Asylmottak er et frivillig botilbud for alle som søker asyl i Norge. Personer som har fått endelig avslag på asylsøknaden, har plikt til å forlate Norge, og har derfor ikke krav på mottaksplass.
Et endelig avslag på en asylsøknad innebærer at utlendingsmyndighetene, etter en nøye vurdering, har kommet til at søkeren ikke fyller vilkårene i utlendingsloven for å få asyl, beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Med andre ord har utlendingsmyndighetene vurdert det som trygt for vedkommende å reise hjem.
En person med endelig avslag på sin asylsøknad har en plikt til å forlate Norge frivillig. I forbindelse med avslaget setter myndighetene en frist for å forlate landet. Utlendinger som ikke reiser frivillig før fristen utløper, oppholder seg i Norge ulovlig. De har da ikke rett til å bo i ordinære mottak. Denne ordningen skal hindre at mottakene blir brukt som oppholdssted for personer som ikke har behov for asyl eller annen beskyttelse i Norge.
Fortsatt botilbud i ordinære mottak ved samarbeid om retur
For å sikre en hjemreise på en verdig måte, får alle som får avslag på asylsøknaden tilbud om frivillig hjemreise gjennom IOMs (International Organization for Migration) program for frivillig retur. De som melder seg på returprogrammet og samarbeider aktivt om egen retur, beholder tilbudet om å bo i ordinært asylmottak inntil hjemreisen.
International Organization for Migration (IOM) driver i samarbeid med norske myndigheter et program for akseptert retur for personer som har fått avslag på søknad om asyl. Dette programmet er et trygt og verdig alternativ. Staten ved IOM dekker reiseutgifter til hjemlandet, gir reisepenger og bistår blant annet med informasjon og rådgivning, hjelp til å skaffe reisedokumenter og assistanse under selve reisen. Det omfatter billett til hjemlandet, reisepenger og assistanse på flyplassen ved avreise, i transitt og om mulig ved ankomst. Det kan også innebære transport til hjemstedet, og dersom det er ønskelig og mulig, oppfølging av IOM eller en av deres samarbeidspartnere etter hjemkomst.
Tilbud om ventemottak
Ventemottak er et åpent og frivillig botilbud til tidligere asylsøkere som har mistet tilbudet i ordinære asylmottak etter endelig avslag på søknaden om asyl. Ventemottakene skal ha en nøktern, men forsvarlig standard med enkel forpleining. Ved opprettelse av ventemottak vil statlige myndigheter tilby et sammenhengende botilbud for alle personer, fra de søker asyl og til de etter avslag forlater landet.
Barnefamilier og enslige mindreårige som får avslag på sin asylsøknad, er ikke omfattet av ordningen. De kan bo i ordinært mottak inntil de faktisk reiser tilbake til hjemlandet. I særskilte tilfeller, blant annet i forbindelse med sykdom, kan også andre med endelig avslag i asylsaken få fortsette å bo i ordinære mottak.
Les mer om ventemottak
Vanlige spørsmål:
Hva skjer med dem som nekter å samarbeide og ikke forlater mottaket?
Når man ikke forlater mottaket innen fristen, sendes saken til tingretten for avgjørelse. Namsmyndighetene står for en eventuell tvangsutkastelse.
Hva skjer hvis de nekter å forlate landet?
Personer med endelig avslag på søknad om asyl oppholder seg ulovlig i Norge etter at utreisefristen er oversittet, og har derfor selv et ansvar for å forlate landet. Dette innebærer blant annet en plikt til å bidra aktivt og troverdig med å skaffe nødvendige reisedokumenter slik at de kan returnere til hjemlandet. Politiet har ansvar for å sende ut personer som oppholder seg ulovlig i Norge. De som uttransporteres av politiet, vil få krav om å dekke kostnader til reise og ledsaging.
Hvorfor er man avhengig av at personer med endelig avslag på sin asylsøknad samarbeider med myndighetene for at politiet skal få uttransportert dem?
Det er en forutsetning for uttransportering ved politiet at personens identitet og nasjonalitet er tilstrekkelig klarlagt og at personen har reisedokument eller annen dokumentasjon som gjør det mulig å passere grensekontrollen i det landet han/hun skal til.
Alle stater har etter folkeretten plikt til å ta imot egne borgere, men statene stiller ulike krav til dokumentasjon på identitet og nasjonalitet og til vilkår for å motta personer som returneres med tvang.
En svært liten andel av de som søker asyl i Norge fremlegger slike dokumenter når de registrerer seg som asylsøkere hos politiet. I de fleste tilfeller er det derfor nødvendig at personen selv medvirker til å skaffe de dokumentene som er nødvendige for å kunne uttransportere vedkommende til hjemlandet. En del av dem det ikke har vært mulig å uttransportere selv etter lang tid, er personer som ikke samarbeider med myndighetene om å skaffe reisedokumenter. I slike tilfeller bruker politiet mye ressurser.
Hvorfor er det et problem å få tvangsreturnert borgere fra enkelte land?
I en del tilfeller er det problemer knyttet til norske myndigheters ønske om samarbeid med myndighetene i det landet utlendingen kommer fra, selv om utlendingens identitet er klarlagt. For å kunne gjennomføre tvangsmessig retur, kreves det et samarbeid med det aktuelle hjemlandets myndigheter. Samarbeidet går mye bedre dersom utlendingen velger å returnere frivillig. I forhold til enkelte land er det et problem at myndighetene stiller svært strenge krav til dokumentasjon på nasjonalitet for å akseptere innreise for personer som blir returnert med tvang. Myndighetene tar imidlertid imot borgere som returnerer frivillig med tilstrekkelig dokumentasjon.
