene angir en elektrisk krets som bruker en halvlederinnretning, men én av utførelsesformene i beskrivelsen og tegningene bruker elektroniske rør i stedet.
Uoverensstemmelsen i ovennevnte eksempel kan normalt unngås enten ved å utvide kravene (forutsatt at beskrivelsen og tegningene som helhet gir tilstrekkelig underbyggelse for en slik utvidelse) eller ved å fjerne den "overflødige" gjenstanden fra beskrivelsen og tegningene.
Hvis imidlertid eksempler i beskrivelsen og/eller tegningene, som ikke er dekket av kravene, ikke presenteres som utførelsesformer av oppfinnelsen, men som bakgrunnsteknikk eller eksempler som er nyttige for å forstå oppfinnelsen, kan disse eksemplene tillates opprettholdt.
d) Generelle villedende utsagn (oppfinnelsens "ånd"):
Det skal innvendes mot generelle utsagn i beskrivelsen som antyder at beskyttelsens omfang på en vag og ikke nøyaktig definert måte, kan utvides. Særlig skal det innvendes mot ethvert utsagn som antyder at beskyttelsens omfang kan utvides for å dekke oppfinnelsens "ånd". Likeledes skal det, i det tilfellet at kravene er rettet på en kombinasjon av trekk, innvendes mot ethvert utsagn i beskrivelsen som ser ut til å innebære at det søkes beskyttelse ikke bare for kombinasjonen som en helhet, men også for de enkelte trekk eller del-kombinasjoner av disse.
4.4 Vesentlige trekk
Et selvstendig krav skal tydelig angi alle trekk som er nødvendige for å definere oppfinnelsen, jf PB § 3-2, unntatt dersom slike trekk fremgår av de benyttede betegnelsene. F eks behøver ikke et krav rettet på en "en sykkel" nevne tilstedeværelsen av hjul.
Hvis kravet er rettet på en fremgangsmåte for å fremstille produktet ifølge oppfinnelsen, skal den krevde fremgangsmåten være slik at når den, når den utføres av en fagmann, virkelig har som resultat det bestemte produktet. Ellers vil det eksistere en innebygget inkonsekvens og derfor mangel på klarhet i kravet.
I tilfellet av et produktkrav, hvor oppfinnelsen ligger i en modifikasjon av et velkjent produkt, er det tilstrekkelig hvis kravet tydelig identifiserer produktet og spesifiserer hva som modifiseres og på hvilken måte. Lignende vurderinger gjelder krav rettet på apparater.
Der hvor patenterbarheten avhenger av en teknisk effekt, må kravene utformes slik at de omfatter alle de tekniske trekkene ved oppfinnelsen som er vesentlige for oppnåelsen av den tekniske effekten (se T 409/91, T 32/82, OJ 8/1984, 354).
4.5 Uklare angivelser i krav
4.5.1 Relative angivelser
Det bør fortrinnsvis ikke tillates bruk av et relativt eller lignende uttrykk, så som "tynn", "bred" eller "sterk", i et krav, med mindre uttrykket har en velkjent betydning innen angjeldende teknikk, f eks "høyfrekvent" når det gjelder en forsterker. Der hvor uttrykket ikke har noen velkjent betydning, bør det erstattes med en mer presis ordlyd funnet annetsteds i den opprinnelige søknaden. Finnes det ikke noe grunnlag i søknaden for en klar definisjon, og angivelsen ikke er vesentlig for oppfinnelsen, bør den normalt beholdes i kravet. En utelatelse av angivelsen vil kunne føre til en utvidelse av gjenstanden utover innholdet i søknaden slik den ble inngitt, og stride mot PL § 13. Imidlertid kan en uklar angivelse ikke tillates i et krav, dersom angivelsen er vesentlig for oppfinnelsen. Likeledes kan en uklar angivelse ikke brukes av søkeren for å skille sin oppfinnelse fra tidligere kjent teknikk.
4.5.2. Begreper som "ca" og "omtrent"
Spesiell oppmerksomhet er påkrevd når ordet "ca" eller lignende uttrykk, som f.eks. "omtrent", er benyttet. Et slikt ord kan f eks forekomme i forbindelse med en bestemt verdi (f eks "ca" 200ºC) eller et område (f eks "ca x til ca y"). Saksbehandleren bør i hvert tilfelle vurdereom meningen er tilstrekkelig klar sett i sammenheng med søknaden lest som en helhet. Et slikt begrep kan imidlertid bare tillates dersom det ikke forhindrer oppfinnelsen i å bli utvetydig skjelnet fra kjent teknikk med hensyn til nyhet og oppfinnelseshøyde.
4.5.3 Varemerker
Bruk av varemerker og lignende uttrykk i kravene bør ikke tillates, da det i løpet av patentets beskyttelsesperiode ikke kan garanteres for at produktet eller det henviste trekk ikke blir modifisert samtidig som navnet opprettholdes. De nevnte uttrykk kan unntaksvis tillates hvis bruken er uunngåelig og de generelt er anerkjent for å ha en presis betydning (se også II, 3.4.5 og 3.4.6).
4.5.4 Alternative trekk
Uttrykk som "fortrinnsvis", "for eksempel", "så som" eller "nærmere bestemt", bør vurderes nøye for å være sikker på at de ikke innfører tvetydighet. Uttrykk av denne typen har ikke noen begrensende virkning på et kravs omfang, dvs at trekk angitt etter et slikt uttrykk utelukkende skal anses som et alternativ.
4.5.5 Antecedens - som går forut for (forgjenger)
For at et patentkrav ikke skal være uklart må en angivelse i bestemt form i kravet, for eksempel "kanonen", "tannhjulet" eller "fastgjøringen", som regel alltid ha en angivelse i ubestemt form tidligere i kravet eller i et tilknyttet foregående krav. I dette eksempelet vil forgjengeren være "kanon", "tannhjul" og "fastgjøring".
Unntaket fra vilkåret om antecedens kan være i de tilfeller hvor en angivelse i et patentkrav er generisk (artsmessig). For eksempel vil angivelse av en "sykkel" i et patentkrav vanligvis innbefatte angivelsen av "hjul", og kravet eller tilknyttete krav vil derfor kunne angi "hjulet" eller "hjulene" uten at kravet blir uklart. Se også pkt. 4.4.
4.6 Resultat som skal oppnås (oppgavemessige krav)
Angivelsen av det som søkes beskyttet ved kravene må være så presis og bestemt som oppfinnelsen tillater. Generelt bør det ikke tillates krav som forsøker å definere oppfinnelsen ved et resultat som skal oppnås - særlig hvis de bare strekker seg til å kreve vernet det tekniske problem som oppfinnelsen skal løse. Imidlertid kan de tillates dersom oppfinnelsen enten bare kan defineres ved slike angivelser eller på annen måte ikke kan defineres mer nøyaktig uten unødig å begrense omfanget av kravene. Det kreves i slike tilfeller at resultatet er slik at det direkte og sikkert kan bekreftes ved prøver eller prosedyrer tilstrekkelig angitt i beskrivelsen eller kjent for en fagmann og som ikke krever unødig eksperimentering (se T 68/85, OJ 6/1987, 228).
Eksempel:en oppfinnelse angår et askebeger som en stumpet sigarett med sikkerhet vil slukkes i på grunn av askebegerets form og relative dimensjoner. Form og dimensjoner kan variere betydelig og på en måte som er vanskelig å definere, men fremdeles gi den ønskede virkning.
Så lenge kravet angir askebegerets konstruksjon og utforming så tydelig som det er mulig, kan kravet definere de relative dimensjonene ved henvisning til resultatet som blir oppnådd, forutsatt at beskrivelsen omfatter tilfredsstillende anvisninger, slik at fagmannen kan bestemme de nødvendige dimensjonene ved hjelp av rutinemessige prøveprosedyrer.
Det skal gjøres oppmerksom på at de ovenfor nevnte betingelser for å tillate definering av søknadsgjenstanden ved det resultat som skal oppnås, er forskjellige fra betingelsene som stilles for å kunne tillate at søknadsgjenstanden defineres ved funksjonelle trekk (se kap III,5.1.3).
4.6.1 Parametere
PB § 3-3, siste ledd
Når oppfinnelsen angår et produkt, kan den bli definert i et krav på forskjellige måter, nemlig som et kjemisk produkt ved dets kjemiske formel, som et produkt av en fremgangsmåte (hvis ingen klarere definisjon er mulig, se også punkt 4.7) eller i unntakstilfelle av sine parametere.
Parametere er karakteriserende verdier som kan være verdier på direkte målbare egenskaper (f.eks. smeltepunktet til en substans, bøyestivheten i et stål, motstanden i en elektrisk leder), eller være definert som mer eller mindre kompliserte matematiske kombinasjoner av flere variabler i form av formler.
Karakterisering av et produkt hovedsakelig ved dets parametere, bør i alminnelighet ikke tillates. Det kan imidlertid tillates i de tilfeller hvor oppfinnelsen ikke tilstrekkelig kan defineres på annen måte, forutsatt at disse parametrene tydelig og pålitelig kan bestemmes enten ved indikasjoner i beskrivelsen eller ved objektive prosedyrer som er vanlig innen teknikken (se T 94/82, OJ 2/1984, 75). Det samme gjelder et fremgangsmåte-relatert trekk som defineres av parametere. Tilfeller hvor uvanlige parametere brukes eller tilfeller hvor apparatet som brukes for måling av parametrene ikke er tilgjengelig, skal i utgangspunktet innvendes mot på grunn av manglende klarhet, fordi det ikke kan foretas noen meningsfull sammenligning med teknikkens stilling. Slike tilfeller kan også skjule mangel på nyhet (se IV, 4.3.2) (se 2 avd. sak nr 6006).
I prinsippet er kjennskap til metoder for måling av parameterne nødvendig for at en definering ved angivelse av parametere skal være utvetydig. Metoden for, og middelet for å måle parameterverdier, behøver imidlertid ikke angis i kravene, men i beskrivelsen, når:
a) beskrivelsen av målemetoden er så lang at inkludering i kravet vil gjøre kravet uklart eller vanskelig å forstå. I disse tilfellene skal kravet inneholde en henvisning til beskrivelsen i samsvar med punkt 4.11.
b) fagmannen vil vite hvilken metode som skal brukes , f eks fordi det bare finnes en metode, eller fordi en spesiell metode vanligvis brukes, eller
c) alle kjente metoder gir samme resultat (innenfor målenøyaktighetens grenser)
I alle andre tilfeller skal målemetoden være omfattet av kravene, ettersom kravene skal definere gjenstanden som det søkes beskyttelse for, jf PL § 8, annet ledd, første setning
4.7 Produkter definert ved fremstillingsmåten ("product-by-process")
Foreligger det betydelige definisjonsvanskeligheter, kan et produkt, særlig et kjemisk produkt, angis ved fremstillingsmåten for produktet ("product-by-process"), om nødvendig kombinert med andre parametere for produktet.
Krav på produkter definert ved en fremgangsmåte for fremstilling, er bare tillatt hvis produktene som sådanne oppfyller vilkårene til patenterbarhet, dvs at de blant annet er nye og oppfinneriske. Et produkt anses ikke som nytt bare ved at det produseres ved hjelp av en ny fremgangsmåte (se T 150/82, OJ 7/1984, 309).
Et krav som definerer et produkt ved hjelp av en fremgangsmåte, skal, uavhengig om utrykkene "kan oppnås", "oppnådd", "direkte oppnådd" eller tilsvarende ekvivalente begreper brukes i "product-by-process" kravet, anses å være et krav på produktet som sådan og gi en absolutt beskyttelse for produktet (se T 20/94).
4.8 Indirekte produktbeskyttelse
PL § 3, første ledd, nr. 3
Dersom gjenstanden i et norsk patent er en fremgangsmåte, strekker patentbeskyttelsen seg til produktene direkte oppnådd ved hjelp av en slik fremgangsmåte, i henhold til PL § 3, første ledd, nr.3. Bestemmelsene i denne paragrafen forstås å gjelde fremgangsmåter for fremstilling av produkter som er helt forskjellige fra utgangsmaterialene så vel som enkelte fremgangsmåter som bare frembringer overflateendringer (f eks galvanisering, belegging).
Å vaske, desinfisere og impregnere mot insektsangrep er eksempler på fremgangsmåter som ikke bør anses som fremgangsmåter som gir indirekte produktbeskyttelse.
4.9 Anordninger eller produkter for et bestemt formål
Dersom et krav begynner med ord som: "Anordning for utførelse av fremgangsmåten osv. ...", må dette kun forstås å bety kun en anordning som egner seg for utførelse av fremgangsmåten. En anordning som forøvrig innehar alle trekkene angitt i kravet, men som ikke ville egne seg for det angitte formål, eller som ville kreve modifisering for å sette det i stand til å bli brukt for dette formål, bør normalt ikke anses å foregripe anordningen ifølge kravet.
Liknende vurderinger gjelder et krav på et produkt for en bestemt bruk:
Likeledes må et krav rettet på en substans eller sammensetning for en bestemt bruk, forstås å bety en substans eller sammensetning som faktisk egner seg for den oppgitte bruken. Et kjent produkt som ved første øyekast er det samme som substansen eller sammensetningen definert i kravet, men som er i en form som gjør det uegnet for den oppgitte bruk, vil ikke frata kravet nyhet. Men dersom det kjente produkt er i en form hvor det faktisk egner seg for den oppgitte bruk, selv om det aldri har blitt beskrevet for dette formål, vil det frata kravet nyhet. Et unntak fra dette generelle tolkningsprinsipp, er der hvor kravet er rettet på en kjent substans eller sammensetning for bruk i en kirurgisk, terapeutisk eller diagnostisk fremgangsmåte (se IV, 3.4).
I kontrast til et apparat- eller produktkrav, vil et krav rettet på en fremgangsmåte, for eksempel en fremgangsmåte for omsmelting av galvaniske sjikt, ikke foregripes ved vurdering av nyhet, av en tilsvarende fremgangsmåte for omsmelting som er kjent benyttet til et annet formål, selv om denne tidligere kjente fremgangsmåten egner seg for omsmelting av galvaniske sjikt. I et krav med ordlyden "Fremgangsmåte for omsmelting av galvaniske sjikt" skal således "for omsmelting" forstås som et funksjonelt trekk vedrørende omsmeltingen av galvaniske sjikt, og vil følgelig definere ett av fremgangsmåtetrinnene i den beskyttede fremgangsmåten (se T 848/93, side 7 og 8).
4.9.1 Definering av en enhet ved hjelp av en annen enhet
Dersom et krav rettet på en fysisk enhet (produkt, anordning) søker å definere oppfinnelsen ved henvisning til trekk som angår enhetens bruk, kan dette føre til mangel på klarhet. Dette gjelder især hvor kravet ikke bare definerer selve enheten, men også spesifiserer dens forhold til en annen enhet som ikke utgjør noen del av den krevde enhet (f.eks. et sylindertopplokk til en motor, hvor sylindertopplokket defineres ved trekk angående dets plassering i motoren).
Før det vurderes en begrensning til kombinasjonen av de to enhetene, bør man alltid huske på at søkeren normalt har rett til selvstendig beskyttelse av den første enheten som sådan, selv om den opprinnelig var definert ved sitt forhold til den andre enheten. Siden den første enheten ofte kan produseres og markedsføres uavhengig av den andre, vil det vanligvis være mulig å oppnå selvstendig beskyttelse ved å formulere kravene hensiktsmessig (f.eks. ved å erstatte "tilkoblet" med "kan tilkobles"). Hvis det ikke er mulig å gi en klar definisjon av den første enheten som sådan, bør kravet rettes mot en kombinasjon av den første og andre enheten (f.eks. "motor med et sylindertopplokk" eller "motor omfattende et sylindertopplokk").
Det kan også være tillatt å definere dimensjonene og/eller formen av en første enhet i et selvstendig krav ved generell henvisning til dimensjonene og/eller tilsvarende form av en annen enhet som ikke er del av den krevde første enhet, men som er relatert til denne gjennom bruk. Dette gjelder spesielt der hvor størrelsen av den andre enheten på en eller annen måte er standardisert (for eksempel en monteringsbrakett for et nummerskilt på en bil, hvor brakettrammen og festeelementene defineres i forhold til nummerskiltets ytre form).
Imidlertid kan henvisninger til andre enheter som ikke anses som gjenstand for standardisering, også være tilstrekkelig klare i tilfeller hvor en fagmann vil ha små vanskeligheter med å forstå avgrensningen av beskyttelsesomfanget for den første enheten (f.eks. i tilfelle med et overdekke for en rundballe i jordbruket, hvor lengden og bredden av overdekket og hvordan det brettes, defineres med henvisning til ballens omkrets, bredde og diameter, se T 455/92, ikke publisert i OJ). Det er ikke nødvendig for slike krav å inneholde de nøyaktige dimensjonene av den andre enheten, og de behøver heller ikke å henvise til en kombinasjon av den første og andre enheten. Angivelse av lengde, bredde og/eller høyde for den første enheten uten henvisning til den andre ville føre til en utilsiktet begrensning av beskyttelsesomfanget.
4.9.2 Ordet "i"
For å unngå tvetydighet, bør det utvises spesiell omhyggelighet ved vurdering av krav som bruker ordet "i" for å definere forholdet mellom forskjellige fysiske enheter (produkt, anordning) eller mellom enheter og aktiviteter (fremgangsmåte, anvendelse) eller mellom forskjellige aktiviteter. Eksempler på krav som er ordlagt på denne måten, innbefatter følgende:
a) Sylinderhode i en firetaktsmotor...
b) I et telefonapparat med en automatisk oppringer, oppringningstonedetektor og funksjonskontroll, der oppringningstonedetektoren omfatter ...
c) I en fremgangsmåte som gjør bruk av en elektrodemateanordning for et buesveiseutstyr, der en fremgangsmåte for å styre buesveisestrømmen og spenningen omfatter følgende trinn: ...
d) I en (et) fremgangsmåte/system/apparat e.l. ... der forbedringen består av ...
I eksemplene a) til c) er det de fullt-fungerende underenhetene (sylinderhode, oppringningstonedetektor, fremgangsmåte for styring av buesveisestrøm og spenning) som er vektlagt, snarere enn hele enheten som rommer underenheten (firetaktsmotoren, telefonen, fremgangsmåten). Dette kan gjøre det uklart om denne søkte beskyttelse er begrenset til underenheten som sådan, eller om hele enheten skal beskyttes.
For klarhets skyld bør krav av denne type enten rettes på:
"en enhet med (eller omfattende) en underenhet", f eks
"firetaktsmotor med et sylinderhode",
eller
rettes på underenheten som sådan, ved å angi dens formål f eks
"sylinderhode for en firetaktsmotor".
Med krav av den typen som er antydet ved eksempel d), gjør bruken av ordet "i" det noen ganger uklart om det søkes beskyttelse bare for forbedringen eller for alle trekkene definert i kravet. Også her er det viktig å forvisse seg om at ordlyden er klar.
Imidlertid er krav som f.eks. "anvendelse av en substans ... som en anti-korrosiv ingrediens i en maling- eller lakksammensetning", akseptable på grunnlag av annen, ikke-medisinsk bruk (se IV, 4.3.2, siste avsnitt).
4.10 Anvendelseskrav
Under søknadsbehandlingen bør et anvendelseskrav på formen "anvendelse av en substans X som insektsmiddel" bli ansett som ekvivalent til et fremgangsmåtekrav på formen "en fremgangsmåte for å drepe insekter ved hjelp av X". Således skal et krav på denne formen ikke bli tolket som rettet på substansen X.
Likeledes vil et krav rettet på "anvendelse av en transistor i en forsterkerkrets" være ekvivalent til et krav rettet på "fremgangsmåte for forsterkning ved bruk av en krets inneholdende transistoren". Kravene skal verken bli tolket som rettet mot "forsterkerkrets hvor transistoren brukes" eller "fremgangsmåte for å bruke transistoren ved oppbygningen av en slik krets".
4.11 Henvisninger til beskrivelsen eller tegningene
Kravene må ikke, når det gjelder oppfinnelsens tekniske trekk, være avhengig av henvisninger til beskrivelsen eller tegningene unntatt når det er absolutt nødvendig. Normalt må ikke kravene være avhengig av henvisninger som "som beskrevet i...... beskrivelsen" eller "som vist i figur 2 i tegningene".
Det er søkeren som må vise at det er absolutt nødvendig å henvise til beskrivelsen eller tegningene i de enkelte tilfellene (se T 150/82, OJ 7/1984, 309).
Eksempel:et tillatt unntak vil være når oppfinnelsen har en særegen form, som er illustrert i tegningene, men som ikke uten problemer kan beskrives med ord eller ved hjelp av en enkel matematisk formel. Et annet tilfelle er når oppfinnelsen angår kjemiske produkter hvis trekk bare kan defineres ved hjelp av grafer eller diagrammer.
4.12 Henvisningsbetegnelser til tegningene
Hvis søknaden inneholder tegninger, og forståelsen av kravene vil forbedres ved henvisning i kravene til trekk ved tegningene, skal henvisningsbetegnelser fortrinnsvis angis i parentes etter trekkene i kravet. Hvis der er et stort antall forskjellige deler eller utførelsesformer, er det i det selvstendige kravet bare nødvendig å medta henvisningsbetegnelser til de viktigste delene eller utførelsesformene.
Når kravet er på to-delt form, skal henvisningsbetegnelsene ikke bare medtas i kravets karakteriserende del, men også i kravets innledende del. Henvisningsbetegnelsene skal imidlertid ikke tolkes som begrensende for kravets omfang, men som en hjelp til å lette forståelsen av hva som søkes beskyttet.
Hvis det medtas tekst sammen med henvisningsbetegnelsene i kravene, kan det medføre uklarhet i strid med PL § 8, annet ledd, første setning. Uttrykk som "festeanordning (skrue 13, stift 14)" eller "ventilsammenstilling (ventilsete 23, ventilelement 27, ventilsete 28)" er ikke henvisningsbetegnelser i henhold til PB § 3-10, første ledd. Det er uklart om trekkene som medtas sammen med henvisningsbetegnelsene medfører en begrensning eller ikke, og følgelig er angivelsen av slike trekk i parentes generelt ikke tillatt. Imidlertid er det akseptabelt med tilleggshenvisninger til figurene hvor det spesielle trekket vises, f eks "(13 - figur 3; 14 - figur 4)".
Mangel på klarhet kan også oppstå ved angivelse av uttrykk i parentes som ikke omfatter henvisningsbetegnelser, f eks "(betong)-støpt murstein". På den annen side er uttrykk med en generelt akseptert betydning tillatt angitt i parentes, f eks "(met)akrylat", som er en velkjent forkortelse for "akrylat og metakrylat". Bruken av parentes i kjemiske og matematiske formler er også tillatt.
4.13 "Disclaimere" (materiale eksplisitt unntatt fra beskyttelsesomfanget)
I alminnelighet defineres søknadsgjenstanden i et krav ved positive trekk. Imidlertid kan omfanget av et krav begrenses av en "disclaimer". Med andre ord kan et element som er tydelig definert ved tekniske trekk, uttrykkelig utelukkes fra det som kreves beskyttet, f eks for å oppfylle kravet til nyhet.
En "disclaimer" skal bare benyttes når kravets gjenværende gjenstand ikke kan defineres tydeligere og mer konsist ved hjelp av positive trekk (se T 04/80, OJ 4/1982, 149) eller hvis angivelsen ved positive trekk vil begrense kravet urimelig (se T 1050/93).
Tidligere kjent teknikk kan utelukkes ved en "disclaimer" selv om "disclaimeren" mangler støtte i basisdokumentene (se T 433/86, upublisert). Man må imidlertid være klar over at en slik "disclaimer" blir en nyhetsavgrensning; den angir bare det som ikke omfattes av kravet. I utgangspunktet (se imidlertid punkt b)) er forutsetningen er derfor at nevnte tidligere kjente teknikk er en tidligere inngitt norsk søknad som det kun kreves nyhet overfor (PL §§ 2.2.2 og 2.3) (se G 1/03 og G 2/03). Dersom kravet oppviser nyhet også uten "disclaimeren" er det ikke tillatt å innta denne. Imidlertid må det utvises varsomhet med ordlyden i "disclaimeren" så endringen ikke kommer i konflikt med PF § 24.
En "disclaimer" innført for avgrensning overfor en tidligere publikasjon offentliggjort før søknadens inngivelsesdag er kun tillatt dersom (se T 917/94 og T 596/96, upubliserte):
a) "disclaimeren" har støtte i basisdokumentet, eller
b) publikasjonen er "uvesentlig" (en såkalt "accidental anticipation") i den forstand at vurdering av oppfinnelseshøyde er klart irrelevant overfor denne. Dette vil forekomme kun rent unntaksvis, og et typisk tilfelle er at publikasjonen gjelder et fjerntliggende teknisk område.
Med andre ord er en "disclaimer" som ikke har støtte i basisdokumentet ikke tillatt dersom den er inntatt med grunnlag i kjent teknikk som er relevant med hensyn til vurdering av oppfinnelseshøyde.
En "disclaimer" kan også inntas for å utelukke materiale som er unntatt fra patentering av ikke-tekniske grunner, dvs. materiale unntatt i henhold til PL § 1, 1a og 1b (se G 1/03 og G 2/03).
4.14 "Omfattende" i motsetning til "som består av"
I dagligtale kan "omfatte" både ha betydningen "inkludere", "inneholde" eller "tatt med i" og "bestå av". Ved utarbeidelsen av patentkrav vil den alminnelige fortolkningen av "omfatte" være "inkludere", "inneholde" eller "tatt med i".
"Består av" vil i patentkrav fortolkes til å være det som eksplisitt er nevnt i kravet.
Eksempel:hvis et krav for en kjemisk sammensetning angir at denne "består av komponentene A, B og C" ved deres prosentandeler, vil nærværet av en tilleggskomponent utelukkes, og summene av prosentsatsene skal være 100% (se T 759/91 og T 711/90, ikke publisert i OJ).
4.15 Funksjonelle definisjoner av patologiske tilstander
Se kapittel IV, punkt 3.5.5.
5. Kravenes grunnlag i beskrivelsen
PL § 39
PL § 8, annet ledd
Kravene må ha støtte i beskrivelsen. Dette betyr at det må være et grunnlag i beskrivelsen for beskyttelsesgjenstanden i hvert enkelt krav, og kravenes omfang må ikke være videre enn det som det er grunnlag for i beskrivelsen med tilhørende tegninger og også hva som er rettferdiggjort i forhold til bidraget til teknikkens stilling (T 409/91, OJ 9/1994, 653).
Som en generell regel, skal et krav anses å ha støtte i beskrivelsen med mindre det unntaksvis er gode grunner til å anta at fagmannen ikke vil være i stand til, på grunnlag av innholdet i beskrivelsen, sammen med rutinemessige metoder eller analyser, å utøve alt som kreves beskyttet. Støtten i beskrivelsen må være av teknisk karakter, da vage uttalelser eller påstander uten teknisk innhold ikke gir noe grunnlag for støtte.
Saksbehandler kan bare hevde at det er mangel på støtte i beskrivelsen hvis det er gode grunner til det. Hvis saksbehandler har anført et slikt begrunnet tilfelle, f eks et bredt krav som ikke er understøttet over hele kravets omfang, ligger ansvaret for å påvise at kravet har støtte hos søkeren. Hvor det reises slik innvending, bør begrunnelsene, hvis mulig, være understøttet av et publisert dokument.
5.1 Generalisering i kravene
De fleste krav er generaliseringer av ett eller flere bestemte eksempler. Generaliseringens utstrekning er noe saksbehandleren, i hvert enkelt tilfelle, må vurdere i lys av tidligere kjent teknikk. Således vil en oppfinnelse som er innen et nytt område, være berettiget til en større grad av generalisering i kravene enn en oppfinnelse som bare er rettet på fremskritt innen tidligere kjent teknologi.
Et krav på en generell form, f eks rettet på en hel gruppe av materialer eller maskiner, kan aksepteres selv om beskyttelsesomfanget er omfattende. Slike krav er akseptable hvis det finnes et rimelig grunnlag i beskrivelsen og det ikke er noen grunn til å anta at oppfinnelsen ikke kan virke i hele kravets omfang. I tilfeller hvor beskrivelsen ikke synes å være tilstrekkelig for at en fagmann , ved å anvende rutinemessige metoder eller analyser, skal kunne utvide læren i beskrivelsen til deler av kravets omfang som ikke er eksplisitt beskrevet, skal imidlertid saksbehandleren reise en begrunnet innvending. Søkeren bør inviteres til å påvise at oppfinnelsen kan utøves uten problemer innenfor hele beskyttelsesområdet eller, hvis søkeren ikke evner dette, til å begrense kravet i overensstemmelse med innvendingen (se også 2.avd. avgjørelse nr 7146 - "generelt teknisk konsept").
5.1.1 Rimelig kravomfang
Kravomfanget skal verken være videre enn det som det er grunnlag for, eller snevrere enn det søkeren har rett til å få beskyttet.
Søkeren skal få vernet alle åpenbare modifikasjoner, ekvivalenter til og anvendelser av det han har beskrevet. Spesielt, hvis det er rimelig å anta at alle varianter som dekkes av kravene, har de egenskaper og anvendelsesmuligheter som søkeren angir i beskrivelsen, skal det godtas at kravet er tilsvarende omfattende.
5.1.2 Eksempler på manglende grunnlag i beskrivelsen:
Eksempel:et krav er rettet på en fremgangsmåte for behandling av plastprodukter for å oppnå visse endringer i produktets fysiske egenskaper. Alle eksemplene i beskrivelsen angår termoplast, og fremgangsmåten synes ikke anvendelig for herdeplast. Hvis ikke søkeren kan tilveiebringe dokumentasjon på at fremgangsmåten likevel er anvendelig for herdeplast, må søkeren begrense kravet til termoplast.
Eksempel:et krav er rettet på forbedrede drivstoffsammensetninger som har en gitt ønsket egenskap. Beskrivelsen gir støtte for en måte å oppnå drivstoff med denne egenskapen, nemlig ved tilstedeværelse av definerte mengder av visse additiver. Ingen andre måter å oppnå drivstoff med de ønskede egenskapene er beskrevet. Kravet angir ikke additivet. Kravet har ikke støtte for hele beskyttelsesomfanget, og det må innvendes.
5.1.3 Angivelse av funksjonelle trekk
Et krav kan være rettet på et bredt definert trekk i form av angivelse av dets funksjon, selv om bare ett eksempel på trekket er angitt i beskrivelsen, hvis fagmannen vil være klar over at andre midler kan anvendes for å oppnå samme funksjon.
Eksempel:angivelsen av "ytterstillingspåvisningsanordning" i et krav, kan være understøttet av ett enkelt eksempel i beskrivelsen som består av en grensebryter, fordi det er nærliggende for en fagmann at f eks en fotoelektrisk celle eller en deformasjonsmåler kan brukes i stedet.
Generelt bør det reises innvendinger mot kravets omfang hvis kravet er formulert på en slik måte at det omfatter flere utførelsesformer, mens innholdet i søknaden, uten å antyde at også alternative utførelser er tiltenkt, gir inntrykk av at en funksjon må utføres på en bestemt måte. Videre er det ikke tilstrekkelig hvis beskrivelsen bare angir vagt at andre utførelsesformer kan benyttes, hvis det ikke er rimelig klart hva disse andre utførelsesformene kan være eller hvordan de kan brukes.
5.2 Utilstrekkelig beskrivelse
jf PL § 8, annet ledd
Det bør bemerkes at en innvending mot et patentkravs mangel på støtte eller grunnlag i beskrivelsen, som i de ovennevnte eksemplene, også kan anses som en innvending mot utilstrekkelig beskrivelse av oppfinnelsen under PL § 8, annet ledd, tredje punktum.
Under søknadsbehandlingen bør det alltid reises innvendinger mot utilstrekkelig beskrivelse av oppfinnelsen iht PL § 8, annet ledd, tredje punktum. I forbindelse med innsigelsesprosedyrer, er det imidlertid kun en utilstrekkelig beskrivelse av oppfinnelsen, og ikke mangel på støtte i beskrivelsen, som det kan innvendes mot, jf PL § 25, første ledd.
5.3 Grunnlag kun i krav
Hvis en bestemt gjenstand er tydelig angitt i et krav i en inngitt søknad, men den ikke er nevnt i beskrivelsen, er det tillatt å endre beskrivelsen så den inkluderer søknadsgjenstanden. Hvis kravet er et uselvstendig krav, kan det være tilstrekkelig at det er nevnt i beskrivelsen at kravet er rettet på en bestemt utførelse av oppfinnelsen (se II, 3.2.3).
6. Oppfinnelsens enhetlighet
PL § 10
6.1 Selvstendige krav
6.1.1 Generelle bemerkninger
En patentsøknad kan bare angå én oppfinnelse eller en gruppe av oppfinnelser som er knyttet sammen til ett felles oppfinnerisk konsept. Sistnevnte, dvs. gruppen av oppfinnelser i ett konsept, kan medføre flere selvstendige krav i samme kategori dersom de etterkommer retningslinjene under III, 3.1.2, men mer vanlig er flere selvstendige krav av forskjellige kategorier.
6.1.2 Tekniske særtrekk
PF § 17
PF § 17 bestemmer i hvilke tilfeller vilkårene i PL § 10 skal anses oppfylt når søknaden ser ut til å omfatte flere oppfinnelser. Det kreves en teknisk sammenheng mellom oppfinnelsene, som anses å foreligge når ett eller flere like eller tilsvarende tekniske særtrekk er felles for dem. Med uttrykket "tekniske særtrekk" forstås de tekniske trekkene hver av oppfinnelsene bidrar med utover teknikkens stilling. Etter at de tekniske særtrekk i hver oppfinnelse har blitt påvist, må det avgjøres om det er en teknisk sammenheng mellom oppfinnelsene, og om denne sammenhengen omfatter disse tekniske særtrekkene.
Eksempel på tilsvarende tekniske særtrekk:
i et krav kan det tekniske særtrekk for elastisitet oppnås med en metallfjær, mens det i et annet krav kan oppnås med en gummiblokk.
6.1.3 Enhetlighet ved krav av ulik kategori
Flere selvstendige krav av ulike kategorier kan utgjøre en gruppe oppfinnelser som er knyttet sammen til et felles oppfinnerisk konsept. Enhetlighetsskriteriene skal alltid anses oppfylt dersom krav av følgende forskjellige kategorier er opptatt i samme søknad:
a) i tillegg til et selvstendig krav som angår et produkt, et selvstendig krav for en fremgangsmåte særlig egnet for fremstilling av dette produkt og et selvstendig krav på anvendelsen av nevnte produkt, eller
b) i tillegg til et selvstendig krav som angår en fremgangsmåte, et selvstendig krav på et apparat særlig utformet eller et middel særlig egnet for utførelse av denne fremgangsmåten, eller
c) i tillegg til et selvstendig krav som angår et produkt, et selvstendig krav på en fremgangsmåte særlig egnet for fremstilling av dette produkt, og et selvstendig krav på et apparat særlig utformet eller et middel særlig egnet for utførelsen av denne fremgangsmåten.
Selv om et sett av selvstendige krav, ifølge en av kombinasjonene (a, b, c) ovenfor, alltid er tillatt, kan et flertall av slike sett av selvstendige krav bare tillates dersom de spesielle omstendigheter definert i retningslinjene under III, 3.1.2 gjelder og vilkåret om enhetlighet ifølge PF § 17 oppfylles. Omfatter selvstendige patentkrav andre kategorikombinasjoner enn det som er angitt under ovennevnte punkter, skal det prøves særskilt om enhetlighet etter PL § 10 foreligger.
6.1.4 Sammenknytning av kravene
Det er vesentlig at et felles oppfinnerisk konsept knytter kravene i de ulike kategoriene sammen. Bruk av uttrykk som "spesielt tilpasset" eller "spesifikt konstruert", innebærer ikke nødvendigvis at vi står overfor et enhetlig oppfinnerisk konsept.
Kravet til at fremgangmåten er spesielt tilpasset for fremstilling av produktet anses oppfylt dersom den søkte fremgangsmåten uunngåelig resulterer i nevnte produkt. Uttrykket "spesielt tilpasset" utelukker ikke at produktet også kan fremstilles ved en annen fremgangsmåte. Det utelukker heller ikke at en tilsvarende fremgangsmåte kan benyttes for å fremstille andre produkter.
I kombinasjonen i 6.1.3 a) ovenfor er fremgangsmåten spesielt tilpasset for fremstilling av produktet dersom den søkte fremgangsmåten resulterer i det søkte produkt, og derved definerer en teknisk sammenheng som definert i PF § 17 mellom det søkte produkt og den søkte fremgangsmåten (se W 11/99, OJ 4/2000, 186). En fremgangsmåte for fremstilling og det fremstilte produkt behøver ikke å bli betraktet som å mangle enhetlighet alene av det faktum at fremgangsmåten for fremstillingen ikke er begrenset til fremstillingen av det søkte produkt.
I kombinasjonen i 6.1.3 b) ovenfor er apparatet eller middelet særlig egnet for utførelsen av fremgangsmåten dersom apparatet eller middelet er egnet til utførelsen av fremgangmåten og det er en slik teknisk sammenheng som definert i PF §17 mellom apparatet eller middelet og den søkte fremgangsmåten. Det er ikke tilstrekkelig for å oppfylle enhetskravet at apparatet eller middelet vil kunne benyttes ved utførelse av den søkte fremgangsmåten. På den annen side er det ikke av betydning om apparatet eller middelet også kan brukes for utførelse av en annen fremgangsmåte eller at fremgangsmåten også kan utføres ved å bruke et alternativt apparat eller et alternativt middel.
6.1.4.1 Mellom- og sluttprodukter
Enhet skal anses å foreligge i mellom- og sluttprodukter der:
a) mellom- og sluttproduktene har det samme, vesentlige strukturelle element, dvs. at deres grunnleggende kjemiske struktur er den samme, eller deres kjemiske strukturer har en nær teknisk sammenheng og mellomproduktet tilfører et vesentlig strukturelement til sluttproduktet, og
b) mellom- og sluttproduktene har en teknisk tilknytning til hverandre, det vil si at sluttproduktet blir fremstilt direkte fra mellomproduktet eller blir adskilt fra dette gjennom et lite antall mellomprodukter som alle inneholder det samme, vesentlige strukturelle elementet.
Enhet kan også foreligge mellom mellom- og sluttprodukter der strukturen ikke er kjent, for eksempel mellom et mellomprodukt med kjent struktur og et sluttprodukt med ukjent struktur eller mellom et mellomprodukt med ukjent struktur og et sluttprodukt med ukjent struktur. I slike tilfeller bør det foreligge tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne konkludere med at mellom- og sluttproduktene har en nær teknisk sammenheng til hverandre når, f eks mellomproduktet inneholder det samme vesentlige element som sluttproduktet eller innfører et vesentlig element i dette.
Forskjellige mellomprodukter som anvendes i ulike fremgangsmåter for fremstilling av sluttproduktet, kan kreves vernet dersom de har det samme, vesentlige strukturelementet. Mellom- og sluttprodukter skal ikke, ved fremgangsmåten som leder fra det ene til det andre produkt, skilles ved et mellomproduktet som er kjent. Når det kreves vernet forskjellige mellomprodukter for ulike strukturelementer av sluttproduktet, skal enhetlighet ikke anses å foreligge mellom mellomproduktene. Dersom mellom- og sluttproduktene er familier av forbindelser, skal hver forbindelse i mellomproduktene tilsvare en forbindelse krevd vernet i familien av sluttproduktene. Det kan imidlertid forekomme at enkelte av sluttproduktene ikke har noen tilsvarende forbindelse som familien av mellomproduktene, slik at de to familiene ikke behøver å være absolutt overensstemmende.
Der mellomproduktene, ved siden av evnen til å bli brukt for å fremstille sluttprodukter, også utviser andre mulige virkninger eller aktiviteter, skal dette alene ikke være til skade for enhetligheten.
6.1.5 Alternative utførelsesformer
Alternative utførelsesformer av samme oppfinnelse kan enten kreves vernet i flere selvstendige krav (se III, 6.1.1) eller i ett enkelt selvstendig krav (se III, 3.2.1). I sistnevnte tilfelle behøver det ikke fremstå som umiddelbart opplagt at man står overfor to alternative selvstendige utførelsesformer. Uansett skal de samme kriterier legges til grunn ved vurderingen av enhet, og det vil følgelig kunne eksistere uenhetlighet innenfor ett enkelt krav, jf PF § 17, annet ledd.
6.1.5.1 Markush-gruppering
Der et enkelt krav definerer (kjemiske eller ikke-kjemiske) alternativer, en såkalt Markush-gruppering, dvs. mange muligheter i ett krav (forekommer typisk i kjemiske saker), skal enhetlighet anses å foreligge hvis alternativene er av lignende type. (se III, 3.2.1)
Når Markush-grupperingen gjelder alternative kjemiske forbindelser, skal de anses å være av lignende type der:
a) alle alternativer har en felles egenskap eller funksjon
og
b) det foreligger en felles struktur, det vil si, et betydelig strukturelt element deles av alle alternativene, eller alle alternativene hører til en anerkjent klasse av kjemiske forbindelser innenfor det tekniske området oppfinnelsen tilhører.
Under punkt b) refererer "et betydelig strukturelt element deles av alle alternativene" til de tilfellene der forbindelsene deler en felles kjemisk struktur som opptar en stor del av deres samlede struktur, eller der forbindelsene kun har en mindre del av strukturen felles, men den felles strukturen er det nye og særegne sett i forhold til teknikkens stilling. Strukturelementet kan være en enkelt komponent eller en sammenknyttet kombinasjon av enkelte komponenter.
Under punkt b) refererer "anerkjent klasse av kjemiske forbindelser" til de tilfellene der det forventes, ut fra kunnskap om teknikkens stilling, at hele den kjemiske klassen vil reagere på samme måten i sammenheng med den søkte oppfinnelsen. Det vil si at en kjemisk forbindelsen kan byttes ut med en annen innen samme klasse, med forventning om at det samme tiltenkte resultat vil oppnås. Dersom det kan påvises at minst et av Markush-alternativene ikke oppfyller kravet til nyhet, bør oppfinnelsens enhetlighet revurderes.
6.1.6 Uenhetlighet før eller etter granskning (a priori og a posteriori)
Manglende enhet kan fremgå direkte a priori, dvs på et tidspunkt før granskning er foretatt, eller a posteriori, dvs på et tidspunkt etter at granskning er foretatt.
Eksempel på uenhetlighet a posteriori:allment tilgjengelig dokumentasjon innenfor teknikkens stilling påviser at det mangler nyhet eller oppfinnelseshøyde i et av hovedkravene og således etterlates to eller flere selvstendige krav uten noe felles oppfinnerisk konsept.
6.1.7 Praktisk vurdering
Selv om mangel på enhetlighet kan fremstå både a priori og a posteriori, skal det bemerkes at mangel på enhet ikke er ugyldighetsgrunn ved senere prosesser for domstolen. Så til tross for at uenhetlighet absolutt skal påpekes og at det skal insisteres på endringer i åpenbare tilfeller, skal dette ikke gjøres med basis i en smal, bokstavelig eller akademisk tilnærming. Dette er særlig tilfelle når den mulige uenhetlighet ikke nødvendiggjør en ytterligere granskning. Det bør finne sted en bred, praktisk overveielse av graden av gjensidig avhengighet for de ulike alternativene, sett i forhold til teknikkens stilling slik den avdekkes gjennom granskningen.
a) Dersom den felles gjenstanden i de selvstendige krav er kjent, og de gjenstående gjenstander i hvert av kravene skiller seg fra de andre uten at det foreligger et nytt enhetlig felles konsept felles for dem, står vi åpenbart overfor manglende enhet.
b) Dersom det foreligger et felles konsept eller prinsipp som innehar nyhet og oppfinnelseshøyde, vil en innvending mot manglende enhet være uaktuelt.
Det kan ikke fastsettes rigide retningslinjer for å avgjøre hva som skal tillates mellom disse to ytterpunktene. Hver sak må vurderes for seg, likevel slik at eventuell tvil skal komme søkeren til gode. For spesielle tilfeller der kravene omfatter en kjent substans for flere bestemte typer medisinsk utnyttelse (se IV, 3.6).
6.2 Uselvstendige krav
Innvendinger på bakgrunn av manglende enhet a priori, mellom et uselvstendig krav og kravet det henviser til, kan ikke fremsettes. Dette fordi det generelle konseptet de har felles er gjenstanden i det selvstendige kravet, og som også er omfattet av det uselvstendige kravet, se 3.2.3.3.
Eksempel:dersom krav 1 omhandler et turbinrotorblad utformet på en spesifikk måte, mens krav 2 omhandler et "turbinrotorblad som angitt i krav 1, fremstilt fra legering Z", vil det felles konsept som knytter det uselvstendige kravet sammen med det selvstendige være turbinrotorbladet utformet på en spesifikk måte.
Dersom oppfinnelsen i det selvstendige kravet ikke er patenterbar, må det nøye overveies om det allikevel foreligger en oppfinnerisk sammenheng mellom gjenstanden i de uselvstendige kravene som er knyttet opp mot det selvstendige kravet. Det kan forekomme at de tekniske særtrekk i et uselvstendig krav, knyttet til denne ikke-patenterbare oppfinnelsen i det selvstendige kravet, ikke er angitt i den samme eller tilsvarende form i et annet uselvstendig krav knyttet til det samme selvstendige kravet. Det vil i dette tilfellet ikke foreligge enhetlighet.