<artikkel xmlns="" spraak="no">
<tittel>Maple</tittel>
<forfatter>oysteig</forfatter>
<sammendrag>Maple er et matematikkprogram med store muligheter, spesielt velegnet til symbolsk matematikk</sammendrag>
<lenker />
<hoveddel>
<avsnitt>
Maple er et kraftig matematikkprogram. Programmet er best egnet til symbolsk matematikk (bokstavstørrelser), men er også velegnet til:
</avsnitt>
<ul>
<li>Numeriske beregninger</li>
<li>Grafikk i 2 og 3 dimensjoner - også animasjon</li>
<li>Programmering av avanserte applikasjoner i Maple</li>
</ul>
<avsnitt>Mulighetene i programmet er mange:</avsnitt>
<ul>
<li>Tekst, matematiske uttrykk og grafikk om hverandre i ett dokument</li>
<li>Eksport av formler i PostScript og LaTeX-format</li>
<li>Standard matematisk notasjon</li>
<li>Eksport av arbeidsark til LaTeX og HTML</li>
<li>Sette inn regneark</li>
<li>Avsnitt og underavsnitt som kan åpnes og lukkes</li>
<li>Hyperlinker til andre dokumenter og andre steder i samme dokument og lignende</li>
<li>Ferdige uttrykk kan vises som egne paletter</li>
</ul>
<avsnitt>
De nyere versjonene av Maple er som fullstendige ingeniørtekniske verktøy å regne.
</avsnitt>
<avsnitt>
Maple er laget av firmaet Waterloo Maple Software, Ontario,
Canada. Gjeldende utgave er versjon 9.5.
NTNU har felleslisens ("sitelisens") for ansatte og studenter - også
for studentenes egne maskiner. Vi har programmet for UNIX, Windows og
Macintosh. For mer om Maple ved NTNU, se <ekstern tittel="IT-avdelingens webside om Maple" uri="http://www.ntnu.no/itea.info/programvare/maple.html">IT-avdelingens webside om Maple</ekstern>. Der er det også lenket til en del nettressurser for Maple.
</avsnitt>
<os2>Starte og avslutte programmet</os2>
<avsnitt>
Med versjon 9 kom det et nytt grafisk grensesnitt som er litt mer
behagelig å bruke enn det gamle. Hvis du
av en eller annen grunn allikevel ønsker å bruke det gamle
grensesnittet kan du gjøre dette ved å velge
<kommando>Classic Worksheet</kommando> fra <trykk>Start</trykk>-menyen
eller skrivebordet. Ellers tilbyr
også Windowsversjonen et tekstlig grensesnitt til Maple, dette kan du
åpne ved å starte <kommando>Command Line
Maple 9</kommando> fra <trykk>Start</trykk>-menyen eller å skrive
<kommando>cmaple9</kommando> enten i et
<trykk>DOS</trykk>-vindu eller i <trykk>Run...</trykk>-boksen
(<kommando>Kjør...</kommando> på norsk).
</avsnitt>
<avsnitt>
På en UNIX arbeidsstasjon kan du starte opp Maple på to måter. Ved å
skrive <kommando>xmaple</kommando> får du en X Windows utgave med vinduer, kommandolinjer,
knapperader, etc. Hvis du bare skriver <kommando>maple</kommando> får du en ren tegnbasert utgave i
terminalvinduet. Det anbefales at du bruker <trykk>xmaple</trykk>. I Windows og på Macintosh er
brukergrensesnittet likt det vi får med <trykk>xmaple</trykk>.
</avsnitt>
<avsnitt>
Den tegnbaserte utgaven avsluttes med <kommando>quit</kommando> - de andre utgavene med
<trykk>File - Exit</trykk> evt. <trykk>Alt+F4</trykk>. I det som følger konsentrerer vi oss om den
vindusbaserte utgaven av programmet, heretter kun omtalt som Maple.
</avsnitt>
<avsnitt>
Når du starter Maple, får du opp et "arbeidsark" (worksheet) hvor du
skriver inn kommandoer og tekst, og hvor resutatet av beregninger og
grafikkkommandoer vises. Vi kan ha flere arbeidsark for ulike oppgaver
samtidig - et nytt velges vha. <trykk>File - New</trykk>. Du kan få grafikkresultatene
vist i eget vindu i stedet for i arbeidsarket ved å velge <trykk>Tools - Options</trykk>.
Velg så fanen <trykk>Plotting</trykk> og markér for
<trykk>Window</trykk> i <trykk>Plot display</trykk>.
</avsnitt>
<os2>Finne hjelp</os2>
<avsnitt>
Maple har en meget god hjelpefunksjon. På <trykk>Help</trykk>-menyen
kan du velge mellom Full Text eller Topic-search og en rekke andre
nyttige alternativer.
</avsnitt>
<avsnitt>
På kommandolinja kan du be om hjelp om en kommando ved å starte kommandoen med <uthev>?</uthev>,
slik <kommando>?kommando</kommando>.
Med <kommando>?intro</kommando> får du en kort beskrivelse av programmet, og med <kommando>?index</kommando>
får du en emneliste å starte fra. Med bare <kommando>?</kommando> får du en beskrivelse av
hjelpesystemet.
Kun <kommando>??kommando</kommando> gir deg en beskrivelse av funksjonens parametre
(syntaks), og <kommando>???kommando</kommando> gir eksempler på bruk.
</avsnitt>
<avsnitt>
Det kan også være lurt å gå gjennom "New User's Tour" fra
<trykk>Help</trykk>-menyen.
Da vil du få litt innblikk i alle mulighetene du har, generell syntaks og eksempler på bruk.
</avsnitt>
<os2>Maple som tekstbehandler for matematikk</os2>
<avsnitt>
Som nevnt tidligere her du mulighet til å skrive matematiske uttrykk, grafikk og tekst om hverandre i et arbeidsark.
</avsnitt>
<avsnitt>
Du slår på skriving av tekst der markøren står ved å velge <trykk>Insert - Text</trykk>
, trykke tastene <tast>CTRL+T</tast> eller trykke på knappen merket <trykk>T</trykk>. Du kan
velge fonter og utheving av skrift, og du kan definere stiler. Det er
som et utgangspunkt definert en rekke stiler som du kan bruke.
</avsnitt>
<avsnitt>
For igjen å kunne skrive en matematikkommando velger du
<trykk>Insert - Maple Input</trykk>, trykker <trykk>CTRL+M</trykk> eller trykker på knappen merket
med <trykk>[>a</trykk>. Du får da et krokodilletegn (>) i starten av linja
som viser at du kan skrive inn en kommando.
</avsnitt>
<avsnitt>
Det er to måter å vise en matematikkformel du skriver inn på.
Enten slik du skriver den vha. vanlige tegn eller med
matematisk notasjon. Du kan velge mellom disse to måtene vha. knappen med
<trykk>x</trykk> på helt til høyre i andre rad. Default-innstillingene for dette kan du endre på <trykk>
Tools - Options</trykk>, fanen <trykk>I/O Display</trykk> og underavsnittet <trykk>Input Display</trykk>.
</avsnitt>
<avsnitt>
Resultatet av en beregning kan kan du på forhånd sette
at du vil vise på fire måter. Du velger <trykk>Tools - Options</trykk>. Velg så fanen <trykk>I/O Display
</trykk> og da har du valgene i underavsnittet <trykk>Output Display</trykk> <uthev>Maple Notation,
Character notation, Typeset Notation</uthev> og <uthev>Standard Math Notation</uthev>.
De to siste valgene er matematisk notasjon.
</avsnitt>
<avsnitt>
Direkte ved innskrivning kan du få formlene vist med matematisk
notasjon i arbeidsarket (brødteksten). For å få til dette velger du <trykk>Insert - Standard Math</trykk>
(eller CTRL R) (for å få formelen med matematisk notasjon i teksten), og <trykk>Insert - Standard Math Input</trykk> (eller CTRL G) (for å få formelen utført i arbeidsarket). Da dukker
det opp et innskrivningsfelt i knapperad 2. Formelen skrives inn der.
</avsnitt>
<avsnitt>
Maple ser på en kommando med tilhørende tekst og beregningsresultat
som en gruppe. Området i arbeidsarket en gruppe dekker markeres
med en venstre hakeparantes. Denne kan slås av og på vha. <trykk>View - Show/Hide Contents...</trykk>
og underavsnittet <trykk>Ranges</trykk>, fjern så krysset foran <uthev>Sections</uthev> og/eller <uthev>
Execution groups</uthev> avhengig av hvilke klammer du ønsker å fjerne.
Det er unødvendig å ha med dette merket når
arbeidsarket skrives ut som et ferdig dokument. Høyre spissparantes
(>) som viser starten av en kommandolinje kan fjernes ved å konvertere linja til tekst vha.
<trykk>F5</trykk>, f.eks. før utskrift.
</avsnitt>
<avsnitt>
Et arbeidsark kan eksporteres ut av Maple som LaTeX- og HTML-kode, som
ren tekst og i Microsoft-RTF format. Dette gjelder de nyere versjoene av Maple. Maple Text er
en spesiell tekstutgave som både kan skrives ut og som kan tas inn i
Maple på nytt for videre arbeid.
</avsnitt>
<os2>Numeriske beregninger</os2>
<avsnitt>
Versjon 6 og 7 har blitt svært mye bedre på den numeriske siden enn tidligere utgaver var, og lineæralgebra-metoder fra NAG er integrert i programmet.
</avsnitt>
<avsnitt>
Maple regner med eksakt aritmetikk for heltall. Hvis du vil ha et svar med
desimaltall, må du be om det vha. funksjonen <kommando>evalf</kommando>. Standard er at
desimaltallet oppgis med 10 siffer. Dette kan endres med kommandoen
<kommando>Digits:=n:</kommando> til <trykk>n</trykk> siffer - merk
<kommando>:=</kommando> og <kommando>:</kommando> til slutt.
</avsnitt>
<os2>Maple Share (Code) Library</os2>
<avsnitt>
Maple inneholder et programmeringsspråk som brukerne kan bruke til å
lage sine egne funksjoner med. Funksjonene internt i Maple er skrevet
med samme språket, og koden for disse kan du se.
</avsnitt>
<avsnitt>
Brukere oppfordres til å dele funksjoner de lager med andre. Dette
gjøres vha, "Maple Code Library". Dette biblioteket inneholder både
funksjoner og ferdige arbeidsark (worksheet) for å løse problmer.
Dette biblioteket er tilgjengelig over Internet. For å få
mer opplysninger - skriv <kommando>?share</kommando>. I versjon 9 av Maple er ikke lenger
dette biblioteket tilgjengelig.
</avsnitt>
<os2>Grafikk i Maple</os2>
<avsnitt>
Et plot tegnes automatisk direkte i arbeidsarket (som
"inline plots"). Du kan i stedet for ha plottet i et eget vindu. Dette
velges vha. <trykk>Options - Plot Display</trykk>. Du kan velge dette for hvert
nye "arbeidsark". Du kan også benytte kommandoen <trykk>plotsetup</trykk> slik <kommando>plotsetup(window);</kommando> og <kommando>plotsetup(inline);</kommando> som viser
plottet i henholdsvis et eget vindu og i arbeidsarket.
</avsnitt>
<avsnitt>
Du kan flytte grafikk til et
annet program fra arbeidsarket eller et figurvindu
med klipp og lim (Copy og Paste).
Når plottet er tegnet i arbeidsarket, må vi velge (markere)
plottet før vi velger <trykk>Edit - Copy</trykk>. Når et figurvindu er det valgte vinduet,
vil Copy ta innholdet i det vinduet. Ved å høyreklikke på et plott i
arbeidsarket eller et figurvindu, får vi valget <trykk>Export</trykk>, og
kan velge mellom formatene DXF, EPS, GIF, JPG, POV, BMP og
WMF. <trykk>File - Export as</trykk> gir derimot valg for lagring
av hele arbeidsarket i blant annet LaTeX eller HTML.
</avsnitt>
<avsnitt>
Du kan også lagre grafikk direkte til ei fil. Det
bestemmes med kommandoen <kommando>plotsetup</kommando>. Vi kan f.eks. velge
PostScript: <kommando>plotsetup(ps,plotoutput="plot.ps");</kommando>. Med cps
istedenfor ps får vi lagret et fargebilde. Vi kan lagre i GIF- eller
JPEG-format, for JPEG er kommandoen: <kommando>plotsetup(jpeg,plotoutput="plot.jpg");</kommando>. Under Windows havner filen
som standard i Maple-katalogen.
</avsnitt>
<avsnitt>
Se <trykk>Help</trykk> om plotsetup, skriv f.eks. <kommando>?plotsetup</kommando>.
</avsnitt>
<avsnitt>
Du kan også bestemme format, filnavn osv., med
kommandoen <kommando>interface</kommando>. Lagring i JPEG format: <kommando>interface(plotdevice=jpeg);</kommando> og <kommando>interface(plotoutput="filnavn.jpg");</kommando> .
Med <kommando>interface(plotdevice=inline);</kommando> får du plottet tibake i arbeidsarket,
og med <kommando>interface(plotdevice=window);</kommando> kommer plottet i et eget vindu.
</avsnitt>
<os2>Maple 7 og 8 kontra Maple 9</os2>
<avsnitt>
Maple 9 er grunnleggende forskjellig fra tidligere versjoner av programmet. Dette gjør at du ikke kan åpne filer lagret i Maple 9 i tidligere versjoner av programmet helt uten videre.
</avsnitt>
<os3>Hvordan åpne filer lagret i Maple 9 i Maple 7 eller 8</os3>
<avsnitt>
I Maple 9 har du noe som heter <trykk>Maple Classic Worksheet</trykk>. Hvis du i Maple 9 lagrer fila di med dette valget vil fila være mulig å åpne i tidligere versjoner; det eneste du mister er eventuelle funksjoner du har brukt som ikke er tilgjengelig i tidligere mapleversjoner.
</avsnitt>
<avsnitt>
Du kan enten velge å starte Maple med klassisk arbeidsark fra
begynnelsen av (dette valget finner du på start-menyen; <trykk>Start -
Programmer - Maple 9 - Maple Classic Worksheet</trykk>). Da vil fila di
automatisk bli lagret som kompatibel med tidligere versjoner av
programmet.
</avsnitt>
<avsnitt>
Det andre alternativet er å starte Maple 9 og lagre som <trykk>Maple
Classic Worksheet</trykk>. Framgangsmåten for dette:
</avsnitt>
<ol>
<li>Velg <trykk>File - Save as...</trykk>.</li>
<li>I feltet "Files of type:" velger du <trykk>Maple Classic Worksheet (.mws)</trykk></li>
<li>Nå kan du åpne fila di i tidligere mapleversjoner</li>
</ol>
</hoveddel>
</artikkel>