Rundskrivet er en samlet fremstilling av de objektive vilkår for utvisning, det vil si grunnlaget for utvisning, som kan være et straffbart forhold eller brudd på utlendingsloven. Rundskrivet tar også for seg begrensninger i adgangen til å utvise. Den endelige avgjørelsen om en person skal utvises eller hvor lang utvisning med innreiseforbudet skal være er en individuell vurdering i hver enkelt sak. Slike forholdsmessighetsvurderingen behandles ikke i det nye rundskrivet.

 

Begrensinger i adgangen til å utvise er blant annet knyttet opp mot hva slags tillatelse utlendingen har. Utlendingens bakgrunn og typen oppholdtillatelse vedkommende har, er avgjørende i forhold til utsendelsesvernet og utvisningsvedtak.  

Rundskrivet gir eksempler på hvilke reaksjoner ulike typiske lovbrudd normalt vil føre til. I gjennomgangen av eksempler trekkes også grensen mellom bortvisning og utvisning opp. Det har stor betydning for politiets arbeid å vite når politiet skal fremme en utvisningssak og i hvilke situasjonen politiet skal bortvise utlendinger. Rundskrivet vil også gi grunnlag for mer ensartet praksis ved politidistriktene.

 

I dokumentet er det ikke blitt gjort vesentlige endringer. Den eneste endringen i praksis sammenlignet med tidligere praksis er justering og harmonisering av norsk utvisningspraksis med dansk og svensk praksis i forhold til bruk av narkotika.