Hvem kan velge?

Personer som fyller vilkårene for en tillatelse etter både EØS- regelverket og tredjelandsregelverket, kan velge hvilket regelsett de vil søke tillatelse etter. "Tredjelandsregelverket" er samlebetegnelsen for alle reglene som gjelder for borgere av land utenfor EU-/EØS-/EFTA-området (også kalt "tredjelandsborgere").

Eksempelvis vil en faglært polsk borger som har arbeidstilbud fra en arbeidsgiver i Norge kunne velge om han eller hun vil søke etter tredjelandsregelverket eller etter EØS-regelverket. Nedenfor har vi oppsummert de viktigste forskjellene mellom de to regelverkene, og hvilken betydning det får å velge det ene eller det andre.

Hovedforskjeller mellom regelsettene

Gebyr

Søknader etter EØS-regelverket er gebyrfrie, mens det må betales et gebyr for å få behandlet en søknad etter tredjelandsregelverket. Les mer om gebyr for ulike typer søknader. 

Bosettingstillatelse

Søkere som har en EØS-tillatelse kan ikke få en bosettingstillatelse (permanent oppholdstillatelse), men de kan søke om norsk statsborgerskap.

Personer som har en tillatelse etter tredjelandsregelverket kan i enkelte tilfeller søke bosettingstillatelse etter 3 år, og kan også søke om norsk statsborgerskap. Dette gjelder blant annet for faglærte.

Arbeid

Kompetanse og arbeidssted

EØS-regelverket stiller ikke krav til type arbeid eller kompetanse hos søkeren. Arbeidstakeren kan med en EØS-tillatelse skifte arbeidsgiver underveis, uten å måtte melde dette til UDI, og ha flere arbeidsgivere samtidig. Det er ikke et kompetansekrav knyttet til tillatelsen. Det er for eksempel mulig å jobbe som snekker uten å være utdannet som snekker. Det er opp til arbeidsgiver å ta disse vurderingene.

Etter tredjelandsregelverket stilles det krav om at søkeren må ha en fagutdanning. Fagutdanning betyr en utdanning som minimum tilsvarer treårig yrkesrettet utdanning på videregående skoles nivå. Du kan alternativt ha en avsluttet utdanning fra universitet eller høyskole. Man får bare tillatelse til å jobbe innenfor det yrket man er fagutdannet i. I tillegg knyttes tillatelsen til et bestemt arbeidssted. Etter tredjelandsregelverket gis det altså bare tillatelse som faglært hvis du har fagutdanning som snekker og er tilbudt stilling som snekker.

Arbeidets omfang

For borgere av EU-/EØS-/EFTA-land som ikke er omfattet av overgangsreglene, er det nok å dokumentere et reelt arbeidstilbud av ”et visst omfang”. Hva dette innbærer, vurderes i hvert tilfelle. Grensen nedad er imidlertid at arbeidet ikke kan være av en helt marginal karakter.

Borgere av EU-/EØS-/EFTA-land som er omfattet av overgangsreglene, må i utgangspunktet ha heltidsarbeid og lønn i henhold til tariff. Det samme gjelder hvis man søker en tillatelse etter tredjelandsreglene for faglærte. Søkeren må som hovedregel ha tilbud om heltidsarbeid, og lønnen må være i henhold til tariff for faglærte.

Tillatelsens varighet

Arbeidstakere som ikke omfattes av overgangsreglene, vil etter EØS-regelverket som hovedregel få en tillatelse med fem års varighet.

Arbeidstakere som omfattes av overgangsreglene vil kunne få en tillatelse som varer inntil 1 år. Har de oppfylt kravene etter overgangsreglene i de 12 siste månedene, vil de kunne få en femårig tillatelse ved søknad om fornyelse.

Arbeidstakere som søker etter regelverket for faglærte, vil kunne få en tillatelse som varer inntil 1 år. I visse tilfeller gis tillatelse for inntil 3 år. Disse tillatelsene kan også fornyes.

Familieinnvandring

Det eksisterer ulike regelverk også for familiemedlemmer som vil gjenforenes med personer som arbeider eller bor i Norge. Hvilket regelverk familiemedlemmet får tillatelse etter, har betydning i forhold vedkommendes rettigheter og plikter i Norge. 

Ved søknad om familieinnvandring er det hovedpersonens tillatelse som er avgjørende for hvilket regelverk familiemedlemmet kan søke tillatelse etter. Hovedpersonen er den det søkes familieinnvandring med.

Et viktig utgangspunkt er at dersom hovedpersonen er omfattet av EØS-avtalen, vil nærmeste familiemedlem også være omfattet av avtalen, uavhengig av hvilken nasjonalitet familiemedlemmet har. Dette innebærer at vedkommende har rett til å reise inn i Norge og søke om en oppholdstillatelse her. Dette er også situasjonen selv om familiemedlemmet må eller vil søke om en tillatelse i henhold til det generelle regelverket. Et eksempel: En tysk lege (hovedpersonen) har tillatelse etter tredjelandsregelverket. Hans kinesiske kone som ønsker å søke familieinnvandring har da rettigheter etter EØS-avtalen, og kan søke tillatelse fra Norge.

Fire forskjellige familieinnvandringssituasjoner:

1. Dersom hovedpersonen har en oppholdstillatelse etter EØS-regelverket, skal familiemedlemmet søke om en oppholdstillatelse i henhold til dette regelverket.
2. Dersom hovedpersonen har en bosettingstillatelse i Norge og oppfyller vilkårene i utlendingsforskriften §§ 175 (arbeid), 176 (selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter og lignende), 177 (egne midler) eller 178 (studier), vil søkeren kunne velge hvilket regelverk han eller hun ønsker å søke etter. 
3. Dersom hovedpersonen er norsk borger, må det søkes om familieinnvandring i henhold til de reglene som fremgår av tredjelandsregelverket, ikke etter EØS-regelverket. Dette gjelder selv om søkeren selv er borger av et EØS-land. Et unntak gjelder dersom den norske borgeren har vært bosatt i et annet EU-/EØS-/EFTA-land og utøvd økonomisk aktivitet der. Familiemedlemmet vil da ved innreise til Norge kunne velge regelverk.
4. Dersom hovedpersonen har en tillatelse som faglært i Norge, skal det søkes om familieinnvandring i henhold til tredjelandsregelverket, selv om søkeren er borger av et EØS-land.

Hvilke forskjeller innebærer de forskjellige familieinnvandringstillatelsene?

Det er ikke noe underholdskrav i familieinnvandringssaker der hovedpersonen er arbeidstaker, tjenesteyter eller selvstendig næringsdrivende i Norge.

Søkeren vil få en tillatelse med varighet lik hovedpersonen. Det vil si at dersom hovedpersonen har fått en 5-årig tillatelse som arbeidstaker, vil søkeren få en like lang tillatelse.

Dersom hovedpersonen er student eller oppholder seg i Norge på egne midler eller faste periodiske ytelser, stilles det et vilkår om at underholdet er sikret og at familiemedlemmet har en sykeforsikring.

En familieinnvandringssøknad etter tredjelandsregelverket er gebyrbelagt. Det stilles også vilkår til underhold.