Hvem har rett til familieinnvandring?
De nærmeste familiemedlemmene til norsk borger, nordisk borger eller til utlending med tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse, har rett til familieinnvandring.
Det er en forutsetning at alle de alminnelige kravene i utlendingsloven og utlendingsforskriften er oppfylt. Som hovedregel stilles det krav om underhold ved familieinnvandring. (Utlendingsforskriften § 25, jf § 19) Familiemedlemmet i Norge må dokumentere inntekt på minst lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ. Det finnes unntak for krav om underhold.
Barn kan få innvilget familieinnvandring i medhold av utlendingsloven § 9, jf utlendingsforskriften § 23 eller i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd, jf utlendingsforskriften § 24.
Barn – utlendingsforskriftens § § 23 første ledd c,d,e og f
Alderskravet
Barn under 18 år har rett til familieinnvandring med foreldre. For å regnes som barn må du være under 18 år og uten samboer og ektefelle. Vi har erfaring for at det i en del tilfeller hevdes at søker er under 18 år, mens han/hun i realiteten er eldre. Dette er bakgrunnen for at vi har begynt å aldersteste i slike tvilssaker. Dette forutsetter imidlertid samtykke fra vedkommende. Foruten at vi alderstester i Norge etter at søkerne er kommet hit, foretar vi alderstesting i Addis Abeba, Nairobi og Islamabad.
Barn – foreldre - relasjon
Ved søknad om oppholdstillatelse i gjenforening med familiemedlem i Norge, må familierelasjonen dokumenteres eller på annen måte sannsynliggjøres. De fleste søkere vil kunne framlegge dokumentasjon på slektskap i form av fødselsattester, vigselsattester, husholdsregistere etc.
Noen søkere har imidlertid problemer med å fremlegge attester med tilstrekkelig bevisverdi. UDI vil da etter nærmere retningslinjer kunne tilby bestemte grupper av søkere en DNA-analyse, for å fastslå at det oppgitte slektskapet er riktig. Dersom en familie får tilbud om DNA-test, vil herboende familiemedlem bli innkalt til å ta en spytt-test via det lokale politikammeret. Søkeren vil bli innkalt via ambassaden. Søkeren og referansen vil få informasjon om hva en slik test innebærer, og de har anledning til å takke nei til tilbudet. UDI bekoster selve analysen når denne er initiert av direktoratet, men utgifter til reisen og opphold ved ambassaden må søkeren dekke selv.
Tilbud om DNA – analyse gjelder søkere som fremmer søknad via norsk utenriksstasjon i :
Addis Abeba
Nairobi
Dar es Salaam
Kampala
Abuja
Abidjan
Islamabad
Damaskus
Amman
Teheran
Adoptivbarn
I følge utlendingsforskriften § 23 første ledd har barn som er adoptert rett til familieinnvandring når adoptivforeldrene regnes som bosatt i riket. Det er et krav om samtykke fra Statens adopsjonskontor før barnet er reiser inn i riket.
Fosterbarn – utlendingsforskriften § 24 første ledd f
Fosterbarn kan gis familieinnvandring når det godtgjøres at barnet er en etablert del av husstanden og at de som utøver foreldreansvaret over barnet, rettmessig gjør dette i henhold til hjemlandets lovgivning. Fosterbarnsbestemmelsen forutsetter m.a.o. at foreldreansvaret er overført til fosterforeldrene. Norske barnevernsmyndigheter må godkjenne fosterhjemmet.
”Særkullsbarn”
En stor andel av de barna som får innvilget oppholdstillatelse i riket i familieinnvandring med herboende mor eller far er såkalte ”særkullsbarn”. Med ”særkullsbarn” menes barn fra et tidligere ekteskap/forhold som kun har en av foreldrene bosatt i Norge.
Spørsmål om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett må være avklart før barnet bosetter seg i Norge, og dette må kunne dokumenteres.
Norge har påtatt seg internasjonale forpliktelser til å anerkjenne utenlandske avgjørelser om forelderansvar m.v. Utlendingsmyndighetene plikter å undersøke at herboende forelder har forelderansvar for barnet, og at den av foreldrene bosatt i utlandet samtykker til at barnet bosetter seg i Norge.
I saker hvor det er tvist om forelderansvaret henvises søkerne til å få avklart spørsmål om forelderansvar før barnet kan få innvilget tillatelse i riket.
Tillatelse kan ikke gis dersom hensynet til barnets beste taler mot at barnet får opphold i riket sammen med herboende forelder.
Enslige mindreårige
Vi har flere eksempler på at barn sendes til Norge for å søke om asyl, for at familien senere skal kunne komme etter. Retningslinjene for når familieinnvandring skal gis i slike tilfeller er meget strenge. Det skal legges vekt på om familien kan gjenforenes i hjemlandet. Det skal videre ses hen til barnets omsorgssituasjon i Norge, og om barnet har mulighet til kontakt med sine biologiske foreldre.
Prioritering av søknader som omhandler barn
Direktoratet arbeider målrettet for å redusere saksbehandlingstiden i alle saker. Det er satt ekstra fokus på å redusere saksbehandlingstiden for saker som omhandler barn. Barn som søker alene fra hjemlandet blir særskilt prioritert.
