Overføringsflyktninger er mennesker som har flyktet fra sitt hjemland og som er anerkjent som flyktninger av FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR). Enkeltsaker kan også presenteres av internasjonale organisasjoner og norske ambassader. Betegnelsen kvoteflyktninger eller FN-flyktninger benyttes også.
En overføringsflyktning er en person som risikerer forfølgelse i hjemlandet sitt, og heller ikke gis varig opphold eller kan være trygge i det landet de har søkt tilflukt i.
Det er FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som ber land om å ta imot overføringsflyktninger. Enkeltsaker kan også presenteres av internasjonale organisasjoner og norske ambassader.
Det er ca 40 millioner flyktninger og internt fordrevne i verden. Av disse har ca 12 millioner flyktet fra hjemlandet. Av disse er det om lag 70 000 som hvert år gjenbosettes i et nytt land.
I Norge
Norges kvote for overføringsflyktninger er for tiden på 1200 flyktninger.
Årsaker til flukt og behovet for å flyttes til et tredje land
Mange overføringsflyktninger har flyktet fra krig. Andre fra politisk eller annen form for undertrykking. Noen kriger rammer alle i et område. Andre steder er det personer med en spesiell etnisk bakgrunn eller politisk tilhørighet som utsettes for overgrep.
Flere overføringsflyktninger har flyktet til land hvor de ikke får oppholdstillatelse og beskyttelse. Enkelte land har flere hundre tusen flyktninger og har måttet opprette midlertidige flyktningleire. Likevel blir flyktninger boende i leir i mange år. Selv de som har bodd der i en årrekke, får ofte verken tilgang til vanlig skole, arbeid eller medisinsk hjelp.
De fleste flyktningene som skal gjenbosettes i Norge, blir presentert av FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR). I enkelte tilfeller det andre internasjonale organisasjoner, som for eksempel PEN-klubben, Helsingforskomiteen eller norske ambassader som presenterer saker for UDI.
Når overføringsflyktninger kommer til Norge tas de i mot av representanter for bosettingskommunen. Kommunen har da klargjort bolig. Målet er at alle overføringsflyktninger skal være bosatt i en kommune senest seks måneder etter innreisetillatelse (innvilgelse).
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansvaret for bosettingen av overføringsflyktinger. Mer informasjon om bosetting av overføringsflyktninger finner du på
IMDis internettsider.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ber land ta imot overføringsflyktninger.
Vurdering av UNHCR
UNHCR intervjuer flyktningene og vurderer om de kan få flyktningstatus. Videre blir det gjort en vurdering om hvorvidt de kan bo i det landet de oppholder seg i eller om de kan returnere. Hvis bosetting i et nytt land vurderes som beste løsning, blir flyktningens sak sendt til et av de landene UNHCR har en gjenbosettingsavtale med.
Vurdering av UDI
Overføringsflyktninger innvilges på to måter;
gruppevis, ved at UDI reiser til et land for å intervjue og ta ut et større antall flyktninger
UDI vurderer flyktningene enkeltvis på bakgrunn av en skriftlig henvendelse fra UNHCR, eller annen internasjonal organisasjon.
Uttaksreisene gjennomføres ved at representanter fra UDI reiser til landet de aktuelle flyktningene befinner seg i, og intervjuer dem der.
I vurderingen av hvem som får komme til Norge, legges det vekt på beskyttelsesbehovet. Det vil si om flyktningen risikerer fengsel, tortur, drap og/eller trakassering i hjemlandet og ikke kan bli værende i tilfluktslandet. I tillegg vurderes flyktningenes tilknytning til Norge, motivasjon og forutsetninger for å integreres i Norge.
Videre saksgang
Når en overføringsflyktning er innvilget tillatelse av UDI sentralt sendes saken til et av lokalkontorene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). De kontakter aktuelle kommuner med anmodning om å bosette. Det er et mål at kommunen skal ha et godt tilbud tilpasset den enkelte flyktning og at den skal ha en viss erfaring som bosettingskommune. Når en kommune har samtykket i å bosette, tar UDI kontakt med International Organization for Migration (IOM) som arrangerer reisen til Norge.
Før flyktningene kommer til Norge, gjennomgår de fleste et fire dagers kurs om Norge og norske forhold. Kurset er i regi av International Organization for Migration (IOM). Når de kommer til Norge, blir flyktningene bosatt direkte i norske kommuner uten opphold i asylmottak.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har ansvaret for dette. Mer informasjon finner du på
IMDis internettsider.
Personer med flyktningstatus i Norge har etter søknad rett til å få innvilget familieinnvandring med sine nærmeste familiemedlemmer. Dette gjelder ektefelle/registrerte partnere eller samboere som har bodd sammen i minst to år og barn under 18 år.
Det stilles ikke krav til at flyktningen skal kunne forsørge familiemedlemmene dersom det dreier seg om et familieforhold som var etablert før flyktningen kom til Norge. Bakgrunnen for at reglene om familieinnvandring er mer liberale for flyktninger enn for andre grupper er at flyktningene ikke kan reise tilbake til hjemlandet og forenes med familien der.
