Evalueringen vil gjengi helhetsbildet
Politiet gjorde alt som stod i vår makt for å redde liv på Utøya. Vi er likevel åpne for at ting kunne vært gjort bedre. En omfattende evaluering skal gi svar på hva som fungerte og hva som kan forbedres, med tanke på fremtidig oppgaveløsning.
- I forbindelse med hendelsene 22. juli opplever politiet stort påtrykk fra media som ønsker kommentarer til vurderinger og handlinger gjort fra politiets side. Spørsmålene er mange og detaljerte. Politiets vurderinger og handlingsvalg var mange i løpet av de tre timene som gikk fra bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet til gjerningsmannen var pågrepet på Utøya. Disse vil bli gjennomgått i den etatsomfattende evalueringen som Politidirektoratet har besluttet å gjennomføre, sier politidirektør Øystein Mæland.
Ressurskrevende
Politiet har forståelse for at media ønsker å vite mest mulig om hva som skjedde 22. juli. Samtidig presiserer vi at politiet står midt i en svært ressurskrevende etterforskning, og vi har startet forberedende arbeid til en omfattende evaluering. I lys av dette ber vi om forståelse for at vi nå kan ikke nå å gå inn i alle detaljerte spørsmål fra mediene. Samtidig vil politiet be media være varsomme med spekulasjoner, først og fremst av hensyn til de som er direkte rammet.
På bakgrunn av oppslagene i media velger politiet å redegjøre for følgende når det gjelder aksjonen på Utøya:
Politiets respons
Da politiet i Nordre Buskerud mottok melding om skytingen rykket de umiddelbart ut med egne mannskaper. I tillegg ba de om bistand fra Beredskapstroppen, som er spesialtrent til å håndtere væpnede oppdrag. På grunn av bombeeksplosjonen i Oslo satt mannskaper fra Beredskapstroppen klare i biler, og ble umiddelbart sendt i retning Utøya. Fra politiet fikk melding om skyting på Utøya til gjerningsmannen ble pågrepet gikk det 1 time.
Valg av oppmøtested for Beredskapstroppen
Avtalt oppmøtested mellom Nordre Buskerud politidistrikt og Beredskapstroppen var Storøya. Oppmøtestedet ble valgt ut fra polititaktiske vurderinger på basis av den situasjonsbeskrivelse som da forelå.
Bruk av helikopter
Det er i media stilt spørsmål om hvorfor det ikke ble brukt helikopter til å frakte Beredskapstroppen til Utøya. Politiets vurdering er at den raskeste måten å transportere Beredskapstroppen til Utøya var med bil og båt. Når man beregner flytid til Utøya må man også ta hensyn til at helikopter skal klargjøres og at mannskaper og utstyr skal om bord. Dessuten ville det i denne situasjonen ikke vært forsvarlig å lande på Utøya. Transport med båt til øya ville kommet i tillegg.
Helikopterbistand fra Forsvaret: Når politiet trenger helikoptere for å sette inn mannskaper i skarpe aksjoner så er Forsvarets helikoptere eneste alternativ. Men bruken av helikoptere må alltid vurderes opp mot den tiden det tar å benytte andre transportmidler. Forsvaret har i ettertid bekreftet at de tidligst kunne stille med Bell-helikoptere klare for å ta av fra Rygge kl. 18.00. Da var Beredskapstroppen allerede på vei mot Utøya i bil.
Sea King som stod i Oslo: Da Oslo politidistrikt mottok bistandsanmodning fra Nordre Buskerud om bistand fra Beredskapstroppen, kjente politiet ikke til at det stod et Sea King redningshelikopter i Oslo. Dette helikopteret var stilt til disposisjon for helsevesenet etter bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet.
Politihelikopteret: Politihelikopteret hadde vært egnet til observasjon, dokumentasjon og søk. Politihelikopteret har meget begrenset transportkapasitet og er ikke bestykket for skarpe oppdrag, noe som betyr at det verken er egnet som ildstøtteplattform eller til innsetting i skarpe situasjoner.