Dette har betydning etter statsborgerloven § 4 om erverv av statsborgerskap ved fødsel og etter § 37 annet ledd om erverv av statsborgerskap på grunnlag av melding for barn med norsk far.

Med "far" forstås den som er far etter lov nr. 7 av 8. april 1981 om foreldre og barn.
 
1) Farskap til barn med foreldre som er gift.
"Far" er den som moren er gift med når barnet blir født. Det gjelder ikke hvis ektefellene på det tidspunktet er formelt separert. For fastsettelse av farskap i tilfelle ektefellene er formet separert, gjelder det som er sagt under pkt. 2.
 
2) Farskap til barn med foreldre som ikke er gift eller er formelt separert.
Det kreves
- at faren har erkjent farskapet i samsvar med barneloven;
- at farskapet er fastsatt ved dom;
- at farskapet følger direkte av utenlandsk lov; eller
- at farskapet på annen måte er fastsatt etter utenlandsk lov.
 
Erkjennelse av farskap i samsvar med barneloven
Farskap kan erkjennes ved personlig fremmøte for bl.a. folkeregisteret, fylkestrygdkontoret eller norsk utenriksstasjon (ambassade, generealkonsulat).
 
Farskap som følger direkte av utenlandsk lov.

Det vanlige er at morens ektemann automatisk regnes som barnets juridiske far.

Den som ikke er gift med barnets mor eller er formelt separert fra henne, og mener farskapet følger direkte av utenlandsk lov, må fremlegge dokumentasjon fra landets myndigheter på slik lovgivning.
 
Farskap som på annen måte er fastsatt etter utenlandsk lov
Det tar sikte på at farskapet er fastsatt ved erkjennelse, administrativt eller ved dom.

Farskap til barn som er fastsatt i Danmark, Finland, Island eller Sverige, gjelder i Norge.

Dommer eller andre avgjørelser truffet av en domstol, rettsforlik, administrative vedtak eller avgjørelser, og erkjennelser må være godkjent av Arbeids- eller velferdsdirektoratet eller Rikstrygdeverket for å kunne legges til grunn i Norge.