Rekruttering av kvalifisert, utenlandsk arbeidskraft er en av flere måter å øke tilførselen av arbeidskraft – både til privat og offentlig virksomhet.
Det gjør det nødvendig med et godt samspill mellom utlendingsforvaltningen og næringslivet.
Bildet av polske arbeidere i sving på norske byggeplasser er velkjent. Sammen med personer fra Litauen og Tyskland utgjør de den største andelen av de totalt 81 000 gyldige arbeidstillatelsene idag.
Tallet på gyldige arbeidstillatelser har aldri vært høyere enn nå, og veksten kommer til å fortsette. Prognoser fra blant annet byggenæringen og pleie- og omsorgssektoren viser at det er behov for flere tusen nye arbeidstakere i årene fremover. Behovet for arbeidskraft er ikke mulig å dekke uten arbeidsinnvandring.
Utfordringer for næringsliv og utlendingsmyndigheter
Mens næringslivet må kjempe med andre land om å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft fra utlandet, behandler utlendingsmyndighetene stadig flere søknader om arbeidstillatelse. 95 prosent av alle søknadene fra EØS-land behandles av politiet, mens UDI behandler de resterende fem prosent. Saksbehandlingstiden hos politiet varierer mellom politidistriktene, mens UDI gjennomsnittelig bruker rundt to måneder på sakene. Saker hvor det mangler nødvendig dokumentasjon for å kunne behandle søknadene, kan ta lengre tid. Saker hvor papirene er i orden går raskere gjennom systemet.
Russere til Norge
Så langt i år er det blitt innvilget 53 500 arbeidstillatelser til borgere av EØS-land. 3000 av disse er utstedt av politiet i de tre nordligste fylkene.
I tillegg kommer personer fra land utenfor EØS, for eksempel russere. Foreløpig i år er det utstedt rundt 650 arbeidstillatelser til russere på landsbasis, noe som ligger an til å bli en liten økning sammenlignet med i fjor. 75 prosent av tillatelsene er sesongarbeid eller andre korttidstillatelser. Man ser en nedgang i tillatelser til personer fra Barents-regionen som kommer for å selge russiske produkter på markeder og kulturelle arrangement i Nord-Norge.
Russland er det femte største landet når det gjelder familieinnvandring til Norge. Nesten 75 prosent av tillatelsene går til kvinner, og 96 prosent av disse forenes med en norsk eller nordisk borger.
Det har vært en eksplosiv økning i antallet visum som utstedes til russiske borgere. I alt 38 900, 36 prosent av alle ferdigbehandlede visumsøknader ble behandlet ved utenriksstasjonene i Russland. Nesten 99 prosent av de som søkte om visum ved en av de russiske utenriksstasjonene fikk innvilget søknaden. Økningen i visumsøknader ved stasjonene i Russland antas å ha sammenheng med økt norsk satsing på turister fra Russland, og med økt næringssamarbeid og familiebesøk. Billigere og flere direkte flyruter mellom Russland og Norge antas også å ha bidratt til økningen.
Bedre service til brukerne
Utlendingsmyndighetene, det vil si politi, ambassader og UDI, er avhengige av god kommunikasjon med både arbeidsgivere og arbeidstakere. Det er viktig for å sikre brukerne riktig informasjon og rask saksbehandling. UDI har satt i gang flere tiltak for å bedre servicen og gjøre informasjon lettere tilgjengelig for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Viktigst er arbeidet med å korte saksbehandlingstiden, og innføringen av mer omfattende elektronisk saksbehandling. Målet er at søkere selv skal kunne søke, betale gebyr og sjekke hvor langt i prosessen saksbehandlingen er kommet via Internett. Det utredes også selvdeklarasjonsløsninger som åpner for at UDI i større grad foretar kontrollen av arbeidsgiver og arbeidstaker etter at arbeidstaker har begynt å arbeide i Norge.
UDI ønsker å bistå arbeidsgivere i den viktige jobben med å skaffe Norge nok arbeidskraft. Når vi i dag inviterer næringslivet til konferanse i Tromsø, er det nettopp for å bedre samarbeidet og imøtekomme arbeidsgivernes behov for dialog og informasjon.
