Flere arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene, færre spesialister

Det ble i 2004 innvilget totalt 32 900 nye arbeidstillatelser. I alt 25 300 arbeidstillatelser ble gitt til borgere av de nye EU-landene i 2004, en 40 prosents økning i forhold til 2003. Antall tillatelser etter spesialistregelverket gikk ned med mer enn en tredjedel til 734.

– Rask og god saksbehandling av arbeidstillatelser etter de nye overgangsreglene la til rette for økningen i antall saker etter overgangsregelverket for borgere av de nye EU-landene, som var ventet. Nedgangen i antall tillatelser etter spesialistregelverket er derimot noe overraskende, sier direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Trygve G. Nordby.

Polen, Litauen og Latvia dominerer

1. mai 2004 ble ti nye land medlemmer av EU, og dermed også en del av EØS-samarbeidet. Norge innførte overgangsordninger overfor åtte av de ti nye landene: Polen, Litauen, Estland, Latvia, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia og Ungarn.

I 2004 ble det gitt 25 325 førstegangs arbeidstillatelser, fire av fem etter overgangsregelverket. De tre største opprinnelseslandene i denne sammenhengen var Polen (16 136), Litauen (6 111) og Latvia (1 185). I 2003 ble det totalt gitt 18 170 førstegangs arbeidstillatelser til borgere av landene som ble EU-medlemmer i 2004.

I forbindelse med innføringen av overgangsordningen har UDI og politiet hatt ekstra bemanning for å håndtere søknadene. Dette har gitt følgende resultat:

60 % av sakene var ferdig etter 1 dag
70 % av sakene var ferdig etter 2 dager
80 % av sakene var ferdig etter 5 dager
90 % av sakene var ferdig etter 14 dager

- Vi tror at de enkle og raske rutinene har bidratt til at mange som ellers kunne ha valgt å arbeide uten å registrere seg, nå arbeider lovlig, slår Nordby fast.

Laveste antall spesialister siden kvoten ble innført

Totalt 734 personer fikk innvilget spesialisttillatelser i 2004, mens kvoten er på inntil 5000. Siden år 2000 har Norge tatt imot totalt i overkant 4500 spesialister. Med spesialister menes her faglært arbeidskraft som er tilbudt arbeid i Norge. Den største gruppen av søkere etter spesialistbestemmelsen er håndverkere, som snekkere, tømrere, malere og murere. Andre store grupper er helsepersonell og ingeniører.

Fem største land når det gjelder spesialisttillatelser i 2004: Polen, USA, Filippinene, Russland og Serbia og Montenegro. De siste fem årene har vist følgende utvikling i antall innvilgede spesialisttillatelser:

2000	305
2001	777
2002	1 676
2003	1 127
2004	734

I 2002 ble regelverket for spesialistinnvandring myket opp, blant annet bortfalt kravet om at det ikke måtte finnes annen innenlandsk arbeidskraft. Formålet med endringene i regelverket har vært å gjøre det enklere for norske bedrifter å rekruttere kompetanse fra utlandet. I forbindelse med regelendringene ble kvoten for spesialister på inntil 5 000 personer årlig innført.

I en rapport utarbeidet av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) på oppdrag fra UDI i 2004 ble følgende konklusjoner trukket:

Norge møter stor konkurranse fra andre land om arbeidskraften
Norske myndigheter er for dårlige til å markedsføre både spesialistordningen og Norge i mulige spesialistland
Selskaper må jobbe mer å jobbe aktivt for å trekke til seg utenlandske spesialister samt gjøre den oppmyknede spesialistordningen mer kjent.

– Tallenes tale er klar. Antall innvilgede spesialisttillatelser har ikke vært så lavt siden kvoten på 5 000 ble innført. NUPIs virkelighetsbeskrivelse stemmer godt med det vi observerer. Norske arbeidsgivere må føre en mer aktiv rekrutteringspolitikk hvis målet er å trekke kvalifisert utenlandsk arbeidskraft og kompetanse til norske virksomheter, slår Nordby fast.