Mennesker beveger seg rundt omkring i verden som aldri før. Noen reiser på ferie til fjerne land, andre besøker familie og forretningsforbindelser. Dette betyr nye utfordringer for utlendingsmyndighetene og grensekontrollen i Norge og i Schengen-området. Flere og flere mennesker søker seg til Europa, derfor ønsker man å implementere et felles system som skal koordinere visumsaksbehandlingen for alle Schengen-landene. EU/Schengen jobber i disse tider med å ferdigstille et sentralt informasjonssystem for visum (C-VIS).

Mennesker fra mer enn 100 land trenger visum fra et av medlemslandene for å kunne komme inn i Schengen-området. Schengen har ingen indre grensekontroll og er avhengig av at visumreglene og kontrollen på Schengens ytre grenser praktiseres likt, uansett hvilket Schengen-land man henvender seg til. Tanken bak C-VIS er å etablere en felles visumpraksis og en felles informasjonspool i Europa.

 

 

- C-VIS skal være den sentrale databasen med informasjon om alle som søker visum til Schengen. Når noen søker visum til Norge skal norske myndigheter gjennom C-VIS få tilgang til opplysningene fra den gang den samme søkeren søkte visum til Tyskland. Hvert Schengen-land må imidlertid utvikle sitt eget saksbehandlerverktøy og en kommunikasjonskanal som skal kobles opp mot den C-VIS. I Norge har vi har allerede utviklet NORVIS, og vi er dermed ferdige med den delen av jobben, sier Hilde Rasmussen Nilsen som er seniorrådgiver i Visum- og reisedokumentenheten i UDI.

- NORVIS er blitt en kjempegod hjelp i den nasjonale saksbehandlingen. NORVIS gjør det mye enklere å identifisere dem som har rett til visum. Dermed blir det lettere å få de kurante søknadene ut av verden, fortsetter hun.

 

Tidligere var det kun UDI som hadde tilgang til Utlendingsforvaltningens database, ikke utenriksstasjonene. Da tok det for eksempel mye lenger tid å finne ut om en søker hadde et tidligere utvisningsvedtak på seg. NORVIS knytter sammen visumbehandlingen på utenriksstasjonene, i politidistriktene, i Utlendingsnemnda (UNE) og UDI. NORVIS fungerer også som en guide gjennom saksbehandlingen. Systemet leder saksbehandleren gjennom alt regelverk og prosedyrer.

- Dette forenkler og effektiviserer behandlingen og saksgangen i visumbehandlinger. Alle sitter på den samme informasjonen, og dermed blir det raskere korrekt, sier Hilde Rasmussen Nilsen.

 

 

C-VIS skal først og fremst bekjempe ”visumshopping”, og å gjøre det lettere for bona fide søkere å komme til Norge og Schengen-området.  ”Visumshopping” innebærer at en søker strategisk fremlegger søknad ved den ambassaden der han eller hun mener det er størst sjanse til å få innvilget visum.

 

Det nye visuminformasjonssystemet skal registrere søkeres bilde og fingeravtrykk, og vil gjøre det lettere å forhindre svindel, samt bedre kontrollen ved Schengens ytre grenser. Det vil være med på å forhindre trusler mot den interne sikkerheten til medlemsstatene.

 

Det å utvikle en nasjonal del av VIS forutsetter et godt samarbeid på tvers av UDI, og på tvers av flere etater. Catherine De Coster jobber i Avdeling for internasjonale og generelle saker i UDI. Hun har ansvar for Schengen-visum, og deltar i Norges delegasjon til arbeidsgruppen for visum i EU. De Coster sørger for at regelverket som blir etablert i Brussel blir gjennomført i samarbeid med AID, UD og arbeidsgruppen i UDI. I UDI er Advdelingen for IKT-relaterte tjenester, Oppholdsavdelingen og Avdeling for faglig strategi og koordinering alle med i det tverrfaglige samarbeidet.

- Allerede i 2007 skulle systemet blitt utrullet med søkere fra Nord-Afrika. Man ønsker nemlig å starte med søkere fra Afrika, deretter Midtøsten, og så vil man fortsette til alle lands søkere blir registrert i C-VIS. Dette er nå blitt utsatt til slutten av 2008, eller begynnelsen av 2009. Det forutsetter at alle landene har knyttet seg opp til C-VIS. Norge har kommet langt med NORVIS, og håper å være blant de første landene som kan teste sin nasjonale database opp mot C-VIS. Når C-VIS blir ferdig blir det verdens største database, en verdensomspennende visum database, sier De Coster.

 

 

Selv om NORVIS i dag kun tar for seg visum, er det stadig en utvikling av systemet. I NORVIS vil det bli registrert mer enn i C-VIS. Som en følge av det gjeldende regelverket i EU/Schengen gjelder C-VIS kun for visumsaksbehandling. Søknader om andre sakstyper som fremmes fra utlandet skal etter hvert også registreres i NORVIS. Dermed vil den generelle saksflyten mellom utenriksstasjonene og utlendingsmyndighetene i Norge bli effektivisert. Visumhverdagen til utenriksstasjonene blir elektronisk. Utenriksstasjonene vil kunne føre uilke søknader rett inn i NORVIS.

Som ett av tiltakene for å lette tilgangen for utenlandsk arbeidskraft til Norge, vil det fra medio september bli mulig både for utenriksstasjonene og UDI å behandle jobbsøkervisum i NORVIS. Sammen med UD lanserer nå UDI et pilotprosjekt ved Norges ambassade i Edinburgh. Der introduseres visum på nett. Søkere kan sitte i sin egen stue og registrere sin visumsøknad, som så går rett inn i NORVIS.

- Pilotprosjektet skal selvfølgelig evalueres, men denne muligheten bør alle søkere få etter hvert. I Storbritannia er dette allerede obligatorisk, avslutter Hilde Rasmussen Nilsen.