I henhold til
Lov om offentlighet i forvaltningen (Offentlighetsloven) er forvaltningens saksdokumenter offentlige med mindre det er gjort unntak i lov eller medhold av lov. Enhver kan dermed kreve å få innsyn i det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak.
Hvilke dokumenter er ikke offentlige dokumenter?
Opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt (jf § 5.a), er alltid unntatt offentlighet med mindre den som har krav på taushetsplikten samtykker i offentliggjøring. Dokumenter i saker som omhandler enkeltpersoners søknad om arbeids- og oppholdstillatelse, asyl, bosettingstillatelse, statsborgerskap, visum, reisedokumenter eller familieinnvandring vil falle inn under § 5a. Slike dokumenter er underlagt taushetsplikt fordi de gjelder personlige forhold.
For dokumenter som er unntatt offentlighet av personvernhensyn, gjelder det egne regler for innsyn.
Dokumenter kan også i andre særlige tilfeller unntas offentlighet. Slike unntak kan blant annet gjøres for interne dokumenter, herunder også dokumenter utarbeidet av UDI for overordnet departement (jf § 5), på grunnlag av dokumentets innhold (jf § 6), og for opplysninger som vil lette gjennomføringen av straffbare handlinger (§ 6a).
I særlige tilfeller kan UDI bestemme at det i en gitt sak skal gjelde utsatt offentlighet (jf § 4). Det betyr at dokumentet vil bli gjort offentlig når offentliggjøring ikke lenger vil skade offentlige eller private interesser.
Hvordan få innsyn i offentlige dokumenter?
For å begjære innsyn, må det sendes en innsynsbegjæring. Slike henvendelser skal rettes til
NOARK-arkivet. (Denne fremgangsmåten gjelder ikke for saker som omhandler enkeltpersoners søknadsprosess.)
Dersom innsyn innvilges, vil offentlige dokumenter bli sendt elektronisk. Det skal i regelen ikke ta mer enn fire virkedager å få innsyn i et dokument.
Dersom du får avslag på begjæring om innsyn, skal UDI oppgi etter hvilken hjemmel dokumentet er unntatt offentlighet. Du kan påklage avslaget til
Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
