UDI har startet et prosjekt for å utarbeide nærmere retningslinjer for håndteringen av saker der kjønnslemlestelse kan være en aktuell problemstilling. Retningslinjene vil gjelde både i tilknytning til registrering og behandling av saker som gjelder barn. Prosjektet har fått navnet UTMOK – utlendingsforvaltningens tiltak mot kjønnslemlestelse. Det overordnede målet med prosjektet er å sikre at jenter som risikerer kjønnslemlestelse ved en retur til hjemlandet, gis beskyttelse i Norge.

Prosjektet skal videre bidra til kunnskap og kompetanseheving i utlendingsforvaltningen om kjønnslemlestelse. Med en bevisst og aktiv holdning til denne problemstillingen vil utlendingsmyndighetene i større grad kunne identifisere hvilke barn som faktisk står i en reell fare for å bli kjønnslemlestet ved en eventuell retur til hjemlandet. Prosjektet er en naturlig konsekvens av et økt fokus på barns rettigheter og deres individuelle krav på beskyttelse.

Bakgrunn
Et barn som risikerer kjønnslemlestelse vil normalt ha få forutsetninger for å forstå faren og de alvorlige helsemessige konsekvensene forbundet med denne tradisjonen. UDI erfarer at denne problemstillingen i liten grad blir tatt opp av søkere som kommer fra land hvor denne tradisjonen er utbredt.

Problemstillingen kom på banen i forbindelse med behandlingen av en asylsak i UNE. Det ble reist spørsmål om ikke forvaltingen av eget tiltak har en plikt til å vurdere risikoen for kjønnslemlestelse på vegne av umyndige personer. Som et resultat av dette ble det etter et møte mellom AID, UDI og UNE i mai 2006 nedsatt en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra UDI og UNE. En av konklusjonene i arbeidsgruppens rapport, var at forvaltningen har en plikt til å ta opp risikoen for kjønnslemlestelse av eget tiltak på vegne av barnet. UDI har gitt sin tilslutning til rapportens anbefalinger og vil ha hovedansvaret for den konkrete oppfølgingen av rapporten gjennom prosjektet UTMOK. 

Alvorlig overgrep
Kjønnslemlestelse er et alvorlig overgrep som i all hovedsak rammer jenter fra spedbarnsalder til like før puberteten. Kjønnslemlestelse innebærer brudd på en rekke menneskerettigheter og er forbudt ved norsk lov.

Det er vanskelig å få helt sikre tall på hvor utbredt kjønnslemlestelse er. De fleste jenter som utsettes for kjønnslemlestelse lever i Afrika. Skikken varierer betydelig mellom ulike folkegrupper, land og regioner. Den er utbredt i nærmere 30 land, fra Egypt i nordøst til Tanzania i sør og Senegal i vest. Også i enkelte land i Asia utføres skikken.
Blant de som praktiserer kjønnslemlestelse, representerer somaliere den største gruppen her i Norge. Man vet at over 90 % av alle kvinner i Somalia er omskåret, og at de fleste praktiserer den mest inngripende formen for kjønnslemlestelse. Det kan være noe av forklaringen på hvorfor det har vært et særlig fokus på akkurat denne gruppen. UDI vil imidlertid i sitt arbeid fokusere på søkere fra alle land hvor kjønnslemlestelse er en aktuelt problemstiling.

Behov for samarbeid
Utlendingsmyndighetene erkjenner at risikoen for kjønnslemlestelse fortsatt er til stede, selv om barnet gis opphold i Norge. UDI ønsker derfor i større grad å samarbeide med de myndighetsorganer som har ansvaret etter at barnet er gitt en tillatelse, nemlig barnevern, politi og påtalemyndighet. UDI vil i den forbindelse utarbeide retningslinjer for når utlendingsforvaltningen har en opplysningsplikt til barnevernet, og en tilsvarende meldeplikt til politiet, for å avverge alvorlige straffbare handlinger.

For å sikre at barn ikke utsettes for kjønnslemlestelse vil det videre være et behov for en nærmere informasjonsutveksling mellom ulike forvaltningsorganer som utlendingsforvaltningen og helsemyndighetene. Det vil også kunne være behov for nærmere dokumentasjon på at barnet ikke er kjønnslemlestet. Bruk av helseundersøkelser og utveksling av informasjon reiser imidlertid svært vanskelige og sensitive spørsmål, og må utredes nærmere på politisk nivå.

Nye retningslinjer
UTMOK- prosjektet i UDI skal etablere rutiner for identifisering og god faglig oppfølging av aktuelle saker. For å sikre at sakene blir så godt opplyst som mulig vil UDI i samarbeid med NOAS utarbeide et informasjonsopplegg som blir gitt til søkerne forut for asylintervjuet. UDI vil videre utarbeide en intervjuveiledning for selve asylintervjuet.
Det skal også etableres retningslinjer for asylrettslige vurderinger. Forslagene vil innarbeides i et rundskriv som sendes på høring til berørte etater. I den grad forslagene innebærer en praksisendring av et visst omfang, er dette noe som må godkjennes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.