Internasjonale konvensjoner

Norge har signert Flyktningkonvensjonen som forplikter oss til å gi beskyttelse til flyktninger som oppfyller vilkårene i konvensjonens artikkel 1. Dette er mennesker som med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe. Den som anerkjennes som konvensjonsflyktning, får asyl.

Norge er også internasjonalt forpliktet til å gi beskyttelse på bakgrunn av bestemmelser i andre konvensjoner, som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Det følger av disse forpliktelsene at ingen må sendes ut dersom det er fare for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling.

Behov for beskyttelse

Etter et par år med stabilt antall asylsøkere, økte antallet i 2007 med 23 prosent fra året før. Totalt 6 500 personer søkte om asyl, og de fleste av disse kom fra krigs- og konfliktområder i Irak, Tsjetsjenia, Eritrea og Serbia.

De siste fire årene har også en langt større andel av søkerne fått asyl i Norge, og i 2007 var andelen 20 prosent. 17 prosent av søkerne oppfylte ikke kriteriene for asyl, men fikk beskyttelse av andre grunner, for eksempel på grunn av fare for å miste livet eller bli utsatt for umenneskelig behandling i forbindelse med uroligheter i hjemlandet. Asyl eller beskyttelse av andre grunner innebærer et vern mot utsendelse.

21 prosent fikk innvilget opphold på humanitært grunnlag. Dette gis dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn, som for eksempel alvorlige helsemessige forhold eller hensyn til barn eller andre sårbare grupper.

En større andel kvinner enn menn fikk innvilget sine asylsøknader. Nærmere 70 prosent av kvinnene som søkte asyl i 2007 fikk opphold, og en tredjedel fikk innvilget asyl. Dette viser at mange av kvinnene hadde et reelt beskyttelsesbehov.

Kjønnsrelatert forfølgelse

Flyktningkonvensjonen favner også overgrep som rammer kvinner spesielt. For å få asyl, må forfølgelsen kunne knyttes til en av konvensjonsgrunnene. Kjønn er ikke en konvensjonsgrunn, men kan forklare hvorfor eller hvordan forfølgelsen skjer. Ofte knyttes fare for kjønnsrelatert forfølgelse til konvensjonsgrunnen ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe”.

I mange av asylsakene som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse, har kvinnene vært utsatt for seksuelle overgrep eller trusler om tvangsekteskap. Andre typer kjønnsrelatert forfølgelse kan være vold i hjemmet, æresdrap, kjønnslemlestelse, straff for å opptre i strid med kjønnsdiskriminerende lover eller sosiale normer samt diskriminering av homofile. Menn kan også utsettes for kjønnsrelatert forfølgelse, men kvinner rammes langt oftere.

Det er viktig at UDIs intervjuere har kunnskap om de kjønnsrelaterte aspektene ved flyktningbegrepet. Kjønnsrelatert forfølgelse berører ofte personlige forhold som det er vanskelig å snakke om. Så langt det er mulig benyttes det kvinnelig intervjuer og kvinnelig tolk. I 2007 startet UDI arbeidet med å utarbeide intervjuveiledninger om sentrale temaer som menneskehandel og kjønnslemlestelse, for å høyne kvaliteten på asylintervjuene.

Behandling av asylsøknader

Asylsøkeren har ansvar for å gi en ufyllende forklaring om grunnene til å søke asyl. Samtidig har UDI plikt til å sørge for at saken er godt opplyst. Det er myndighetene som har bevisbyrden for om det er trygt å returnere til hjemlandet. Først når asylsaken er tilstrekkelig opplyst, foretar UDI en vurdering av om asylsøkeren har krav på asyl, annen beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UDI har i 2007 vektlagt målrettet bruk av språkanalyser, som gir UDI et bedre grunnlag for å vurdere om asylsøkernes opplysninger om hjemsted og etnisk tilhørighet er riktige. Språkanalyser brukes spesielt i saker der det ikke foreligger identitetspapirer. I løpet av året har UDI foretatt 200 språktester, mens Politiets utlendingsenhet (PU) har gjennomført cirka 1 000.

I tilfeller hvor det er tvil om det er gitt riktige opplysninger om alder, tilbyr UDI aldersundersøkelser. Enkelte asylsøkere forklarer seg uriktig om alder for urettmessig å oppnå fordeler som er forbeholdt enslige mindreårige asylsøkere. I 2007 ble 43 prosent av de som fikk et vedtak etter å ha søkt som enslige mindreårige, vurdert til å være 18 år eller eldre på vedtakstidspunktet, og fikk derfor søknadene sine vurdert som voksne.

Det er en stor utfordring for UDI at de fleste asylsøkere kommer uten identitetsdokumenter. Det kan også være grunner til å tvile på ID-dokumenters riktighet, fordi det er kjent at de kan kjøpes, eller at myndighetene ikke har kontroll med utstedelsen. UDI undersøker ulike dokumenter og andre opplysninger i sakene. Vi samarbeider tett med utenriksstasjonene, og har spesialutsendinger for utlendingssaker som verifiserer asylsaker og rapporterer om forholdene i flere land. I 2007 har UDI hatt spesialutsendinger fast utplassert i Nairobi, Islamabad og Damaskus, og utsendinger har ved behov også reist til Teheran, Moskva og Balkanstatene.

Landkunnskap er svært viktig. Landinfo er utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon. UDI innhenter også viktig landkunnskap fra UNHCR, menneskerettighetsorganisasjoner og gjennom kunnskapsutveksling med andre land. UDI deltar av og til på fact-finding-reiser sammen med Landinfo og Utlendingsnemnda. I 2007 besøkte UDI Sri Lanka, Kina, Bangladesh og Afghanistan. Asylsøkers forklaring Asylsøkeren har krav på å bli intervjuet, og mange får tilbud om å skrive en egenerklæring. I asylintervjuet er det viktig at asylsøkeren får forklart seg om alle forhold som gjelder søknaden. UDI har flere års erfaring med asylintervju, og arbeider kontinuerlig for å sikre høy kvalitet. Alle intervjuerne har gode kunnskaper i intervjuteknikk, asylrett samt god land- og kulturkunnskap.