Forsterkede avdelinger på mottak er et ledd i arbeidet med å heve standarden på hjelpetilbudet til asylsøkere med særskilte hjelpebehov. Tilbudet bidrar også til å skape en bedre situasjon for øvrige beboere og ansatte i ordinære mottak.
Hvorfor forsterkede avdelinger?
Det norske mottakssystemet for asylsøkere har så langt ikke gitt et godt nok tilbud til mottaksbeboere med særskilte hjelpebehov. De fleste asylsøkere i Norge mangler nettverk av slekt og venner som fastboende har, og som kan gi hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Utlendingsdirektoratets erfaring er at asylsøkere får god hjelp i ordinære mottak, også syke og funksjonshemmede. De som har psykiske plager er ofte vanskeligere stilt. Det er begrenset behandlingskapasitet innen det psykiske helsevernet, og for en asylsøker kan det være ekstra vanskelig å være i et fremmed land uten nettverk.
Mottakskonseptet ble utviklet tett i samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet og Utlendingsdirektoratet (UDI). Nært samarbeid med helsesektoren skal blant annet sikre et forsvarlig helsetilbud, og nærhet til behandlingstilbud innen det psykiske helsevernet.
Hvem er målgruppen?
Det er UDI som avgjør hvor asylsøkere skal bo i mottak. Det vil også gjelde for beboerne som bor på de forsterkede mottakene. UDI vil selvfølgelig støtte seg til spesialistuttalelser o.l. I hver enkelt sak vil det bli foretatt en konkret vurdering av hvilke personer som skal bo på en forsterket avdeling i mottak.
Personer med psykiske problemer er den primære målgruppen for de forsterkede avdelingene i mottakene. Dette gjelder personer som ikke er så syke at de er innlagt på en psykiatrisk institusjon, men som for eksempel er medisinert og går til poliklinisk behandling. Beboere som trenger behandling, tas hånd om innenfor det psykiske helsevesenet. Noen vil også få tilbudet fordi de trenger hjelp til grensesetting eller til å strukturere hverdagen sin, uten at de nødvendigvis har en psykiatrisk diagnose.
Personer med endelig avslag kan få plass i forsterkede avdelinger i mottak inntil de kan reise hjem på egen hånd eller ved hjelp av IOMs returprogram.
Frivillig tilbud
Som andre asylmottak er forsterkede mottak et frivillig botilbud. Beboere som trenger behandling, må kontakte lege eller terapeut. De som blir alvorlig syke skal innlegges på sykehus. Nærheten til relevante typer behandlingstilbud har derfor vært viktig i vurderingen av hvor de forsterkede avdelingene i mottakene har blitt etablert.
Hvor mange forsterkede mottak skal etableres?
Målet er å etablere ett forsterket mottak i hver av de fem helseregionene. 10-20 av plassene er for beboere i målgruppen. De øvrige plassene i mottaket er for ordinære beboere.
Blir de forsterkede mottakene å regne som behandlingsinstitusjoner?
Nei. Mottakene skal ikke drive behandling. Det er det helsevesenet som skal gjøre. Men på samme måte som du og jeg kan ha behov for hjelp ut over selve behandlingen hvis vi er syke, vil en del asylsøkere kunne ha det.
Vil mottaket være i stand til å håndtere beboerne?
Personene med særskilte hjelpebehov som vil få tilbud om plass i de forsterkede mottakene, håndteres i dag i ordinære mottak i ulike norske lokalsamfunn. Med forsterkede mottak får de et bedre tilbud og tettere oppfølging enn i dag. Det er ingen grunn til å tro at de skal være noen større belastning når de faktisk får mer hjelp enn tidligere. UDI legger opp til at mottakene skal ha den riktige bemanningen for å gi beboerne et godt tilbud slik at de kan mestre sin hverdag på best mulig måte.
De forsterkede mottakene kan imidlertid ikke sammenlignes med en behandlingsinstitusjon. Mottakene skal ikke drive behandling. Det er det helsevesenet som skal gjøre, også når det gjelder beboerne i de forsterkede mottakene. Nettopp derfor vil nærhet til et forsvarlig helse- og behandlingstilbud innen psykisk helsevern spesielt, bli tillagt stor vekt når de forsterkede mottakene skal etableres. De forsterkede mottakene skal ikke ta inn beboere som på inntakstidspunktet blir vurdert som farlige av politiet eller helsevesenet. Disse er det spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern eller politiet som må ta seg av.
Det vil bli lagt vekt på å etablere gode rutiner for samarbeid mellom mottakene og det lokale politiet dersom det skulle oppstå situasjoner som oppleves som vanskelige eller truende.
Hvordan skal mottakene bemannes?
På grunn av beboernes særskilte oppfølgingsbehov skal de forsterkede mottakene ha døgnbemanning. Ordinære asylmottak har normalt kun bemanning på dagtid. Mottakene skal ha tilknyttet helsepersonell for å møte beboernes behov.
