Flere hundre tusen liberiere har vært på flukt fra drap, seksualisert vold og trakassering i mer enn fjorten år. Kvinner og unge jenter ble tvunget til å sex med soldatene mens menn og unge gutter ble tvangsrekruttert som soldater.

 

Liberierne flyktet første gang i 1989 da opprørerne angrep landsbyen eller byen de bodde i, eller da regjeringstroppene skulle gjenvinne områder. Ofte skjedde angrepene om natten, helt uten forvarsel. Soldatene plyndret og stjal alt de kom over. Mange ble drept i skuddvekslingen, da de forsøkte å rømme. Barn ble skilt fra foreldrene i panikken som oppsto. Andre mistet ektefeller, foreldre og søsken. Mange leter fortsatt etter sine.

 

Tvangsrekruttert til barnesoldater
Vold og seksuell misbruk var - og er vanlig under angrepene. Kvinner og unge jenter tvinges til å være slaver for soldatene. For å unngå at unge gutter ble tvunget til å være barnesoldater, sendte mange foreldre sønnene ut av landet.

 

I jungelen uten mat og vann
Under angrep flyktet mange ut i jungelen og ble der i dager uten mat og vann. Andre ble boende der i månedsvis, av frykt for nye angrep. Noen tok bena fatt og rømte videre til hovedstaden Monrovia. Der endte de opp i interne flyktningleire, men ble stadig drevet på flukt til nye leire ettersom kampene rykket nærmere. Mange flyktet videre til nabolandene Sierra Leone,

Elfenbenskysten, Guinea og Ghana.

 

Nye overgrep under flukten
Under flukten bukket de svakeste under av sykdom og feilernæring. De ble utsatt for nye overgrep og frastjålet alt de eide. Ved grensen måtte de betale vaktene for å passere. Uten penger ble de tvunget til å arbeide for soldatene eller ha sex med dem. Mange ble tvunget tilbake - eller tvangsrekruttert som soldater. De yngste bare ni-ti år gamle.

 

Leirene er egne små samfunn
I flyktningleirene samles flere titusen mennesker på et lite område. De er avhengige av mat og medisinsk hjelp fra humanitære hjelpeorganisasjoner. I tillegg er tilgang på nok rent vann og ordnede sanitærforhold en forutsetning for at ikke vannbårne sykdommer smitter. I løpet av kort tid forvandles flyktningleirene til små samfunn med marked, restauranter og frisører. Skole og helsestasjoner er drevet av internasjonale organisasjoner.

 

Konstant frykt for nye angrep
I leirene er det mennesker med forskjellig nasjonalitet og etnisk bakgrunn. Dette leder lett til interne konflikter og ikke minst er leirene i seg selv et mål for angrep og plyndring. Selv med sikkerhetsvakter som patruljerer, lever flyktningene i konstant frykt for nye angrep. De er uten jobb, har få sosiale aktiviteter og fullstendig avhengige av hjelp utenfra.

 

Etter fredsavtalen
Selv etter at en fredsavtale ble undertegnet i august i fjor, tør ikke flyktningene å reise tilbake til Liberia. Noen svært få venter på at situasjonen skal bedre seg, slik at de kan vende tilbake til hjemlandet. De aller fleste har liten tro på at freden vedvarer og tilbakevenning er uaktuelt. Mange håper på gjenbosetting i et tredje land utenfor Afrika.