Hopp til hovedinnholdet Hopp til søk
tips en vennTips en venn  skriv ut denne sidenSkriv ut  skriv ut denne sidenAbonnere

Tirsdag 6. februar er den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse er en stor og vanskelig utfordring, og norske myndigheter har fortsatt et glødende engasjement for å arbeide mot denne praksisen.

Asylmottakenes innsats viktig

Asylmottakene yter et viktig bidrag i denne sammenhengen. Alle nyankomne til Norge som søker asyl får informasjon om forbudet mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. De må videre signere en erklæring om at de har mottatt og forstått informasjonen. Denne ordningen trådte i kraft 1. desember 2004.

Dette er asylsøkerens første møte med norske myndigheters holdning til kjønnslemlestelse. Informasjonsarbeidet og det holdningsskapende arbeidet følges også opp videre, blant annet i de statlige mottakene for asylsøkere. Kjønnslemlestelse er definert til et obligatorisk og sentralt tema i informasjonsprogrammet mottakene er pålagt å gjennomføre.

Avvergelsesplikt

Siden 1995 har Norge hatt en egen lov med forbud mot kjønnslemlestelse. Loven omhandler også den såkalte avvergelsesplikten. Plikten innebærer at yrkesgrupper og ansatte i bestemte virksomheter har en spesiell plikt til å avverge kjønnslemlestelse. Ansatte i mottak har en særlig plikt til å sette seg inn i denne bestemmelsen.

Informasjon om kjønnslemlestelse 

  • Håndboken for mottaksansatte omhandler retningslinjer for ulike yrkesgrupper, rettet mot helseansatte, pedagogisk personal og sosial-/barnevernsarbeidere. Informasjon for mottaksansatte finnes blant annet i kapittelet ”Fra kunnskap til handling”. 
  • Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMIs) har på sin hjemmeside en underside om kvinnelig omskjæring.


Sist oppdatert: 06.02.2007
Publisert: 06.02.2007