Utfordringene var vel kjente, men debatten livlig og med klare utfordringer for myndighetene. UDI-direktør Ida Børresen og underdirektør Christian Wisløff (bildet) besvarte spørsmål fra de mange tilhørerne i salen.

 

Statssekretær Libe Rieber-Mohn innledet med å skissere Regjeringens ønske om en fleksibel og mest mulig forståelig visumpolitikk. Det betyr rask behandling av søknader, samtidig som visumpolitikken er del av innvandringspolitikken.

 

De ulike hensynene må balanseres, med mulighet til å reise med nødvendigheten av innvandringsregulerende hensyn. Den generelle erfaring myndighetene innehar må sees i sammenheng med individets behov.
- Visumpolitikken får mye å si for vår inkludering.  Samkvem, reise og å opprettholde kontakt med familie skal også gjelde dem som har visumplikt, sa Rieber-Mohn.

 

Norge skal følge hakk i hæl med EU når det gjelder å sikre gjensidige avtaler for visumfritak, kunne statssekretæren love. Avtalen mellom Norge og Russland som gjør det lettere for flere grupper å krysse grensene mellom nabolandene, skal signeres i løpet av året.

 

Jan De Ceuster, som leder kontoret visumkontoret i EU-kommisjonen, gikk gjennom historikken og utviklingen for lovgivningen i EU-landene. I dag er det Schengenregelverket som styrer utviklingen på visumområdet i Europa.

Direktør Ida Børresen la vekt på UDI som klageinstans i visumbehandlingen. Sakene som UDI får fra utenriksstasjonene er kompliserte saker. Hun gav en oppsummering av grunnlaget for norsk visumpolitikk og om forholdet mellom norsk lov og Schengens regelverk.

 

- Vi må begrunne vedtakene våre godt, og skape forståelse for visumpolitikken, sa hun. Børresen kom også inn på forskjellsbehandlingen av søkere fra forskjellige land, og understreket at visumpolitikkken ikke er et redskap for å hjelpe folk bort fra nød og krig.
– Vi skal i løpet av 2008 få et prosjekt i gang som kartlegger hvor visumsøkerne reiser etter at visumoppholdet er over, avsluttet hun.

 

Ambassadør Øyvind Nordsletten var invitert for å fortelle om erfaringene fra utenriksstasjonene i Russland. Her har det vært en økning i visumtallene hvert år. Fram til 1. mars i år var økningen på 40 prosent for Moskva. Hoveddelen er turister. Nordsletten fortalte at russere fra Murmansk- området i hopetall drar til Kirkenes for å handle i Rimi og Rema-butikker som er tilpasset det russiske markedet. Moskva-ambassaden tilstreber en saksbehandlingstid på 5- 10 arbeidsdager.

 

I Islamabad er presset stort, og ambassaden lider under liten kapasitet. Det tar fire uker for å avtale et visumintervju ved ambassaden. Ambassadør Janis Bjørn Kanavin viste til stor avstand mellom beslutninger i Norge og den virkelighet som ambassaden befant seg i med et sterkt utvandringspress.
– Ingen visumsaker hos oss er enkle, alle er kompliserte sa han. Kanavan nevnte også at på de to direkteflyene fra Oslo til Islamabad i uken er det èn vare som går igjen i bagasjen til norskpakistanere, geitosten.
-Jeg ser ikke på dette som et integrasjonstegn, men et tegn på god smak, sa ambassadøren humoristisk.

 

Rita Kumar fra Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, innledet om visumpraksis sett fra brukernes ståsted.
Kumar mente å se tegn til en mer restriktiv politikk og praksis. – Det vekker bekymring hos nordmenn og herboende personer, sa hun.
Hun etterlyste en mer forutsigbar praksis, bedre informasjon og service og raskere saksbehandling.
Ikke minst var Kumar opptatt av at de ulike myndighetsorganene blir flinkere til å samarbeide og samordne informasjon overfor brukerne.
Hun ønsket seg blant annet en one-stop-shop, et servicesenter hvor brukerne får svar på alle spørsmål.

Etter en lang dag på Oslo Plaza avsluttet direktør Ida Børresen med å si at konferansen ga UDI nyttige innspill til det videre arbeidet med å bli bedre i alle ledd, spesielt på brukerservice.
-Mye av responsen har gått ut på at UDI må offentliggjøre sin praksis i større grad, noe vi skal forsøke å leve opp til. Jeg ser frem til gjennomgang av saksflyt i hele utlendingsforvaltningen, sa Børresen med henvisning til Stortingsproposisjonen med ekstramidler til UDI.