- I 2001 ble utlendingsloven endret for å imøtekomme norske arbeidsgiveres behov for utenlandsk arbeidskraft. Det ble da tilføyd eksplisitt at personer som oppholder seg i Norge i forbindelse med søknad om asyl, eller med avslag på slik søknad, ikke skal få adgang til å fremme en søknad om arbeidstillatelse fra Norge. Bakgrunnen er ønsket om å opprettholde et klart skille mellom asylinstituttet og flyktningbeskyttelse på den ene siden, og arbeidsinnvandring på den andre. Det ble også vektlagt at det ville gi en uheldig signaleffekt dersom asylsøkere som klarer å skaffe seg jobb får bli i landet, mens asylsøkere med samme bakgrunn uten jobb må ut.
Det er altså en egen hjemmel i utlendingsforskriften som skal sikre at asylsøkere som har fått endelig avslag på asylsøknaden ikke skal søke opphold på nytt grunnlag. Men det fins et unntak i regelverket, blant annet heter det at hvis sterke rimelighetsgrunner tilsier det, kan tillatelse likevel søkes fra riket.
Personer av utenlandsk opprinnelse som begår straffbare handlinger i Norge, kan i utgangspunktet utvises fra landet.
Utlendingsmyndighetene har imidlertid strenge begrensninger i forhold til avgjørelser knyttet til utvisning. I henhold til norsk lov og til internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av, skal ikke personer sendes til steder hvor de risikerer å bli utsatt for tortur eller forfølgelse. Et slik vern mot utsendelse gjelder både personer med utenlandsk bakgrunn som begår straffbare kriminelle handlinger, og personer som oppholder seg ulovlig i Norge.
Norske myndigheter kan heller ikke utvise utlendinger dersom utvisningsvedtaket vil fremstå som uforholdsmessig ovenfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. Ved vurderingen av om utvisning vil fremstå som uforholdsmessig i den enkelte sak, foretar norske myndigheter en individuell og konkret vurdering hvor forholdets alvor veies opp mot utlendingens tilknytning til Norge. Dette innebærer at selv om to utenlandske borgere er dømt for det samme og ilagt samme straff, vil den ene kunne bli utvist uten at den andre blir det. Dette fordi den andre har sterkere tilknytning til Norge gjennom botid og/eller familie.
Personer som ikke kan utvises, men utgjør en fare for samfunnet, blir håndtert av Politiet og rettsvesenet i Norge.
Personer som har fått endelig avslag på søknad om asyl må reise tilbake til hjemlandet sitt, selv om de ikke er enige med utlendingsmyndighetenes avgjørelser. Dersom de ønsker å søke om arbeids- og oppholdstillatelse på annet grunnlag, er hovedregelen at slik tillatelse ikke kan søkes fra Norge, men må søkes fra hjemlandet. I disse tilfeller plikter utenlandske borgere å forlate Norge og ikke returnere før slik søknad er ferdigbehandlet og eventuelt innvilget av norske myndigheter.
Dersom en utenlandsk borger ikke etterkommer plikten til å forlate Norge etter avslag på søknad, oppholder han seg ulovlig i riket. Dette kan medføre at det i tillegg fattes vedtak om utvisning fordi han anses å ha unndratt seg gjennomføring av vedtak som innebærer at han skal forlate riket.
Det hender også at utlendingen i forbindelse med søknad om asyl har oppgitt ukorrekte opplysninger om sitt asylgrunnlag eller sin identitet. Dette er opplysninger som vurderes som grove brudd på norsk utlendingslovgivning, og som også kan medføre at det fattes vedtak om utvisning.
Kampen mot illegal innvandring har i mange år vært politisk prioritert. Gjennom Utlendingsloven og Utlendingsforskriften stilles det krav til at utlendingsmyndighetene skal bekjempe dette fenomenet. Utvisning på grunn av brudd på utlendingsloven er en vanlig reaksjon. Den blir brukt hvert år mot illegale innvandrere som ikke innretter seg etter utlendingsmyndighetenes avgjørelser.
Utenlandske fotballspillere kan få turistvisum til å komme til Norge og vise seg frem for klubbene. Når arbeidskontrakten er inngått, må spilleren søke om arbeidstillatelse. Søkeren kan ikke trene med eller spille for laget han har inngått kontrakt med før en eventuell arbeidstillatelse er innvilget.
UDI henter alltid inn en uttalelse fra Norges Fotballforbund før søknaden om arbeidstillatelse behandles. Her skal NFF uttale seg om hvorvidt kvaliteten til den aktuelle spilleren er vanskelig å finne i Norge, og om spilleren skal være en forsterkning av klubbens førstelag. Tilrådingen fra Norges Fotballforbund blir som hovedregel tillagt avgjørende vekt, men er ikke bindende for UDIs vurdering av søknaden.
Det kan søkes om midlertidig arbeidstillatelse som politiet kan innvilge dersom det er sannsynlig at søknaden om arbeidstillatelse kommer til å bli innvilget (dersom NFF har anbefalt at arbeidstillatelsen innvilges).
Generelt tar det fra fem til åtte uker å behandle en søknad om faglærttillatelse i Norge. Kurante saker blir behandlet fortløpende. Regelverket krever dokumentasjon. I de tilfeller det mangler nødvendige papirer i søknaden, vil behandlingstiden naturlig nok kunne bli lengre. Når det gjelder IT- bransjen, er UDI avhengig av å få dokumentasjon på kvalifikasjoner på arbeidssøkere for å kunne behandle søknaden fortløpende.
Regelverket stiller strengere krav til dokumentasjon til spesialister utenfor EØS. Politiet kan, når det er sannsynlig at en tillatelse blir gitt, innvilge en foreløpig tillatelse i påvente av et vedtak i UDI. Det forutsettes at vedkommende er i Norge og klar for å arbeide. En fremtidig overgang til elektronisk saksbehandling vil kunne medføre betydelig kortere saksbehandlingstid.
