Dersom du ikke har en tillatelse i Norge på bakgrunn av et beskyttelsesbehov fra hjemlandets myndigheter, og det heller ikke foreligger andre dokumenterte hindringer for at du kan få reisedokument fra hjemlandet, vil du vil få avslag på en søknad om reisedokument. Det er da ditt hjemlands myndigheter som bestemmer om du skal kunne få reisedokument eller ikke.

 

Ingen som har flyktningstatus henvises til å kontakte hjemlandets myndigheter for å søke om reisedokumenter. De fleste som får flyktningstatus i Norge, får også reisebevis for flyktninger. De som er innvilget tillatelse til familieinnvandring med noen som har en tillatelse basert på at de er gitt flyktningstatus, kan gis avledet flyktningstatus.

 

Flyktningstatus gis til de som har tillatelse etter utlendingslovens § 17 første eller annet ledd, eller etter utlendingslovens § 24 første eller annet ledd.

 

Søknader om utlendingspass innvilges også til de som har en tillatelse på grunnlag av et beskyttelsesbehov i forhold til sitt hjemlands myndigheter.

 

Som hovedregel anses de som har fått tillatelse etter utlendingsloven § 8 annet ledd, jfr utlendingsforskriften § 21 første ledd å ha et beskyttelsesbehov i forhold til hjemlandets myndigheter. De som har en tillatelse etter utlendingsloven § 8 annet ledd, jf. utlendingsforskriften § 21 annet ledd, anses ikke å ha beskyttelsesbehov i forhold til hjemlandets myndigheter.

 

De som har fått tillatelse til familieinnvandring med en som har tillatelse på bakgrunn av beskyttelsesbehov, kan i noen tilfeller anses å ha tilsvarende beskyttelsesbehov. Det gjøres en konkret vurdering av om det anses å foreligge et tilsvarende beskyttelsesbehov for hver enkelt søker. Blant momentene som vurderes er ekteskapets varighet, når det ble inngått, hvor og når barn ble født, og situasjonen i hjemlandet når tillatelsen til familieinnvandring ble innvilget.

 

De som ikke anses å ha et beskyttelsesbehov, vil som hovedregel få avslag på søknad om reisedokument. I tilfeller der du ikke kan få reisedokument fra hjemlandet ditt, kan det likevel være aktuelt å få norsk utlendingspass. Det er da et krav at du dokumenterer grunnen til at du ikke kan få reisedokument fra hjemlandets myndigheter.

 

Nedenfor kan du lese litt om hvordan mulighetene for å få reisebevis eller utlendingspass er for noen av de største søkergruppene:

 

For tiden utsteder ikke somaliske myndigheter reisedokumenter som er godkjent av norske myndigheter, og derfor får borgere av Somalia norsk reisedokument såfremt øvrige vilkår er oppfylt. Ingen borgere av Somalia henvises til å kontakte hjemlandets myndigheter. Hvis det i framtiden blir slik at somaliske myndigheter begynner å utstede pass som norske og andre Schengen-lands myndigheter anerkjenner, vil de som ikke har tillatelse på bakgrunn av et beskyttelsesbehov i Norge, henvises til somaliske myndigheter.

 

Fram til høsten 2004 ble ingen irakere henvist til å kontakte sitt hjemlands myndigheter fordi pass utstedt av irakiske myndigheter ikke ble anerkjent av Norge. I denne perioden fikk de fleste irakere innvilget reisebevis eller utlendingspass. Etter at Norge igjen anerkjenner pass utstedt av irakiske myndigheter, henvises de som ikke har en tillatelse på bakgrunn av et beskyttelsesbehov, til irakiske myndigheter for å søke om irakisk pass. Spørsmålet om disse skal få reisedokument anses da som et anliggende mellom den enkelte og vedkommende hjemlands myndigheter.

 

For de som har tillatelse til familieinnvandring med en person (referanseperson) som har tillatelse på bakgrunn av et beskyttelsesbehov, gjøres det en vurdering av om de anses å ha tilsvarende beskyttelsesbehov. De som flyktet fra hjemlandet sammen med referansepersonen, og har blitt boende utenfor Irak siden referansepersonen forlot landet, anses som hovedregel å ha tilsvarende beskyttelsesbehov. Disse får etter søknad reisebevis eller utlendingspass og henvises ikke til å kontakte hjemlandets myndigheter.

 

Som hovedregel anses du ikke å ha tilsvarende beskyttelsesbehov som din ektefelle hvis ekteskapet er inngått etter at din ektefelle kom til Norge, eller hvis ekteskapet er inngått etter at dere forlot Irak. De som kom til Norge etter regimeskiftet i Irak i 2003 anses ikke å ha tilsvarende beskyttelsesbehov som referansepersonen. Grunnen er at det nå er et annet regime i Irak enn det referansepersonen reiste fra. Barn anses ikke å ha tilsvarende beskyttelsesbehov som referansepersonen hvis de er født i Norge. De som ikke anses å ha tilsvarende beskyttelsesbehov som referansepersonen, henvises som hovedregel til hjemlandets myndigheter med mindre begge foreldrene har et beskyttelsesbehov.

 

De som ikke har tillatelse på bakgrunn av et beskyttelsesbehov, henvises som hovedregel til å kontakte hjemlandets myndigheter.

 

For de som har tillatelse til familieinnvandring med en person (referanseperson) som har tillatelse på bakgrunn av et beskyttelsesbehov, gjøres det en vurdering av om de anses å ha tilsvarende beskyttelsesbehov. Hvis du fikk innvilget tillatelse til familieinnvandring før regimeskiftet i Afghanistan i desember 2001, anses du som hovedregel å ha tilsvarende beskyttelsesbehov som referansepersonen. Hvis du fikk innvilget tillatelsen etter regimeskiftet, anses du som hovedregel ikke å ha tilsvarende beskyttelsesbehov som referansepersonen. Du vil da henvises til å kontakte afghanske myndigheter for å søke om afghansk pass.

 

De som ikke har tillatelse på bakgrunn av et beskyttelsesbehov, henvises som hovedregel til å kontakte hjemlandets myndigheter. Dette gjelder også kosovoalbanere. Grunnen til dette er at UDI er kjent med at også kosovoalbanere kan få reisedokument fra Serbia og Montenegros myndigheter.

 

For de som har tillatelse til familieinnvandring med en person (referanseperson) som har tillatelse på bakgrunn av et beskyttelsesbehov, gjøres det en vurdering av om de anses å ha tilsvarende beskyttelsesbehov. Hvis du fikk innvilget tillatelse til familieinnvandring før regimeskiftet i Serbia og Montenegro i 2000, anses du som hovedregel å ha tilsvarende beskyttelsesbehov som referansepersonen. Hvis du fikk innvilget tillatelsen etter regimeskiftet, anses du som hovedregel ikke å ha tilsvarende beskyttelsesbehov som referansepersonen. Du vil da henvises  til å kontakte Serbia og Montenegros myndigheter for å søke om hjemlandets pass.

 

De som ikke har tillatelse på bakgrunn av et beskyttelsesbehov, henvises som hovedregel til å kontakte hjemlandets myndigheter. Dette gjelder også tsjetsjenere. Grunnen til dette er at UDI er kjent med at også tsjetsjenere kan få reisedokument av russiske myndigheter.

 

For de som har tillatelse til familieinnvandring med en person (referanseperson) som har tillatelse på bakgrunn av et beskyttelsesbehov, gjøres det en vurdering av om de anses å ha tilsvarende beskyttelsesbehov. Norske myndigheter vurderer situasjonen i Tsjetsjenia slik at hvis du har fått tillatelse til familieinnvandring med en referanseperson som har tillatelse på bakgrunn av beskyttelsesbehov anses du som hovedregel å ha tilsvarende beskyttelsesbehov. Du kan derfor som hovedregel få utlendingspass etter søknad.

 

For øvrige land gjelder hovedreglene som beskrevet ovenfor. For de som har fått tillatelse til familieinnvandring med en referanseperson som har tillatelse på bakgrunn av beskyttelsesbehov (etter utlendingsforskriften § 21 første ledd), gjøres det en konkret vurdering i hver enkelt sak hvorvidt det foreligger tilsvarende beskyttelsesbehov som hos referansepersonen, og om utlendingspass kan gis.

 

Lurer du fortsatt på noe om hvem som kan få norske reisedokumenter, kan du kontakte politidistriktet der du bor eller Opplysningstjenesten i UDI.