Datalagringsdirektivet
EUs datalagringsdirektiv har stor betydning for politiets muligheter for å forebygge og bekjempe alvorlig kriminalitet. Derfor anbefaler Politidirektoratet at direktivet implementeres i norsk rett.
Datalagringsdirektivet pålegger teltilbydere å lagre trafikkdata fra elektronisk kommunikasjon for at politiet bedre skal bekjempe alvorlig kriminalitet. Disse opplysningene viser hvem som har hatt kontakt med hvem, men gir ingen informasjon om innholdet i kommunikasjonen. Fremvekst av ny teknologi gir nye arenaer for kriminelle. Politiet må ha anledning til å effektivt bekjempe kriminalitet på disse arenaene. Hvis ikke kan mobiltelefon, telefon og internett bli et etterforskningsfritt område for de kriminelle.
Teletilbydere har gjennom flere år lagret trafikkdata for fakturerings- eller kommunikasjonsformål. Politiet har hjemmel for å få tilgang til data som er lagret, og har benyttet trafikkdata som bevis i straffesaker fra 1990-tallet og frem til dags dato. Endringer i markedet vil med stor sannsynlighet medføre at tilbydernes behov for å lagre trafikkdata av faktureringshensyn vil bli redusert i tiden fremover. Disse endringene medfører at politiet mister tilgang til trafikkdata som de hittil har hatt.
Politidirektoratet erkjenner at lagring av trafikkdata kan utgjøre et inngrep i personvernet. Men direktoratet mener at inngrepet har en begrenset rekkevidde og at lagringsplikt for trafikkdata ikke er uforholdsmessig sett opp mot de rettsgoder som lagringen medfører for samfunnet og den enkeltes behov for beskyttelse mot overgrep fra kriminelle.
Du finner hele høringsuttalelsen fra Politidirektoratet under linken til høyre.