UDI har imidlertid signalisert at dersom noen av de nord-irakiske kurderne som tidligere har hatt midlertidig oppholdstillatelse, på nytt søker om vanlig oppholdstillatelse, vil hver enkelt søknad bli undergitt en individuell behandling. Hvis det foreligger spesielle humanitære forhold, vil slike søknader kunne innvilges. UDI vil ikke selv initiere behandling av slike saker. Søknader som allerede er under behandling i UDI eller i Utlendingsnemnda vil gå sin vanlige gang.

Det er fortsatt UDIs oppfatning at kurdere fra Nord-Irak ikke har et generelt behov for beskyttelse. Om lag 2000 personer fra denne gruppen fikk i løpet av år 2000 en midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familieinnvandring, etter beslutning fra Justisdepartementet som den gang hadde ansvaret for slike spørsmål. Bakgrunnen for beslutningen var at det ikke var praktisk mulig å gjennomføre tvangsmessig retur til Nord-Irak. På den annen side var det fullt mulig for kurderne å reise hjem frivillig.

Våren 2001 ble det besluttet at de midlertidige tillatelsene ikke skulle fornyes. Dersom beskyttelsesbehovet ikke var til stede, og det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn, ville søknadene om videre oppholdstillatelse bli avslått.
Denne praksisen gjelder fortsatt.

Mange av de som hadde midlertidig tillatelse ble bosatt og integrert i norske kommuner til tross for at de ikke hadde beskyttelsesbehov. Det er således gitt doble signaler til denne gruppen fra myndighetenes side. UDI vil derfor understreke at det i vurderingen av disse sakene går et skille mellom kurdere som har hatt midlertidig oppholdstillatelse og de som er kommet senere. Nyankomne kurdere fra Nord-Irak vil bli vurdert på vanlig måte og vil som hovedregel få sine søknader avslått dersom de ikke har beskyttelsesbehov, selv om de for tiden ikke kan tvangsreturneres.