BILDET AV POLSKE arbeidere i sving på norske arbeidsplasser er velkjent. Sammen med personer fra Litauen og Latvia utgjør de den største gruppen av de totalt 19.000 arbeidstillatelsene som UDI utstedte fra januar til mai til personer fra de nye EØS- landene.

Også i 2006 var det flest arbeidsinnvandrere fra disse tre landene. Av totalt 55.000 arbeidstillatelser i 2006, gikk 39.000 til polske borgere, 10.500 til personer fra Litauen og i underkant av 2000 til latviere.

 

Én av tre utlendinger med arbeidstillatelse i Norge arbeider innenfor bygg- og anleggsbransjen. Videre er det mange som arbeider innenfor industriproduksjon, særlig med bygging og reparasjon av skip, samt innenfor handels-, hotell- og restaurantvirksomhet.

 

FLERE TAR MED FAMILIEN sin: Et viktig utviklingstrekk er at de polske arbeidstakerne ikke lenger hovedsaklig er her som sesongarbeidere. De blir lengre i Norge, og velger i mange tilfeller å ta med seg familien sin. Det bildet som tegnes av tallene for familieinnvandring for 2006, er klart: En tredjedel av de 14. 000 familieinnvandringstillatelsene som ble gitt, gikk til personer som ble forent med en arbeidsinnvandrer, og søkere med polsk statsborgerskap toppet listen over familieinnvandring til Norge. Også så langt i år er det polske borgere som topper listen: Over 5000 personer fikk i første tertial i år tillatelse til familieinnvandring, hvorav 700 fra Polen.

 

Denne utviklingen kommer til å fortsette. Prognoser fra blant annet byggenæringen og pleie- og omsorgssektoren viser at det er behov for flere tusen nye arbeidstakere i årene fremover. Behovet for arbeidskraft er ikke mulig å dekke uten arbeidsinnvandring.

 

BEDRE SERVICE til brukerne: Utlendingsmyndighetene, det vil si politi, ambassader og UDI, er avhengige av god kommunikasjon med både arbeidsgivere og arbeidstakere. Dette er viktig både for å sikre at brukerne får riktig informasjon og for å sikre en rask saksbehandling.

 

I EN FERSK RAPPORT om det offentliges kommunikasjon med ulike innvandrergrupper, deriblant arbeidsinnvandrere, kommer det fram at det offentlige bør gi bedre informasjon til nyankomne innvandrere. Innvandrere vil i større grad at informasjonen fra det offentlige skal oversettes til flere språk, og at den spres via andre kanaler enn internett.

 

UDI tar disse tilbakemeldingene på alvor, og har satt i gang flere tiltak for å bedre servicen og gjøre nødvendig informasjon lettere tilgjengelig for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Viktige tiltak her er for eksempel arbeidet med å korte ned saksbehandlingstiden, samt arbeidet med å innføre elektronisk saksbehandling slik at søkere kan gå inn på internett og sjekke hvor langt i prosessen saksbehandlingen er kommet.

 

MER SERVICE til arbeidsgivere: For å gjøre rekrutteringsprosessen så enkel som mulig for norske arbeidsgivere som henter inn utenlandsk arbeidskraft, har vi opprettet en egen telefonlinje og e-posttjeneste for arbeidsgivere. Omtrent 150 arbeidsgivere ringer daglig tjenesten for å få svar på alle spørsmålene de har om arbeidsinnvandring.

 

 

UDI ønsker å bistå arbeidsgivere i den viktige jobben med å skaffe Norge nok arbeidskraft. Når vi i dag inviterer næringslivet i Rogaland til konferanse i Stavanger er det nettopp for å bedre samarbeidet og imøtekomme arbeidsgivernes behov for informasjon. Saken:
UDI arrangerer en konferanse for over 120 deltakere fra næringsliv og arbeidsgiverorganisasjoner i Stavanger i dag 12. juni.