Følgende gjelder bare norsk borger:
- som ble norsk ved fødsel i utlandet; eller
- som er født i utlandet, men som fikk norsk statsborgerskap på grunnlag av såkalt mødremelding etter 01.07.1979,
og som fylte 22 år før 1. september 2006.
Spørsmålet om tap av statsborgerskap må vurderes ut fra tidligere lovgivning. Etter statsborgerloven av 1950 tapte norsk borger sitt statsborgerskap ved fylte 22 år dersom hun/han før den tid
- aldri hadde bodd i Norge; eller
- aldri hadde hatt opphold her som tydet på samhørighet med Norge.
Etter praksis gjaldt følgende krav til botid for å unngå tap
- hun/han var under 12 år da hun/han bodde i Norge: minst to år;
- hun/han var over 12 år da hun/han bodd i Norge: skolegang eller arbeid i minst et halvt år; eller
- hun/han har bodd i Danmark, Finland, Island eller Sverige i minst syv år.
Etter praksis gjaldt følgende krav til opphold for å unngå tap
- årlige ferieopphold med varighet én til to måneder;
- noen ferieopphold og ett eller flere opphold etter fylte 12 år; eller
- gjennomført militærtjeneste.
Det var mulig å søke om å få beholde statsborgerskapet ut over fylte 22 år. Det måtte søkes om dette innen fylte 22 år. Ble søknaden innvilget, ble det utstedt såkalt bibeholdsbevilling. Oppfylte søkeren kravet til botid eller opphold slik at det ikke var nødvendig å søke, ble det utstedt en bekreftelse på norsk statsborgerskap.
For den som ikke før fylte 22 år oppfylte kravet til botid eller opphold, eller som ikke har fått bibeholdsbevilling eller bekreftelse på norsk statsborgerskap, er det norske statsborgerskapet gått tapt.
