Lønnsopprykk
Sentralt oppgjør
Det holdes årlige lønnsforhandlinger mellom arbeidstakerorganisasjonene og staten. Dersom satsene for de ulike lønnstrinnene økes, så gjøres dette med virkningsdato 1. mai.
Justeringsoppgjøret
Som en del av det sentrale oppgjøret forhandles det om lønnsjustering for spesifikke stillingsgrupper og kategorier. Virkningsdato for dette oppgjøret er som regel i perioden fra 1. juli til 1. august.
Lokale lønnsforhandlinger (2.3.3-forhandlinger)
I de sentrale forhandlingene settes det også av penger til et lokalt lønnsoppgjør ved de ulike virksomhetene i Staten. Ved UiO møtes de lokale fagforeningene og ledelsen til forhandlinger om høsten.
Krav fremmes fra arbeidstakere via fagforeninger eller eventuelt direkte til egen leder. Arbeidsgiver og fagforeningene er likeverdige parter i forhandlingene, og det innebærer at de må bli enige før det kan foreligge et forhandlingsresultat. Det å fremme krav er dermed ikke ensbetydende med at lønnsopprykk innvilges.
Virkningsdatoen for oppgjøret vil variere fra år til år. Forhandlingene kalles ofte "2.3.3-forhandlinger" fordi de er hjemlet i Hovedtariffavtalen i staten, punkt 2.3.3 (lovdata.no).
Lønnjustering på særlig grunnlag (2.3.4-forhandlinger)
Det kan føres lønnsforhandlinger på ulike særgrunnlag utenom den årlige runden hjemlet i Hovedtariffavtalens punkt 2.3.4 (lovdata.no). Også slike krav kan kanaliseres gjennom egen fagforening, eller det er arbeidsgiver som fremmer kravet. Disse forhandlinger foregår vanligvis 5-6 ganger i året.
For 2015 er følgende datoer satt av til 2.3.4-forhandlinger:
- Vår: 26. februar, 30.april, 18. juni
- Høst: 10. september, 26. november
Arbeidsgiver sender inn sine krav til Avdeling for personalstøtte 14 dager i forkant av forhandlingene.
De viktigste grunnlag er:
- Vesentlige endringer av arbeidstakeres oppgaver
Kravet må være dokumentert slik at det er mulig å måle endringene. Det avgjørende er at arbeidstakeren får oppgaver som krever noe kvalitativt mer enn tidligere, og at de nye oppgavene ligger på et høyere nivå. - Problemer med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft
Hvis lønnskravet er begrunnet i rekrutteringshensyn, må det dokumenteres at det er en reell risiko for å miste spesielt verdifull kompetanse. Eksempel er tilbud om annen ekstern jobb, men hjemmelen kan også brukes i tilfeller hvor det ikke foreligger et reelt tilbud. Merk: Ved tilbud om jobb annet sted ved UiO brukes ikke denne hjemmelen. UiO er én virksomhet og skal ikke konkurrere med seg selv. - Arbeidstakere som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats
Med begrepet "ekstraordinær" menes innsats langt utover det en ville kunne forvente i vedkommendes stilling. Det skal også være en del av arbeidsoppgavene tillagt stillingen og ikke oppdrag og verv den ansatte har påtatt seg utenfor UiO.
Lønnsvurdering i første ansettelsesår og ved overgang til fast stilling
Arbeidsgiver kan inntil 12 måneder etter tilsetting, og ved overgang fra midlertidig til fast tilsetting, vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny og eventuelt gi arbeidstakeren høyere lønn innenfor stillingens lønnsalternativer. Dette er hjemlet i Hovedtariffavtalens punkt 2.3.8 (lovdata.no).
Lønnssamtale
- Arbeidstaker har rett til en årlig samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. Samtalene skal bidra til likelønn mellom kjønnene. Dette er hjemlet i Hovedtariffavtalens § 3 pkt. 5 (lovdata.no).
- Ledere bør i samtalen orientere den ansatte om enhetens og virksomhetens mål og utfordringer. Videre bør leder orientere om hva som forventes av medarbeideren og hva som er virksomhetens lønnspolitikk. Den ansatte kan i samtalen gi uttrykk for sine forventninger i denne sammenheng.
- Samtalen er ikke forhandlinger om lønn. Innføring av slike samtaler endrer ikke den eksisterende forhandlingsordning som er nedfelt i hovedtariffavtalen, men vil bidra til at partene lokalt kan forhandle ut fra mer kunnskap om den enkelte ansatte. Arbeidsgiver avgjør når slike samtaler skal avholdes.
Utbetaling etter lønnsopprykk
Ny lønn etter ansiennitetsopprykk
Lønnssystemet skal gi ny lønn automatisk fra dato for ansiennitetsopprykk. Slike opprykk gis bare til personer som har stillinger med såkalt lønnsstige.
Utbetaling etter sentrale forhandlinger
- Hovedoppgjøret (endringer i A-tabellen)
Virkningsdato er 1. mai. Resultatet foreligger sjelden i tide til å bli med på lønnsutbetalingen i mai. Ny lønn og etterbetaling betales som regel i juni eller juli. - Justeringsoppgjøret (endringer for enkelte stillingskoder)
Virkningsdato er som regel en gang i perioden fra 1. juli til 1. september. Ny lønn registreres og eventuell etterbetaling foretas én eller to måneder senere.
Utbetaling etter personlig opprykk
Dette foretas fortløpende når Seksjon for lønn mottar melding om stillings-/lønnsendring.
Etterbetaling for tidligere år
Når en lønnsjustering gjelder foregående år, typisk ved kompetanseopprykk til professor, vil hele betalingen bli innberettet til Skattedirektoratet på inneværende års likning. Ved store lønnsøkninger og etterbetaling langt tilbake i tid bør man vurdere å søke om endring av ditt skattekort (skatteetaten.no).