Det er bred enighet om at Norge har en forpliktelse til å ta sitt ansvar for mennesker som søker beskyttelse. Det er et statlig ansvar å sørge for at det finnes et botilbud til asylsøkere som kommer til Norge.

Hvem bestemmer om det blir et mottak i en kommune?

Et mottak er å regne som vanlig næringsvirksomhet. Det er derfor kun som reguleringsmyndighet eller eier at en kommune kan avvise etablering av mottak. Ut over det er vertskommunen i denne sammenheng en tredjepart. Det er altså ikke slik at det kreves en kommunal godkjenning på politisk nivå hvis nødvendige tillatelser til bruk av arealer og bygningsmasse foreligger. 

Staten gir vertskommunekompensasjonen som gjennomsnittlig skal dekker kommunenes utgifter. Det betyr at asylsøkeren kommer med en økonomisk pakke fra staten.

Hvorfor er det slik?

En modell som forutsetter kommunal godkjenning før et mottak kan etableres, ville ført til at prosessen tar vesentlig lengre tid. En slik modell vil bety en omlegging av systemet vi har hatt de siste 20 år. For å kunne tilby alle nye asylsøkere en mottaksplass, også i perioder med stor tilstrømming, ville det bety at UDI måtte ha en vesentlig større buffer enn vi har nå.

Det vil medføre lavere kapasitetsutnytting og høyere utgifter.

Kommunen føler seg overkjørt av UDI – hvordan kommenterer dere det?

Det er viktig for UDI å ha et godt forhold til kommunene.
Samtidig er det statens ansvar å ivareta Norges internasjonale forpliktelser når det gjelder asylsøkere.  Norge har valgt å organisere innkvartering i egne mottak. Da må staten ha mulighet til å etablere mottak i norske kommuner, selv om noen kommuner kan være lite begeistret for det.

Det blir vanskelig for Norge å ivareta de internasjonale forpliktelser på bakgrunn av lokale vedtak i kommunene.

UDI har forståelse for at mottaksetablering kan føre til utfordringer for kommunen. Direktoratet står hele tiden til kommunens disposisjon med nødvendige avklaringer og informasjon.

Betyr det at UDI ikke bryr seg om kommunal motstand?

Opprettelse av et mottak gjøres etter en helhetsvurdering. Vi ser på beliggenhet, boligmasse, det økonomiske tilbudet, tilbudet til beboerne, kommunens størrelse, hvordan nærmiljøet ser på mottaket og kommunens innspill.

Hvorfor blir kommunen informert så sent?

Kommunen gjøres kjent med planene før UDI har mottatt tilbudet fra driftsoperatøren.

Potensielle driftsoperatører er i konkurransegrunnlaget forpliktet til å informere om sine planer knyttet til opprettelse av mottak i kommunen.

UDI informerer kommunen om etableringen så raskt som praktisk mulig. Da får kommunen informasjon om støtte- og kompensasjonsordninger som finnes til en vertskommune for mottak.

Hva vil UDI gjøre for å legge forholdene til rette for et godt klima mellom mottaket og nærmiljøet?

Driftsoperatøren har ansvaret for å legge til rette for et godt samarbeid med nærmiljøet og med lokale lag og organisasjoner om å skape naturlige møteplasser. UDI fører tilsyn med at dette følges opp.

Målet er at så mange som mulig, både voksne og barn, blir aktive deltakere i lokalsamfunnet under ventetiden. Det gir for det første en læringseffekt som det formaliserte informasjonsprogrammet i mottak ikke kan konkurrere med, og det gir hverdagen mening og innhold.

Vi ønsker at kommunen er med på tilretteleggingen, fordi det får betydning for holdningsklimaet i kommunen, og mottaket kan bli en ressurs både for kultur- og næringsliv.

Hvorfor velger UDI å legge et mottak akkurat i vår kommune?

Ved utlysninger er det driftsoperatører som undersøker aktuelle steder for å etablere mottak.

Reglene i lov om offentlige anskaffelser gjelder også for mottaksetablering. UDI får inn tilbud fra potensielle operatører, og forhandler med dem som tilbyr oss de antall plasser og drift som tilfredsstiller de kravene vi stiller. 

Den som har det totalt sett beste tilbudet får oppdraget. Det er altså humanitære organisasjoner, private eller kommunale aktører som kontakter UDI med tilbud om å starte mottak.

Kommunen ønsker ikke dette mottaket – hva betyr det for dere?

Det inngår i en totalvurdering, men i en gitt situasjon kan det bli etablert mottak mot kommunens ønske. Med dagens system, som er politisk bestemt, er det ikke slik at en kommune kan si ensidig nei til opprettelse av mottak.

Hvorfor er det slik at driftsoperatører tjener gode penger, mens kommunene får alle utgiftene?

Flere kommuner har ment at de ikke har fått dekket sine utgifter. Dette er nå dokumentert gjennom en undersøkelse som staten har tatt initiativ til.

Derfor er da også den såkalte vertskommunekompensasjonen økt. Nivået på kompensasjonen er slik at den skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter som vertskommune.

Mottak drives av organisasjoner, kommuner eller kommersielle aktører. De kan ha ulik tilnærming og mål for driften.

De private selskapene kan ikke drive mottak hvis de ikke tjener penger. For dem er et mottak nærigsvirksomhet.

Vi ønsker flere kommuner som driftsoperatører. Vi har gode erfaringer med kommunal drift og mange kommuner mener det fungerer best ved å drifte selv.

Erfaringsmessig – hva er de største ulempene med et mottak?

Det er ofte en del støy ved opprettelse av et mottak, men etter at mottaksdriften er i gang roer det seg gjerne ned.

Vil UDI sørge for at kommunene får større politiressurser?

Det er opp til politidistriktet å prioritere sine ressurser. UDI har ingen innflytelse på Justisdepartementets eller det enkelte politidistrikts budsjetter.

Et enkelt søk på internett viser at slåssing, trusler og selvmordsforsøk er vanlig på mottak.

I en rapport fra Politidirektoratet konkluderes det med at ”asylsøkere antas å stå bak en svært beskjeden del av kriminaliteten i Norge”.

En annen undersøkelse rettet mot de politidistriktene hvor mottakene ligger, viser at det var få politisaker knyttet til beboere på mottakene. De hendelsene som blir registrert, er som regel forhold mellom beboere.

Eksempel: UDI har drevet mottak på Tanum i Bærum kommune i over 20 år, og i løpet av disse årene har det vært svært få hendelser som har involvert lokalbefolkningen. Politiet uttrykker at det er færre situasjoner som trenger deres oppmerksomhet på Tanum enn andre steder i kommunen.

Samtidig er det viktig å huske at asylsøkere ikke er en ensartet gruppe. Det finnes, som i alle grupper, enkeltindivider som gjør gale ting. Uakseptabel atferd skal det slås ned på straks – uansett hvem som står bak.

Vi har hatt mottak tidligere og da var det mange problemer. Derfor vil vi ikke ha det nå.

I 2003 hadde vi 140 mottak og i den perioden var mange av de som kom det vi kaller ”antatt grunnløse”. Det betyr at de ikke hadde en reel sjanse til å få opphold fordi de ikke trengte å flykte fra sitt hjemland. I denne gruppen var det en del enkeltpersoner som ikke oppførte seg bra. Nå ser vi at det kommer andre typer asylsøkere til landet – det er personer som i større grad har mulighet til å få beskyttelse fordi forholdene i deres hjemland er preget av uro.

Jeg har lest at 50 prosent av alle mottak har hatt brannutrykning – brannvesenet her i bygda kan ikke håndtere dette.

Fra 2007 til nå har det vært fem branntilløp ved våre mottak. Det har vært mindre problemer og ingen personskader.

Får kommunene dekket sine utgifter fullt ut?

Et av ankepunktene som kommunene har hatt for å være skeptiske til mottak var økonomien. Stortinget har økt støtten i revidert nasjonalbudsjett slik at vertskommunekompensasjonen vil dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolkebruk og administrasjon. 

Med virkning fra 1. juli 2008 skal UDI legge følgende generelle satser til grunn for utbetaling av vertskommunetilskuddet:

Hva er fordelen med et mottak for en kommune?

Mange lokalsamfunn har god bruk for de arbeidsplassene som følger med et mottak. Mottak vil øke omsetningen for næringslivet. Asylsøkerne får penger til mat og andre nødvendige ting. Selv om beløpet ikke er så høyt, kan vi forenklet si at et mottak med 150 plasser utløser 3-400 000 pr. måned.

Et velfungerende mottak kan også være en ressurs for kommunen kulturelt.

Hva er et desentralisert mottak?

Desentraliserte mottak skiller seg fra sentraliserte mottak ved at beboerne er plassert i ordinære boliger spredt utover i kommunen.

Fordeler: Desentraliserte mottak gir beboerne en mer normal livssituasjon. Det gir spesielt barnefamilier en bedre mulighet til å være en familie. Ved å bo i et hus eller leilighet får beboerne mer privatliv enn i et sentralisert mottak. Desentraliserte mottak gjør at færre personer er nødt til å dele kjøkken og sanitære anlegg.
 
I Stortingsmeldingen om asyl- og flyktningpolitikken i Norge legges det føringer om å bruke desentraliserte mottak i større grad. Det begrunnes med at en slik boform vil fremme trivsel og kontakt med nærmiljøet.

Erfaring viser også at det lokale nærmiljøet reagerer mindre på å få en familie som nabo enn et større sentralisert mottak. Det gjør det lettere å ha en mer naturlig og hverdagslig kontakt mellom asylsøkerne og beboerne i området.

Utfordringer: Utfordringen med desentraliserte mottak er å følge opp beboerne like bra som når de befinner seg på et sentralisert mottak. Derfor legger UDI vekt på at det skal finnes gode rutiner fra driftsoperatørens side. Det er driftsoperatørene som står for den daglige driften av mottakene og oppfølgingen av beboerne, men UDI fører tilsyn med at dette gjøres på en skikkelig og kontrollert måte.

Ved store og raske ankomster kan det ta lengre tid å sette i gang drift av desentraliserte mottak. I tillegg er desentraliserte mottak ofte et noe dyrere alternativ. Det er derfor ønskelig fra UDIs side å ha en blanding av desentraliserte og sentraliserte mottak.

Hvordan er interessen for å drive mottak?

Vi skulle ønske interessen var større. Med flere tilbydere og større konkurranse ville vi hatt flere tilbud å velge mellom, prisene ville vært lavere og tilbudene trolig bedre. 

Hvor mange mottak trenger dere?

Det avhenger av ankomstene. Kommer det flere, så trenger vi flere mottak. Slik det ser ut nå, vil det være behov for flere tusen nye mottaksplasser innen utgangen av året.