Bacteria are sticky. Most bacteria do not live in suspension, but bound to surfaces. Furthermore, contrary to popular belief, bacteria do not mostly live as single cells, but rather form multicellular structures called biofilms. Both binding to surfaces and biofilm formation are results of a phenomenon termed adhesion: bacteria adhere either to substrates or each other. Bacterial adhesion is a significant problem both in medical and industrial settings. In the latter, bacterial biofilms can clog up pipes and interfere with chemical processes. In the former, adhesion and biofilm formation are often required to cause disease. Bacteria in biofilms are often much more resistant to antibiotics, and surgical implants are common sites for biofilm formation. Bacterial adhesion is mediated by a class of molecules called adhesins. We study the molecular mechanisms of bacterial adhesion to understand not only how adhesion takes place, but also how the adhesins are transported to the surface of bacteria. To do this we employ a number of techniques, including structural biology, which gives us information on how molecules such as adhesins are constructed at the atomic level, and also molecular details of how adhesins interact with their targets. The long-term goal of our research is to use this knowledge to prevent bacterial adhesion and thus provide new therapeutic strategies to combat bacterial disease.

The prize-winning British author Alan Hollinghurst (b. 1954) has since his first, breakthrough novel The Swimming-Pool Library (1988) emerged as one of the most distinctive and engaging writers in the English-speaking world. Despite being an openly gay author writing mostly on gay themes, he has reached a mainstream audience with his, to date, five novels. This lecture will explore the narrative technique in these works with particular attention to how Hollinghurst uses fictional narrative to explore the history of homosexuality.

Vi viser gamle og nye fysikkforsøk til undring og glede.

Foredraget tar utgangspunkt i fransk som fremmedspråk i den norske skolen og ser på utfordringer eleven/innlæreren har når språksystemet skal innlæres. Eksempler på innlæringsproblematikk hentes fra sentrale deler av grammatikken, for eksempel determinativsystemet og tempussystemet. Foredraget holdes på fransk.

Ingen land i verden har redusert raseringen av regnskog raskere enn Brasil. Blant årsakene til den suksesshistorien er de norske regnskogmilliardene. Likevel forsvinner fortsatt 5000 kvadratkilometer regnskog hvert eneste år, et område større enn hele Akershus fylke. Det har alvorlige konsekvenser for dyre- og planteliv, urfolk, annen lokalbefolkning og klimaet. Denne forelesningen analyserer de største truslene mot regnskogen i Brasil, forklarer hvordan landet har klart å redusere avskogingen med 75 prosent på et tiår, og gir oppskriften på hvordan landet kan ta det neste skrittet, til null avskoging i Amazonas.

Utsmykning har vært viktig for folk i hele verden og til alle tider, og museumssamlinger er fulle av smykker og personlige gjenstander brukt til hverdags og fest. Førsteamanuensis og arkeolog Marianne Vedeler har ledet et stort bok- og utstillingsprosjekt med fagfolk fra arkeologi, sosialantropologi, kunsthistorie, fotografi og kjemi. Hvordan bruker vi personlig pynt til å signalisere likheter og forskjeller - og til å bevare minner?

Konfliktene i Midtøsten dominerer nyhetsbildet. Dag ut og dag inn er vi vitne til terroraksjoner, grusomme henrettelser, voldsomme demonstrasjoner, raseri, krig og okkupasjon. Konfliktene framstilles som religionskonflikter. Men konfliktene vi ser i Midtøsten i dag er ikke primært religionskonflikter. Religionen brukes, eller snarere, misbrukes av israelere så vel som av palestinere og andre arabere og iranere til å legitimere andre kamper, ikke minst kampen om land, om politisk innflytelse, om selvbestemmelsesrett eller om viktige oljeressurser. Etter første verdenskrig delte stormaktene Midtøsten seg imellom og innsatte sine støttespillere i de nye landene. Denne oppdelingen, i stater og territorier etter stormaktenes behov, er utgangspunktet for mange av de konfliktene vi ser i Midtøsten i dag.

Forelesningen tar for seg hva begrepet frihet har betydd opp gjennom idéhistorien og hvordan det har vært brukt i ulike politiske, filosofiske og kulturelle sammenhenger.

Alle nye IKT-løsninger som utvikles må være universelt utformet fra 1. juli 2014. Dette får konsekvenser for alle som jobber med IKT. Kom og bli faglig oppdatert i dette foredraget.

Vernier mini gasskromatograf Plus er utviklet med tanke på bruk i videregående skole. Laboratorieøvelsene som følger med instrumentet er kvalitative. Vi presenterer her en laboratorieøvelse med kvantitativ bestemmelse som er utviklet på skolelaboratoriet for kjemi.

Kan en kurve fylle opp en plan flate eller et romlegeme? Finnes det for eksempel en kurve som gjennomløper alle punktene i et kvadrat? Og hva er i så fall forskjellen på de én-dimensjonale og det to-dimensjonale?

De siste årene har asylsaker, som de lengeværende asylbarna, fått massiv medieoppmerksomhet. Gjennom sine formater, dominerende dramaturgi og moralske budskap kan nyhetsmediene forsterke avstanden mellom det etablerte norske samfunnet og asylsøkere og irregulære innvandrere. Men massemediene kan imidlertid også gi asylsøkerne en stemme, fortelle deres historier og bringe deres hverdag fram i lyset. Mediene er et av svært få fora der avviste asylsøkere kan kjempe for anerkjennelse og rettigheter og det å «gå til mediene» er blitt et begrep blant asylsøkere og deres støttespillere. I dette foredraget diskuterer jeg hvilket innpass asylsøkere og irregulære innvandrere har i norske medier, hvordan de framstilles og hvilke andre aktører som preger nyhetene om irregulær migrasjon, og hvilken risiko og muligheter medieeksponeringen representerer for en helt spesielt sårbar gruppe.

Den nye tilgjengeligheten av musikkproduksjons-programmer, sammen med Internetts nye muligheter for musikkdistribuering, har ført til en ny oppblomstring av sample-basert populærmusikk (musikk som er laget med utgangspunkt i allerede eksisterende lydmateriale). Disse nye formene for musikalske "remikser"/"postproduksjoner" problematiserer tradisjonelle musikalske verdier og forståelser av forfatterskap, og utfordrer tradisjonelle holdninger til hva som er plagiering og krenkelse av opphavsrett.

Forelesningen tar utgangspunkt i henholdsvis Noras og Ellidas valg i Et Dukkehjem og Fruen fra Havet: bruddet med og aksepten av en tilværelse som hustru og mor/stemor innenfor rammen av et borgerlig ekteskap.

Demokrati og menneskerettigheter går som oftest hånd i hånd, og blir sett på som synonymer. Empirisk ser vi at regionen med færrest brudd på menneskerettighetene er landene i Vest-Europa som også er landene med lengst demokratiske tradisjoner og høyest sosio-økonomisk utvikling. Latin-Amerika har de seneste årene opplevd sin mest demokratiske og stabile periode noensinne, likevel ser vi i land etter land at arbeidet for å beskytte de internasjonale menneskerettighetene ser ut til å svekkes i regionen. Hva skyldes dette? Denne forelesningen setter søkelyset på denne motstridende tendensen, og forklarer den med at i Latin-Amerika har det vokst fram en forståelse av demokrati som svekker de institusjonene som normalt er satt til å beskytte menneskerettigheter og forhindre staters maktbruk.

2015 har blitt et historisk år for latinamerikansk kristendom. Latin-Amerikas første pave saligkåret erkebiskopen fra El Salvador, Oscar Romero – det kanskje fremste symbolet på den kontroversielle frigjøringsteologien. Mens frigjøringsteologien har blitt bekjempet av Vatikanet og ulike politiske regimer, har pinsevekkelsen eksplodert både innenfor og utenfor Den katolske kirke. Som den raskest voksende bevegelsen innenfor kristendommen har pinsevekkelsen forvandlet det religiøse kartet på det latinamerikanske kontinentet. Av de nyere trender finner vi katolske prester som topper salgslistene som popstjerner og neopentekostale kirker som trekker store masser med spektakulære demonutdrivelser så vel som iscenesettelser av mirakler. Begge disse karismatiske vekkelsene omfavner den moderne teknologiens massemedier, samtidig som de gjenoppliver en førmoderne tro på åndskrefter som er i intens krig mot hverandre.

Tema for forelesningen er angst hos barn og ungdom, med fokus på kjennetegn, skille mellom normal og sykelig engstelse, samt hva skolepersonell kan gjøre for å håndtere elever med angst. Det vil bli gjennomgang av generelle kjennetegn med spesifikk vekt på separasjonsangst, sosial angst og generalisert angst. Viktige tiltaksprinsipper vil bli gjennomgått.

Verden urbaniseres i et høyt tempo, og det meste av byveksten skjer i utviklingsland. Folk søker til byene på grunn av de økonomiske mulighetene de ser der, men måten byene vokser på skaper politiske og bærekraftmessige utfordringer. Forelesningen vil dreie seg om ulike former for bypolitikk som preger byer i sør, som megaprosjekter, slumoppgradering og politisk motstand.

Læreboken har lenge vært bare en av mange informasjonskilder elevene bruker i skolearbeidet. Andre kilder er bare et tastetrykk unna. Læreplanen krever at elevene skal lære å orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere informasjon. Hvordan orienterer elever seg i et slikt mangfold av informasjonskilder og hvilke ferdigheter kreves det? Hvordan kan vi veilede og trene elevene til å bruke multiple informasjonskilder – både trykte og digitale?

Mange tenker at elever som har positive holdninger og er motiverte, også lærere med matematikk og dermed blir dyktigere. Bildet er imidlertid mer sammensatt og selv om det er en positiv sammenheng mellom holdninger og ferdigheter, er det ikke godt å si hva som er høna og hva som er egget. Denne forelesningen handler derfor om norske 15-åringers tanker om og holdninger til matematikk. Er de motivert? Hvor hardt er de villige til å arbeide med oppgaver? Hva viser forskning om sammenhenger mellom motivasjon, mestringsforventninger og ferdigheter?

Cellens DNA bombarderes kontinuerlig med en strøm av reaktive stoffer. Mange av dem gir fra seg metylgrupper til DNAet, noe som kan ødelegge informasjonen lagret i genene, og dermed forårsake kreft. Alle organismer har derfor flere ulike mekanismer for å fjerne slike skadelige metylgrupper. Både DNA og proteiner er, på denne annen side, gjenstand for et utall nyttige, målrettede metyleringer og disse er svært viktige for å regulere genene våre. Slike metyleringer kan overføres fra en generasjon til den neste, noe som danner grunnlaget for den såkalte epigenetikken, dvs at egenskaper kan nedarves uavhengig av gen/DNA-sekvensen.

Breaking linguistic rules is not a new ‘fad’. This talk is a selective survey of non-standard language (slang, dialect, sociolect etc.) in English-language literature. We will look at language varieties and linguistic identity, and how these issues intersect with the teaching of literature.

Noethers arbeid har hatt mer å si enn relativitet og kvantefysikk, skrev New Scientist i vår.

L’objectif de cette présentation sera de cibler les difficultés majeures des apprenants norvégiens en matière de prononciation, en prenant comme point de départ le système phonologique de la L1 et celui de la L2. Nous tiendrons compte de l’influence de l’écrit sur certaines erreurs courantes. Nous présenterons ensuite brièvement des données disponibles en ligne auxquelles sont associées des fiches pédagogiques pour une meilleure compréhension de la prononciation du français. Nous donnerons également des exemples de variation à travers l’espace francophone.

Fossiler fra livets 3,5 milliarder år lange historie forteller hvordan evolusjonen har skjedd. I Norge finnes det fossiler mange steder, og de største kommer fra Svalbard. Naturhistorisk Museum har gravd ut en stor gruppe med 150 millioner år gamle fiskeøgler. Disse dyra levde i havet mens dinosaurene levde på land, og gir oss helt ny kunnskap om evolusjon, miljøtilpasning, kontinentaldrift og økologi.

USA og Vestens forhold til Russland har opplevd betydelige opp- og nedturer siden Sovjetunionens oppløsning i 1991. Med konflikten i Ukraina er forholdet kjølnet og samarbeid kansellert. Hvorfor søkte partene opprinnelig samarbeid? Er landene nå tilbake i en ny kald krig?

Å være fri er ikke det samme som å ha makt til å gjøre hva som helst, det er å ha muligheten til å overskride det gitte mot en åpen fremtid, skriver Simone de Beauvoir i Phyrrhus og Cineas. I dette ligger erkjennelsen av at vi både er sosialt konstruerte og autonome individer – på samme tid. Men hvordan er det mulig å forene antakelsen om en sterk sosial forming av individets preferanser og valg (for eksempel gjennom kjønnede skjønnhetsidealer), med antakelsen om at det er mulig å velge fritt og rasjonelt (for eksempel ved å bryte med tradisjonelle kjønnsroller)? Og hvorfor er det så viktig å utforme en frihetsforståelse som rommer begge disse perspektivene? Med utgangspunkt i Beauvoirs filosofi, drøfter Pettersen noen unike muligheter og utfordringer knyttet til utformingen av et feministisk frihetsbegrep.

To trender er i ferd med å endre IT-bransjen: Den ene er at tradisjonell IT blir stadig mer avansert, slik vi ser med Altinn og nettbanken. Det blir også dyrere og mer risikofylt, slik vi har sett i NAV og Politiet. Vi foreslår å kalle dette tungvekts-IT. Den andre trenden kalles consumerization eller Internet-of Things, og handler om mobiltelefoner, nettbrett, apper og sensorer. Men først og fremst handler det om at IT-basert innovasjon i økende grad gjøres utenfor de tradisjonelle IT-miljøene, med fagfolk og brukere i førersetet. Vi foreslår å kalle dette lettvekts-IT. Ingen sektor vil bli mer berørt av dette enn helsesektoren: Her vil vi få stadig større - og dyrere - tungsvektssystemer, som pasientjournaler og laboratoriesystemer. Samtidig ser vi en bølge av lettvektsinnovasjon, i form av sensorer, apper og elektroniske tavler. Den vil sette klinikere i stand til å ta i bruk ny teknologi og behandlingsmetoder raskere, og den vil gjøre pasienter og pårørende til de viktigste produsenter og brukere av helseinformasjon. Over tid vil det endre forholdet mellom lege og pasient, med store følger for hele helsevesenet.

Velg blant disse forsøkene: Slime (årstrinn 1-4), Fem hvite stoffer (årstrinn 5-7), Påvisning av nikkelioner (årstrinn 8-10), Karbohydrater (årstrinn 8-10), Spontane redoksreaksjoner (årstrinn 11), Detektivoppgave: Åtte ukjente løsninger (årstrinn 12),Fellingstitrering (årstrinn 13)

Maksimalt 8 personer (to grupper med fire personer).

Det usannsynlige skjer hele tiden - og det er faktisk helt sannsynlig! Riktignok ville det på forhånd være usannsynlig at Verdal skulle få så mange Lotto-millionærer som bygda har fått, men det var stor sjanse for at en eller annen bygd på Verdals størrelse ville få det.

Norge er verdensledende når det gjelder bruk av musikkstrømmetjenester: I 2014 hadde 7 av 10 internettbrukere tilgang til enten Spotify eller WiMP (TNS Gallup). Jeg har studert hva brukere av strømmetjenester i Norge legger vekt på i bruk av disse tjenestene, og hva strømmeteknologien har å si for hvordan musikk oppleves og lyttes til i hverdagen? For eksempel, hvordan velger man mellom 25 millioner tilgjengelige sanger, og har det store tilbudet betydning for hvordan man faktisk lytter? Hvilken verdi har det å samle på musikk i en tjeneste der man leier tilgang til musikken og ikke eier den? Og hvordan håndteres mulighetene for deling av spillelister og lyttevaner i det sosiale strømmenettverket: er det greit at andre ser hva man hører på, til enhver tid?

Dance floors in night clubs, festivals and rave parties are often characterised by participants, journalists and scholars as alternative spaces, where the bounds of gender, race, sexuality, age and class are dissolved. However in this lecture I will argue that DJ performances and dance music cultures are often less than utopian. In order to demonstrate this, I will address how gender is reiterated through performing feminine bodies, and how electronic sounds might be perceived by participants as gendered.

I en verden preget av global urettferdighet har vi i Skandinavia et moralsk ansvar for å hjelpe mennesker i andre land. Eller har vi egentlig det? Dette foredraget diskuterer hvordan flere nyere skandinaviske fiksjonsfilmer handler om skyld- og ansvarsfølelser som folk i det globale nord har for lidelser i det globale sør. Hva sier disse filmene om skandinavisk selvforståelse? Om hvordan vi betrakter forholdet mellom ”oss i nord” og den globale Andre? Jeg tar utgangspunkt i Erik Poppes Tusen ganger god natt (2014), men foreslår også andre skandinaviske filmer som kan stimulere klasseromsdiskusjoner om globalisering, etikk, og skandinavisk kultur og samfunn.

Språkspaltister mangler ofte kompetanse. Dette kan få uheldige følger, både for den det går ut over, som kanskje blir hengt ut urettmessig, og for samfunnet forøvrig, der det lett kan feste seg en oppfatning om at det hefter noe suspekt ved et naturlig språk - ‘skrive, det er fali’ det!´. I terapitimen vil jeg ta tak i noen av de vanligste mytene som spres av språkspaltistene, og vise at det finnes kunnskap som kan knuse dem. Så vil jeg argumentere for at det er et stilisert bilde av språket som ligger bak: for det første en oppfatning om at setninger må være entydige, for det andre en forestilling om at et språk ikke rommer noen gråsoner, bare lov eller ikke-lov. Og så vil jeg vise at begge deler er illusjoner.

I dette foredraget snakker jeg om hvordan man kan lage didaktisk språkmateriale. Vi ser på valg av ord og bilder, kulturelle valg, elevmodell (hva antar man om elevene?), undervisningsmodell (hva antar man om undervisningssituasjonen?), og det digitale aspektet. Dette er basert på erfaring fra å lage 1) en lærebok i portugisisk for vgs/ungdomsskole og 2 ) et kurs for tablet for norske forretningsmenn som skal jobbe/bo i Brasil. Det er også basert på sammenligning av forskjellige (språk)bøker, ikke bare for portugisisk.

I mai 2015 måtte Hadia Tadjik kommentere sitt ekteskap med en ikke-muslim i Aftenposten. Et av poengene som skinte klarest i Tadjiks svar var det at hun omtalte Gud som kvinne. Hun skrev «Andre kan ikke definere min religion for meg. Jeg er født med et hode, og liker å bruke det. Hvis Gud ikke er enig, blir Hun og jeg nødt til å snakke sammen. Lenge.» Så det store spørsmålet: Er Allah en kvinne? Siden når? Hege Storhaug var den eneste som kommenterte Tadjiks «kjønnsbytte» på Gud og klassifiserer Tadjik som «muslimsk feminist». Tadjik har i skrivende stund ikke kommentert dette - hverken bekreftet eller avkreftet at hun er muslimsk eller kanskje islamsk feminist. Vi kan dermed gå ut i fra at Tadjik er enig, eller at det ikke egentlig ikke har noe å si for henne personlig om hun blir kalt kun feminist eller muslimsk feminist. Vi vet ikke hva Tadjik mener om klassifiseringen, men det er forskjell på å være feminist og muslimsk feminist, og også mellom det å være muslimsk feminist og islamsk feminist.

Hjernens overordnede styringssystem for å regulere tanker, følelser og atferd er ikke ferdig utviklet før i slutten av 20-årene, og kalles med en fellesbetegnelse «eksekutiv funksjon». Umoden eksekutiv funksjon i forhold til barn på samme alder kan få konsekvenser for læreevne, psykososial tilpasning og kan medføre en sårbarhet for utvikling av psykiske vansker. Foredraget vil ha fokus på dette styringssystemet, forskning på hva som fremmer eller svekker utviklingen, og hvilke konsekvenser denne kunnskapen bør ha for barns hverdag på skolen.

Først vil det bli vist noen mål for fruktbarheten, slik som alder ved første fødsel og hvor vanlig det er at man får bare ett barn eller minst tre. Deretter blir det forklart hvilke forhold ved samfunnet som er viktige for barnetallet, og hvilke av disse som særlig bidrar til det høye nivået i Norge. Avslutningsvis blir det kort diskutert hvorvidt vi burde ønske oss et høyere barnetall.

Evidensbasert praksis (EBP) eller evidensbasert undervisning er et slagord i tiden. Noen er for, noen er mot. Men hva innebærer egentlig EBP? Og hva betyr det for lærere? Jeg skal presentere et syn på hva grunnstrukturen i EBP er, og hva som følger av det for lærere. Jeg skal argumentere for at EBP krever atskillig tenkning av lærerne.

"PISA har forandret skolen. PISA-resultatene skaper panikk og krisestemning i nær sagt alle land. Men PISA er ikke et pedagogisk prosjekt, det er et politisk prosjekt, og det må forstås som samfunnsfenomen. Det dreier seg om globalisering av utdanningssektoren, om troen på at marked alltid er bra, at konkurranse fremmer kvalitet, både mellom elever, skoler, lærere og ikke minst mellom nasjonene. Lærere bør nå forsvare skolen som samfunnsinstitusjon. "

Hvorfor finner vi så mye miljøgifter i Arktis, langt fra kilder og bruk? De polare områdene Arktis og Antarktis har gått fra å være uberørt, uoppdaget natur til å bli viktige områder som varsler endringer av naturmiljøet. Det er her forurensning fra vår hverdag ender opp og klimaendringer merkes først. Miljøgifter er en global utfordring, og de er påvist i alle ledd i økosystemet. For polare områder er de høyeste miljøgiftnivåene i Arktis. Det er også i Arktis vi har innhentet mye kunnskap om miljøgifte, deres langveistransport og opptak i næringsnettet. Dette gjelder også utviklingen av miljøgiftsnivåer over tid, funn av nye miljøgifter og hvordan miljøgiftene påvirker økosystemet. Foredraget omhandler denne tematikken, inkludert hvilke tilpasninger det arktiske økosystemet har som gjør at miljøgifter blir en utfordringer, og hvordan miljøgiftforekomst og effekter påvirkes av klimaendringer.

De fleste forbinder engelsk renessanse med Shakespeare, men studentene på emnet English Renaissance Literature finner fort ut at det er andre aspekter ved denne perioden som fascinerer like mye. Her får du noen virkelig gode (samt et par kuriøse) grunner til hvorfor man bør studere engelsk renessanselitteratur.

2015 er FNs internasjonale år for lys og lysteknologi. Hvordan observerer vi egentlig Sola, vår viktigste lyskilde?

I 2008 innførte den franske litteraturprofessoren William Marx begrepet arrière-gardes (baktropper) i litteraturforskningen. Med dette mente han forfattere som ikke inngår i noen litterær avantgarde (fortropp), som i sin samtid er mindre synlige enn de toneangivende avantgarde-forfatterne, som tidvis går i helt andre retninger enn dem og holder fast ved litterære tradisjoner, eller rett og slett holder på med noe helt annet. Dette begrepet er imidlertid ikke ment å erstatte avantgarde-begrepet – det er snarere et tillegg som kan bedre vår forståelse både av avantgardene og av litteraturhistorien som helhet. I dette foredraget presenteres først noen hovedtendenser i fransk litteratur etter andre verdenskrig (avantgardene), og deretter går vi grundigere inn på noen utvalgte «baktropp-forfattere». Vi vil se hvordan de sistnevnte både skriver seg inn i veletablerte tradisjoner og foregriper sentrale tendenser i fransk samtidslitteratur.

I dette foredraget går vi gjennom det globale vindsystemet og ser hvordan det kan påvirke flom og tørke. Vi går gjennom de dominerende vindretningene (vestavinder, passatvinder), monsun og anomalier i vindsystemene (El Nino, Southern Oscillation, North Atlantic Oscillation osv). Deretter ser vi på noen eksempler på flom- og tørkehendelser, og ser om de kan forklares av atmosfærisk sirkulasjon. Foredraget legger vekt på prosessbeskrivelse av de nevnte fenomenene.

Christian Magnus Falsen regnes som "Grunnlovens far". Men de fleste vet at vi ikke regner det norske samfunnet etter 1814 som et demokratisk samfunn i moderne forstand, selv om Grunnloven både ga oss folkerepresentasjon gjennom Stortinget og en del fundamentale personlige rettigheter. Men stemmerett ved valg fortsatte å være begrenset helt til 1885, og alle voksne menn fikk først stemmerett i 1898, mens kvinner måtte vente til 1913. Så når ble Norge så demokratisk at det fortjener å bli kalt et demokrati? Et skille pleier ofte å settes ved 1884, da regjeringens sammensetning ble gjort avhengig av Stortinget, og Johan Sverdrup fikk lede den første parlamentarisk baserte regjering i norsk historie. I 2016 er det 200 år siden Sverdrup ble født. Er det kanskje viktigere å feire ham enn de berømte "fedrene på Eidsvoll"? Dette er ett av de spørsmålene som skal behandles i forelesningen.

Blir mobiltelefonen mindre og mindre med årene? Eller blir de raskere og raskere? Hva er det som driver teknologien og hva kan vi forvente oss av fremtidens elektronikk? Hva er Science Fiction og hva er reelt? Dette foredraget gir innblikk i hva forskere innen nanoelektronikk spår om fremtiden. Vi vil også ta et historisk tilbakeblikk og se på utvilklingen frem til nå, slik at du selv vil kunne komme med egne innspill og gode ideer om neste revolusjon.

Hvordan plasserer man tre ikke-overlappende sirkler inni i en trekant slik at de får størst mulig samlet areal? Malfatti stilte spørsmålet, Steiner konstruerte tre sirkler som tangerer hverandre parvis og som samtidig tangerer to sider i trekanten, men dette gir ikke den optimale løsningen. Den ble funnet senere...

Denne forelesningen handler om representasjoner av kjønn og seksualitet i dataspill, og diskuterer hvordan spill kan være både en fantastisk og en utfordrende arena for slike representasjoner. Dataspill er blant våre største kulturuttrykk og blir stadig en viktigere del av ungdommers liv. Dataspill tiltrekker seg et stort og variert publikum, men tradisjonelt har dataspill ofte antatt et mannlig publikum og representasjoner av kjønn og seksualitet har blitt formet deretter. Hvordan kommuniseres dette i spillene? Og hvordan er dette i sakte, men sikker endring? Dette er blant spørsmålene som forelesningen vil drøfte og det blir brukt eksempler fra mange ulike typer dataspill.

Det estetiske prosjektet i en rekke samtidsmusikkverk komponert etter andre verdenskrig har medført store utfordringer og forandringer innenfor nøkkelområder som notasjon, idiomatikk, interpretasjon, utøver-rollen og verkbegrepet. I denne nye musikken brukes performativ energi som kompositorisk materiale, og det kreves dermed en analytisk tilnærming som samsvarer til naturen og spørsmålene musikken stiller. Det sentrale spørsmålet er hvordan man kan forstå musikken: ikke som et verk nedskrevet i et partitur, men som et levende objekt, som fremførelse, handling og legemliggjøring. Konsertforedraget vil inkludere fremføring av illustrerende musikkeksempler.

Barn og unge som lever i samfunn med språk- og dialektmangfold, har mye kunnskap om språk og språklig variasjon. I Forskningskampanjen 2014 Ta tempen på språket! fikk elever selv være språkforskere. Resultater fra denne kampanjen vil være utgangspunkt for en drøfting av hvordan elevenes egne ressurser kan utnyttes i sammenheng med temaer som språk og identitet, holdninger til ulike språklige varieteter, språkendring og språk og geografisk varasjon. Temaene er relevante for kompetansemål i K06 både i norsk, samfunnsfag og engelsk.

I antikken skulle skolebarna bli talere. Forelesningen tar for seg de retoriske forøvelsene (progymnasmata) der skolebarna trente på språkføring, framføring og argumentasjon - samtidig.

Til tross for at både Nederland og Belgia hadde erklært seg nøytrale, ble landene invadert av Tyskland 10. mai 1940. Nederland kapitulerte 15. mai og Belgia 28. mai 1940. I Nederland flyktet dronning Wilhelmina og regjeringen til London og tyskerne opprettet et sivilt styre. I løpet av krigen skulle mer enn 100.000 jøder bosatt i Nederland miste livet i tyske konsentrasjonsleirer. I Belgia valgte kong Leopold III å bli i landet som tyskernes fange, mens regjeringen flyktet. Tyskerne opprettet her et militært styre. Det skulle etter krigen bli stilt spørsmålstegn ved kongens lojalitet, det såkalte «kongespørsmålet», og det førte til slutt til at Leopold III abdiserte til fordel for sin sønn i 1951. Krigen hadde forskjellig innvirkning på disse to nabolandene, og jeg vil gi en kort oversikt over dette.

«Hvis en mann kan skape så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen!» (AUF-politiker etter 22juli). Det religiøse mangfoldet i samfunnet samt endringer i kultur, språk, media, migrasjon og teknologi skaper helt nye kulturelle vilkår i Norge, og reaktualiserer måter vi tenker om fellesskap og demokrati på. Dette blir enda tydeligere i krisetider gjennom blant annet spontane folkelige reaksjoner og responser. Etter drapene i Regjeringskvartalet og på Utøya den 22 juli kom store menneskegrupper sammen, for eksempel ved Oslo domkirke og på Rådhusplassen. Var dette et uttrykk for demokrati? Hva betyr det at «gatene ble fylt med kjærlighet»? Hvilke begreper om «kjærlighet» kom i spill i de folkelige responsene, særlig fra ungdommer? Er disse religiøse kjærlighetsbegreper? Politiske? Kan de si oss noe nytt om fellesskap og demokrati?

Hvorfor det er så vanskelig å forlike "urfolkslov" med nasjonalstatlig lov, med eksempler fra Guatemala

Cruaud and De Sousa investigate the development of new innovative strategies to engage students in their learning through gamification and game-based learning. In their presentation they will address the differences between these two concepts and present some preliminary results from their own research. Cruaud investigates pedagogical models linked with the use of gamification in foreign language teaching and De Sousa explores the use of video games in ethics education for the promotion of moral reasoning.

"Mange land søker å kopiere de som ligger på toppen i PISA-rangeringene: Finland, Korea, Japan, Singapore, Shanghai, Hong Kong osv. Men hva har disse landene felles, og hva skiller dem? Hva kan vi lære – og ikke lære? Hvordan passer de inn i en norsk kultur i skole og samfunn? "

Da Johan Gregor Mendel oppsummerte sine nitide krysningsforsøk med erteplanter i publikasjonen Versuche über Pflanzenhybriden i 1865 markerte det en ny æra innen livsvitenskapene. Ikke bare innen biologi, men også innen medisin og landbruksvitenskapene fikk man med dette en slags fast grunn under føttene. Det som lenge hadde vært kjent, nemlig at karaktertrekk ble overført fra foreldre til avkom, kunne nå ikke bare beskrives, men i noen grad beregnes. Det skulle gå omtrent 100 år til før den virkelige gåten ble løst, informasjonsgangen fra DNA via RNA til proteiner, og nå, 150 år senere, er DNA-molekylets dobbelspiral blitt vitenskapen mest ikoniske symbol, livets Rosettastein. DNA og gener står sentralt både innen biologisk og medisinsk forskning, og får også stadig større praktisk anvendelse. Forelesningen vil gi et historisk riss, men først og fremst fokusere på de nye innsikter innen genetikken og dens anvendelser.

This talk explores the idea of English as a pluricentric language with several norm-producing centres besides Standard British English and Standard American English, using English in Ghana as a case in point. It traces the growth and spread of English in Ghana from the colonial era through the development of Ghanaian Pidgin English to current Standard English, highlighting nativised forms that make Standard Ghanaian English a distinct variety. It further looks at the potential of Ghanaian English in becoming a new centre of radiating influence, particularly in neighbouring Francophone countries, most of whom come to Ghana to take courses in the English language.

I november 1915 skrev Albert Einstein ned de berømte feltlikningene i den generelle relativitetsteorien

Depuis les années 1990, dans de nombreuses villes d´Europe occidentale (Madrid, Lyon, Paris, Oslo, ...), des populations appartenant à la minorité des Roms arrivent en provenance de l´Europe centrale et des Balkans. A Bordeaux, les pouvoirs publics locaux et les associations ont engagé très tôt des actions en faveur de ces migrants pauvres, en situation précaire. Nous allons nous pencher plus précisément sur la construction d´une politique de scolarisation des enfants Roms sur ce territoire urbain. Nous porterons notre attention tout particulièrement sur cette politique publique, sur la diversité des modes d´intervention, mais aussi sur les dynamiques animées par les migrants eux-mêmes.

Earth’s history has been punctuated by events across multiple spatial and temporal scales; massive volcanic eruptions, formation of ore deposits, mountain range building, continental rifts, subduction of oceans and mass extinctions, to name a few. A key to unraveling this dramatic history is in reconstructing plate tectonics at the surface in connection with the deeper convecting mantle. Even since the dispersal of the last supercontinent “Pangea”, starting around two hundred million years ago, understanding where, why and how the continents moved and information about oceans they destroyed, is still unresolved. Geoscientists must amalgamate data from geology, geophysics and geochemistry in order to understand the evolution of Earth by peering into the past and even make predictions for the next supercontinent, “Amasia”. As we are not able to directly see or sample much of the Earth’s interior, we must turn to alternative datasets and powerful means of modelling and visualization. This talk will expose you to some of the exciting methods geoscientists use to probe our Earth’s history from the surface down to the core.

I vel 250 år har historikerne diskutert hvorfor Romerriket falt og om det var en katastrofe eller en jordmor for et nytt Europa. Var det en gradvis utvikling mot noe nytt, eller var det en kulturell, politisk og økonomisk kollaps? Og hvorfor led den vestlige delen av Romerriket en helt annen skjebne enn den østlige? Hvilken betydning har Romerrikets fall for Europas senere historie?

"Matematikk er kanskje det mest filosofiske faget som finnes, og det er mange dype forbindelser mellom filosofi og matematikk. Det å ha kjennskap til noen av disse forbindelsene, og kunne snakke litt presist om dem, er både interessant i seg selv og nyttig undervisningen. I dette foredraget tar vi for oss noen utvalgte temaer som knytter matematikk og filosofi sammen: - Uendelighet og ulike uendelighetsbegreper. - Sannhet, bevisbarhet og beregnbarhet. - Paradokser og matematikkens fundamenter. Dette er ment som faglig og inspirerende påfyll, og forutsetter ingen spesiell bakgrunnskunnskap."

Hvis du leter etter informasjon om f.eks. en sykdom eller det siste innen kjemisk forskning er det ofte nyttig å lese litt faglitteratur. Men oftest når man kommer over faglitteratur, må man betale for å lese den (feks. hundre kroner eller mer for en 10-siders rapport). De fleste gidder ikke dette, og nyttig informasjon går tapt. Så hvorfor publiserer ikke forskere i tidsskrifter som er gratis å lese, for alle?

Sannsynlighetsregning og kombinatorikk er vanskelig for både elever og lærere. Det er en rekke paradoksale resultater og gale argumenter kan virke troverdige. Mange lærere har også svak bakgrunn i feltet. Jeg vil diskutere noen av problemene som mange synes er vanskelige og gi eksempler på oppgaver, mange hentet fra Matematikkdidaktikkgruppen på Facebook, som illustrerer dette. Jeg vil se på både hvordan vi kan forstå teorien bedre, og hvordan vi kan forklare den bedre.

Det påstås ofte at frykten for islam er medieskapt. Er det en for enkel analyse eller skaper faktisk mediene islamofobi? Har egentlig mediene handlekraft? Dekker norske medier islam likt? Hvordan arter debatten om islam seg på sosiale medier? Denne forelesningen vil diskutere aktuelle nyhetssaker og nettdebatter om islam i lys av forskning.

This talk sketches the multifaceted relationship between music and the moving image developed during the history of cinema. Drawing in particular on examples from the classic Hollywood tradition, I show how the unspoken rules of soundtracks and film scoring make the combination of music and image the powerful pair that it is.

I løpet av perioden 2012-14 har rammebetingelsene for Russlands tredje sektor endret seg betraktelig. Russland har innført lovendringer som i særlig grad påvirker NGOers finansieringsmuligheter og økonomiske rammebetingelser, men også en rekke andre restriksjoner. I dette foredraget trekker Geir Flikke på foreløpige forskningsresultater fra prosjektet NEPORUS (NFR-prosjekt 2014-2017) og redegjør for endringene i rammebetingelsene for NGO-sektoren i Russland.

Dehli Villanger og Sørensen driver det prisbelønte ForVei-prosjektet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. ForVeis hovedmål er fornøyde studenter som trives og mestrer studiesituasjonen.

Det presenteres stadig meningsmålinger og forskningsresultater i mediene, som påvirker det bildet vi danner oss av samfunnsforhold. Men hvor pålitelig er egentlig det bildet som gis? Det er ikke vanskelig å finne eksempler på sterkt misvisende formidling. Noen ganger skyldes dette svakheter ved forskningen som rapporteres, andre ganger er problemet måten resultatene blir presentert på i mediene. Det vil bli gjennomgått en rekke eksempler på vanlige feil som viser betydningen av å ha en kritisk holdning til det som presenteres.

Hva har Osama bin Laden, Nicholas Cage, hemmelige mannskulter, anglokatolsk kristendom og sykloner til felles? De har alle sin tilstedeværelse, i ulike former, på den lille øya Mota nord i den melanesiske øystaten Vanuatu. Og gjennom dem kan vi forsøke å gripe mange av den globale samtidens store spørsmål – identitetspolitikk, globaliserings- og lokaliseringsprosesser, klimakamp, utviklingsbegjær og endringsmotstand – slik disse gir seg til kjenne blant tusen øyboere på den andre siden av kloden.

Este año celebramos el 400 aniversario de la publicación de la segunda parte del Quijote. ¿Cuántas traducciones se han hecho a las lenguas escandinavas? ¿Cuándo? ¿Qué presencia tiene Miguel de Cervantes y Don Quijote en los medios noruegos? En esta presentación se comentarán algunos datos relacionados con la recepción de la novela de Miguel de Cervantes en Escandinavia y, en concreto, en Noruega. El día de la presentación se activará esta página: cervantesinorge.blogspot.no

Foredraget behandler aktuelle utviklingstendenser i både muntlig og skriftlig tysk på ulike språklige områder, f.eks. formlære, orddannelse, syntaks og ordforråd. Mer overgripende aspekter som "språk og nye medier" og "språk og samfunnsutvikling" tematiseres også. Foredraget holdes på tysk.

Med udgangspunkt i den seneste Stortingsmelding om utdanning diskuteres de underliggende principper for norsk bistand til utdanning, og om den gør en forskel i forhold til den generelle utdanningssituation i verden. Dette inkluderer den norske vægtlægning af områder såsom utdanning af piger, utdanning i krise- og konfliktsituationer, og utdanningens kvalitet. Spreder den norske bistand sig for tyndt? Kunne den være mere markant, hvis den var anderledes orienteret? Gør den overhovedet nogen forskel i det store billede?

"Evolusjon gjennom naturlig utvalg har resultert i en fantastisk biodiversitet på jorda. Ulike livsformer takler sitt habitat og sine utfordringer gjennom tilpasninger utformet av millioner av år med evolusjon. Evolusjonens evne til å finne løsninger er likevel underlagt en rekke begrensninger. Noen av disse begrensingene er absolutte, som for eksempel at alt liv på jorda må forholde seg til fysikkens og kjemiens lover. For eksempel er det et bestemt forhold mellom kroppsvekt og tykkelsen på knokler hos landlevende dyr, der større dyr trenger tykkere knokler for å kunne bevege seg på landjorda. Andre begrensninger på evolusjonen kan overkommes over tid av evolusjonen selv, som for eksempel hvordan ulike egenskaper påvirkes av de samme genene. Hvorfor har sjiraffen og mennesket (og de aller fleste andre pattedyr) sju halsvirvler når lengden på halsen er så forskjellig? Felles for alle begrensende faktorer på evolusjonen er at de sammen med naturlig utvalg påvirker evolusjonsforløpet. Dette foredraget handler om noen av tvangstrøyene evolusjonen må forholde seg til og hvordan begrensninger på evolusjonen etterlater seg tydelige spor i livets utvikling. "

The main subject area "Language learning" in the curriculum for English states that learners should be able to see "relationships between English, one´s native language and other languages", presumably to facilitate English language learning. I will look into some areas where Norwegian and English are different and discuss how awareness of such differences can be beneficial to learners. Arguably, if knowledge about relationships between languages is to work as a strategy for learning English, learners need to be aware of relationships between linguistic forms and their meanings and fonctions.

Frankrike og Tyskland oppfattes som to svært ulike nasjoner, både kulturelt og politisk. Språklig sett tilhører de også to ulike grupper: fransk er et romansk språk, mens tysk er et germansk språk. Til tross for de store forskjellene mellom landene, har de en felles fortid og et utspring i Karl den stores rike. Dette foredraget tar for seg kulturelle og språklige ulikheter mellom de germanske og romanske folkegruppene og ser på hovedtrekkene i europeisk historie fra tiden før romerriket og opp til delingen av det karlomanske riket i 843. I tillegg til å snakke om ytre politiske forhold vil vi også se på språklige likheter mellom det gamle franske og det gamle høytyske språket.

Geofag omhandler planeten vi bor på, men et presset skolebudsjett, ditto tidsskjema og HMS hensyn gjør det vanskelig at besøke studierelevante steder som ørkener, midtoseanske øyer og platetektoniske grenser. Google Earth lar lærere og elever utforske jorden sammen, og gir mulighet for å la elevenes forslag og spørsmål styre undervisningen. Dagsaktuelle hendelser som naturkatastrofer er spesielt lempelige å utforske i Google Earth. I denne sesjonen ser vi på noen eksempler på hvordan Google Earth kan brukes i geofag.

Lever vi i tørkenes århundre? Eller lever vi i flommenes århundre? Vil havene stige? Over hele verden spør folk de samme spørsmålene, men ingen kan sikkert vite svarene. Usikkerheten om klimautviklingen er først og fremst en usikkerhet om fremtidens vannlandskap. Hvordan kan et komparativt (fra Nilen, over California og Kina, til Norge) langtidsperspektiv på forholdet mellom vann og samfunn kaste lys over disse spørsmålene?

Kom og oppdag ulike sider av informatikken! Foredraget viser bredden av fagfelt innen informatikken, og det finstemte samspillet som kreves for å utvikle et godt datasystem. Det skjer mye bak kulissene inne i datamaskinen fra man trykker på en tast på tastaturet til det kommer ut en vakker bokstav på et ark. Bevegelsen fra fingeren blir oversatt til kode som blir sendt i et forrykende tempo gjennom datamaskinens maskinvare og programvare.

Velg blant disse forsøkene: Slime (årstrinn 1-4), Fem hvite stoffer (årstrinn 5-7), Påvisning av nikkelioner (årstrinn 8-10), Karbohydrater (årstrinn 8-10), Spontane redoksreaksjoner (årstrinn 11), Detektivoppgave: Åtte ukjente løsninger (årstrinn 12),Fellingstitrering (årstrinn 13)

Alle som jobber og forsker på våre miljøutfordringer bruker kjemi som et verktøy for å forstå hvordan stoffer i miljøet mobiliseres, transporteres og akkumuleres, hvordan det påvirker miljøet, og hvordan vi kan løse våre miljøproblemer. Dette vil bli illustrert gjennom eksempler på tidligere og pågående forskning ved Seksjon for Miljøforskning ved Kjemisk institutt.

Maksimalt 8 personer (to grupper med fire personer).

Det er en utbredt forestilling at mediene påvirker sitt publikum, på mange og ulike måter. Gjennom ulike prioriteringer av hvilke saker som dekkes, hvilke synspunkter som slipper til; og hvilket format de presenteres i, kan mediene påvirke våre holdninger, synspunkter, følelser og adferd. I denne forelesningen tar jeg for meg noen av de viktigste perspektivene på mediepåvirkning, og gjennom en rekke eksempler viser jeg hvordan mediene mange ganger både kan fortelle oss hva vi skal mene noe om; hvordan vi skal tenke på det; og hvilke konsekvenser dette kan få.

Engler i Sneen ble i en undersøkelse gjort av Norstat/Dagbladet nylig kåret til Norges 3. best likte låt gjennom tidene (etter Take On Me og Lys og Varme). Sverre Erik Henriksen forteller om hvordan originalinnspillingen av låta ble til.

De viktigste beskrivelsene av det norrøne mytiske universet finner vi i Snorres Edda og i Den eldre Edda. Odins viktigste interesse er jakt på kunnskap, i tillegg til at han formidler og konkurrerer i kunnskap. Mytologien skiller mellom åpen og skjult kunnskap - det man kan tilegne seg med sine sanser og det som bare enkelte er forunt å få tilgang til, slik som trolldom og kunnskap om framtida. Temaet for forelesningen er kunnskapens plass i det mytiske verdensbildet - hvordan kunnskapsforståelsen ligger til grunn for mytene, og hvordan mytene kan tolkes i lys av dette.

"I 2011 ble det russiske regimet tatt på senga av store demonstrasjoner. Den utløsende faktoren var videoer som dokumenterte valgfusk, og som ble spredt via sosiale medier. Aktivistene brukte blogger, mikroblogger og sosiale nettverk aktivt til å mobilisere nye demonstranter. Regimet, som inntil da først og fremst hadde støttet seg til statskontrollert fjernsyn for å forme befolkningens virkelighetsbilde, forsto at sosiale medier var et forsømt område, og har siden økt innsatsen betraktelig, blant annet ved å ansette flere hundre «nett-troll». Sosiale medier er dermed blitt en «slagmark» for den ideologiske kampen mellom opposisjonen og regimet. Men hva slags meninger er det som mobiliserer? Og hva slags meninger er det regimet bruker for å motmobilisere eller demobilisere? "

Hvordan kan lærere og rådgivere bidra til at overgangen blir mindre brutal? Hva venter i studenttilværelsen i 2015? Hvordan veilede eleven i en jungel av dikotomier; - mellom egne ønsker og andres forventninger - mellom det du tror du skal oppleve og det du faktisk går til - mellom konkurranse og samhold Milleniumsgenerasjonen – 25 år og ennå ikke voksen – har fått høre hele livet hvor unike de er. Alle blir heiet frem. Foreldre, familie, venner og sosiale medier forteller hele tiden at de er fantastiske – helt spesielle. Så kommer de på Universitetet og møter alle de andre gjennomsnittlig unike studentene. Hva kan skolen gjøre og hva kan universitetet gjøre for å bidra til en justering av selvbildet samtidig som vi tar vare på det unike ved hver og en?

Finnes det et marked for religion? Hva oppnår vi ved å se på religiøse organisasjoner som tilbydere av produkter og troende som konsumenter? I dette foredraget forklarer Torkel Brekke markedsteorien om religion som har vokst fram innenfor økonomifaget og sosiologien og hvordan denne kan belyse viktige sider ved religionens plass i dagens verden.

Er det slik at rekrutteringen til høyere utdanning stort sett reflekterer fordelingen av evner i befolkningen? Er det de mest talentfulle blant oss som går til universiteter og høyskoler? Er det kun evner og talent som avgjør hva man oppnår, eller er det sosiale forskjeller blant dem på samme evnenivå? Er forskjeller i utdanning blant like talentfulle elever som har ulik sosial bakgrunn noe lærere og rådgivere kan og bør gjøre noe med? Varierer forskjellene etter geografi, er de for eksempel mindre i Oslo enn ellers? Disse spørsmålene diskuteres med bakgrunn i opplysninger om karakterer og sosial klasse blant avgangselever i Norge over en tiårsperiode.

Hvilken effekt får det for økonomien om skatter og avgifter reduseres, eller om offentlig forbruk øker? Konsekvensene ved feilslått finanspolitikk kan bli store både for næringslivet og skattebetalerne hvis det fører til langvarig gjeldsbelastning. I dette foredraget belyser jeg hvilke hovedutfordringer man står overfor når man skal beregne samfunnsøkonomiske effekter av finanspolitiske endringer ved å svare på spørsmål som: Hvordan skal man gå frem for å beregne en finanspolitisk endring? Vil skatteøkninger ha samme effekt som skattereduksjoner? Har valg av innstrammingsmetode betydning for hvorvidt et land lykkes med å redusere gjelden sin?

Sabemos que el Quijote de Cervantes es una de las cumbres de la literatura mundial, pero ¿podemos utilizar las aventuras del caballero de la triste figura en las clases de español? En esta presentación veremos algunos recursos para utilizar en clase y ejemplos de didactizaciones de asuntos cervantinos y quijotescos. El día de la presentación se activará esta página: cervantesinorge.blogspot.no

Kan barn med epilepsi ha språkvansker? Kan språkvansker være eneste symptom på epilepsi? I dette foredraget vil jeg, sammen med logoped Christiane Sørensen (Solberg skole- Epilepsisenteret) gi en kort innføring i hva epilepsi er og diskutere sammenhenger mellom epilepsi og språkvansker

De siste tiårene har vi sett et økt fokus på kommunikasjon, autentisk språk, strategier og elevsentrert undervisning i fremmedspråkfagene. Hvilke føringer legger disse rammene på grammatikkundervisningen i faget? Henger grammatikkundervisningen med i utviklingen, eller fast i tradisjonelle mønstre? I dette foredraget gis det tips til hvordan man kan utvide sitt repertoar av metoder for grammatikkundervisning, samt tips til oppgavetyper som kobler sammen grammatikk, meningsinnhold og faktisk språkbruk.

Denne forelesningen er en liten reise fra det enkleste organiske molekylet, metan, og opp til ibux som er et legemiddel. Forelesningen diskuterer hvordan de fysikalske, kjemiske, og farmakologiske/ toksiske egenskaper forandres etterhvert som vi bygger opp større molekyler. Forelesninger bygger direkte på kjemiske begreper og kunnskap som elever i den videregående skolen har lært. Hensikten er å vise at kjemikunnskapene som elevene har kan brukes til å forstå stoffenes egenskaper, og å vise at det skjer mye spennende når de kjemiske stoffene møter biologien. Da beveger man seg over i fagområdet farmasi, og det er kjempespennende!

Monumenter kan samle i seg mange ulike måter å tenke om fortiden på. Det kan gi dem en helt spesiell symbolsk og politisk kraft. I denne forelesningen tar jeg utgangspunkt i Folkeslag-minnesmerket, som ble innviet i 1913 for å markere 100-årsjubileet for seieren over Napoleon i slaget ved Leipzig. Minnesmerket handlet imidlertid om mye mer enn det umiddelbare jubileet: Det legemliggjorde hele den tyske og germanske historien og pekte fremover mot en felles skjebne. Når vi ser på det fra ulike synsvinkler, vil vi også oppdage at det bærer i seg forskjellige historiesyn: Her møtes antikken, middelalderen, renessansen, opplysningstiden og romantikken i ett, dystert byggverk. Folkeslag-minnesmerket blir dermed en inngang både til å forstå ulike måter å tenke og bruke historien på og til å reflektere over hvorfor historie spiller en så viktig rolle i dagens samfunn.

Hvordan skape et læringsmiljø der kunst, vitenskap og teknologi knyttes sammen og blir håndfast og konkret? Studenter fra «Åpen sone for eksperimentell informatikk», universitetsstudentenes eget makerspace, forteller om sine prosjekter. Du får høre om hva et makerspace er, hvordan man utvikler et slikt miljø, og om hvordan en slik møteplass fungerer som katalysator for deling av idéer, kunnskap, ressurser og skaperglede. Bli inspirert og motivert!

Hva har ungdomstiden og filmmediet til felles? Ingenting er sterkere enn følelsene. Med utgangspunkt i en rekke nyere filmeksempler tar foredraget for seg estetiske strategier for publikumhenvendelse i skandinavisk ungdomsfilm og diskuterer hvordan filmene lykkes - eller ikke - med å snakke det vanskeligste språket av alle: Følelsenes.

Presentasjonen kaster et nytt blikk på musikkens historie med utgangspunkt i resepsjonen av musikken i dag, og hvordan musikkens fremføring, innspilling og nyskapning på forskjellige måter kommer i dialog med musikken fra tidligere. Dette var utgangspunkt for et nytt bacheloremne i musikkens historie som blir lansert høsten 2015.

Hvordan henger leseforståelse sammen med grammatisk forståelse? På hvilke måter er lesing og skriving litt like, samtidig som de er forskjellige? Og hvordan kan elevenes skriving analyseres med et grammatisk utgangspunkt, slik at læreren kan vite hvordan hun best veileder både førstespråkseleven og andrespråkseleven videre i skrivingen? Dette er spørsmål jeg belyser i dette foredraget. Jeg ser også nærmere på hva slags grammatisk eller språklig bevissthet som er en forutsetning for de ulike skrive- og leseutviklingsnivåene eller -strategiene.

Etter Krim-annekteringen fremstår president Putin med stadig tydeligere russisk nasjonalisme i sine taler. Hvordan reagerer nasjonalistene i den russiske opposisjonen på det? Er de blitt mer regimevennlige?

Ramadanen, den islamske fastemåneden, er en ekstraordinær periode i året. Den har samme form og rytme hvert eneste år, men oppleves likevel alltid som helt spesiell. Det handler om religiøs refleksjon, men også om den seremonielle karakter ved den menneskelige tilværelse. Under ramadanen omorganiseres dagliglivets rutiner. I tillegg til å være en feiring av religionens budskap kaster omorganiseringen også lys på hverdagslige problemstillinger. Hva innebærer ramadanen for utøvelsen av muslimske praksiser og religiøs fordypning ellers i året? Hvordan fremhever ramadanen det sosiale felleskap, og i hvilken grad belyser denne «annerledes-måneden» samfunnets moralske grenser for inklusjon og eksklusjon?

På spansk er det mange verb som danner et slags «dansepar» (ir og venir, traer og llevar, ver og mirar…). Vi skal se nærmere på flere par og presentere noen oppgaver for undervisningen.

13. april i år døde Nobelprisvinneren Günter Grass. Hva var det som gjorde ham til en av verdens største forfatterinstitusjoner? Foredraget gir et tilbakeblikk på viktige litterære og intellektuelle stasjoner i Grass’ liv. Foredraget holdes på norsk.

«Ungdom» kan forstås som en sosial kategori som påvirkes blant annet av kontekst og ytre samfunnsendringer. Ungdomslivet leves derfor forskjellig fra én generasjon til en annen. Hva kjennetegner dagens ungdom og hvilke samfunnsendringer aner vi konturene av i deres ungdomskultur? Hvilke muligheter og utfordringer møter læreren i arbeidet med å skape positive relasjoner til denne ungdomsgenerasjonen og betyr egentlig lærer-elev relasjonen noe for dem? Dette er spørsmål som vil bli utforsket i denne forelesningen.

"Utforskende arbeidsmåter skifter fokuset fra at lærer stiller spørsmål og elevene svarer, til at elevene stiller spørsmål og lærer støtter elevene i å finne svar. Dette handler om naturfag som prosess, som hovedområdet Forskerspiren i Kunnskapsløftet beskriver. Men virker utforskende arbeidsmåter? Hva er elevenes læringsutbytte, i forhold til hvilke hensikter? Hva skal til for at utforskende arbeidsmåter fungerer godt? Forelesningen tar opp disse spørsmålene og knytter dem til konkrete eksempler fra klasserommet. "