Barn i utlendingssaker engasjerer. Aldri har interessen for UDIs vårkonferanse vært større enn i år. I tillegg til statsråd Bjarne Håkon Hanssen var en rekke fagfolk invitert for å gi innhold til begrepet barnets beste og avveininger i forhold til regulert innvandring.
10 000 barn
Fungerende direktør Ida Børresen åpnet dagen med sentrale tall om barn i utlendingsforvaltningen:
- Nærmere 10 000 barn innvandret til Norge i fjor
- 1250 barn fikk opphold etter søknad om asyl
- 5 650 barn innvandret for å gjenforenes med familie
- I tillegg innvandret 650-800 adoptivbarn, samt 1300 barn av nordiske borgere. Denne gruppen har ikke hatt kontakt med utlendingsforvaltningen.
UDI ga statsborgerbevilling til ca 4 050 barn, behandlet en rekke visumsøknader fra barn og utstedte reisedokumenter til barn uten pass. I tillegg berøres barn som allerede bor i Norge av ulike utlendingssaker som for eksempel utvisningssaker. Spørsmål knyttet til barnets beste er med andre ord sentrale i en stor del av UDIs saksportefølje.
Oppmykning
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen holdt åpningsinnlegget med en redegjørelse for regjeringens politikk på dette området. I forrige uke ga statsråden signaler om en oppmykning av regelverket knyttet til behandlingen av asylsøknader som berører barn. Dette ble utdypet blant annet med følgende:
- Regjeringen vil gå inn for å endre gjeldende utlendingsforskrift, og sende på høring et forslag om at personer som har fått endelig avslag på søknaden om asyl, kan få oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 8.2, dersom retur ikke er gjennomført innen tre år fra saksopprettelse, og det heller ikke er utsikter til retur. Det skal stilles vilkår om at personene har medvirket til å avklare sin identitet, og at de har bidratt til å muliggjøre retur, sa Hanssen.
Videre var statsråden opptatt av å korte ned ventetiden for barn i mottak.
- Saksbehandlingstiden må reduseres og vedtak må effektueres raskere. Det betyr både at barn som har fått opphold raskere må bosettes, og at familier som har fått avslag raskere må uttransporteres.
USA og Somalia
Barnekonvensjonen stod sentralt i de innleggene fra ulike fagpersoner. FNs konvensjon om barns rettigheter ble vedtatt i 1989. Alle land i verden bortsett fra USA og Somalia har ratifisert konvensjonen. Professor Kirsten Sandberg ga en redegjørelse for konvensjonens betydning på utlendingsfeltet og hva som ligger i en ’barnets beste-vurdering’.
- Momenter som inngår i en slik vurdering er barnets helse, tilknytning til Norge, tilhørighet til opprinnelsesland, lengden på fravær fra opprinnelsesland, behov for stabilitet, omsorgssituasjonen her, sosioøkonomiske forhold ved retur, foreldres helse ved hjemkomst og kontinuitet i voksenkontakt, sa Sandberg.
Klinisk pedagog Anne Kirsti Ruud ga redegjorde for diagnosen Post-Traumatic Stress Disorder (PTSD) og forklarte hvordan flukt og ventetid i asylmottak påvirker barns psykiske helse. Hun vektla at barn i mottak ikke bare befinner seg i en post-traumatisk tilstand, men står midt oppe i en traumatisk situasjon. Hun understreket imidlertid at ikke alle barn rammes av PTSD.
- Det er avgjørende at barn i mottak får en hverdag med rutiner og alminnelige gjøremål som kan bidra til en opplevelse av mening og sammenheng i tilværelsen, sa Ruud.
Marianne Borgen fra Redd Barna roste Bjarne Håkon Hanssens signaler om en oppmyket politikk for asylbarn, men var kritisk til at foreldrenes samarbeidsvilje skal bli utslagsgivende for familienes mulighet for å i bli i landet.
- Hva da med barna i de familiene der foreldrene ikke samarbeider godt nok? Skal barn straffes for foreldrenes ugjerninger? Vi savner klare svar, sa hun.
Faglig tyngde
Kommunikasjonsdirektør Agnar Kaarbø oppsummerer konferansen slik:
- Det er viktig at UDI holder fokus på faglighet og kunnskap i den vanskelige perioden vi er inne i. Årets vårkonferanse viser ydmykhet overfor krevende dilemmaer, vilje til dialog og kunnskapsutveksling med samarbeidspartnere og kritikere.
Konferansens tema skal følges opp og debatten om barneperspektivet i utlendingsforvaltningen fortsetter.
