I artikkelen brukes begreper statsborgerskap, identitet og krigsforbrytelser på en misvisende og unøyaktig måte. Statsborgerloven forutsetter at personer som innvilges norsk statsborgerskap har dokumentert eller på annen måte klarlagt sin identitet.

 

Statsborgeloven stiller også krav om plettfri vandel. Det innebærer at behandlingen av søknaden utsettes inntil videre dersom  søkeren er under etterforskning for et straffbart forhold. Dersom UDI i etterkant får opplysninger om at det norske statsborgerskapet er innvilget på grunnlag av uriktig identitet, kan statsborgerskapet bli tilbakekalt.

 

Både i asylsaker og i søknader om andre typer oppholdstillatelser, vurderer direktoratet om identiteten er sannsynliggjort. Det å oppgi uriktig identitet kan føre til avslag på søknaden eller at en tillatelse som er gitt blir tilbakekalt.

 

De fleste som søker om asyl i Norge kan ikke fremlegge godkjente ID-dokumenter ved ankomst.
- Det er viktig å huske at asylsøkere er personer som flykter fra hjemlandets myndigheter, eller som opplyser at hjemlandets myndigheter ikke kan gi dem den beskyttelsen de har behov for, sier Loge Tveter.

 

Søkernes situasjon eller selve situasjonen i hjemlandet er ofte slik at det umulig å skaffe ID-dokumenter.
- Det kan være risikofylt for søkeren å kontakte myndighetene for å skaffe dette, eller det kan være at det ikke finnes myndigheter i hjemlandet som utsteder ID-dokumenter, sier Loge Tveter.
 
Asylsøkeren redegjør for sin identitet når han eller hun kommer til Norge. UDI sammenholder opplysninger om identitet med informasjon gitt i asylintervju og andre opplysninger.
- Vi må huske at identitet er summen av flere elementer, sier Loge Tveter. Det kan blant annet være opplysninger om personalia som navn, fødselsdato, nasjonalitet og oppgitt slektskaps- eller familieforhold til andre personer.

 

UDI tar konkret stilling i hver enkelt sak om identiteten er sannsynliggjort og om en asylsøkers oppgitte identitet kan legges til grunn eller ikke.

Det å oppgi uriktig ID kan medføre avslag på søknadene eller tilbakekall av tillatelsen dersom opplysningene blir kjent i ettertid. Det kan også føre til anmeldelse av forholdet eller utvisning hvis vilkårene etter Utlendingsloven er tilstede.

Loge Tveter understreker at UDI arbeid har spesielt fokus på opplysninger knyttet til krigsforbrytelser. Aktuelle saker blir rapportert videre til politiet som håndterer etterforskning av mulige krigsforbrytere. UDI har egne retningslinjer for samarbeid med Kripos.

- Vi har et godt samarbeid med politiet i disse sakene, men det er kompliserte saker hvor det er krevende å avklare faktagrunnlaget , sier Tveter.  Justisdepartementet har ansvaret for eventuell utlevering for rettforfølgelse i hjemlandet eller til internasjonal domstol.