<?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?>
<!DOCTYPE artikkel PUBLIC "-//infoweb.ntnu.no//DTD Infoweb 1.0 //NO"
"http://infoweb.ntnu.no/infoweb.dtd">

<artikkel spraak="no">
  <tittel>Innføring i Emacs</tittel>
  <forfatter>henrikau</forfatter>
  
  <sammendrag>
    En liten introduksjon til de mange sidene og mulighetene ved emacs. 
  </sammendrag>
  <hoveddel>
    <os2>Før vi starter...</os2>
    <avsnitt>
      Dette er ikke ment som en fullverdig brukerguide til Emacs, men heller en liten intro til hva Emacs er, og hvor du kan finne
      mer informasjon om Emacs. <br/>
      Det har blitt sagt om Emacs: "Emacs er et fint operativsystem, det mangler bare en god teksteditor". Dette er det 
      kun én ting å si om: det er fullstendig feil! Emacs er et fantastisk verktøy bare du blir kjent med det.
      I starten kan en del av tastekombinasjonene virke litt rare, men etter litt bruk skjønner man at de faktisk er ganske lure
      likevel. :-)
    </avsnitt>
    
    <os2>Generelt</os2>
    <avsnitt>
      Emacs er tungvekteren blant editorer. På mange måter er det
      like mye et tekstbehandlingsverktøy som en editor. Emacs er programmerbar og
      kan tilpasses akkurat det en måtte ønske. Det finnes et hav av moduler som
      forenkler arbeid med f.eks. HTML-filer (Web-sider), Latex-filer, div.
      programmeringsspråk osv. Det blir derfor lite dekkende å kalle Emacs en editor,
      men som andre editorer redigerer den rene tekstfiler og har ikke noe eget
      filformat slik tekstbehandlere som regel har. Emacs er derfor nyttig å bruke
      når du skal lage større tekst-dokumenter som skal lagres som ren tekst. Emacs
      kan synes noe tung å starte for å redigere på en fire-linjers 
      oppsettsfil.
    </avsnitt>
    
    <bilde navn="emacs.PNG" alt="Skjermbilde fra Emacs" plassering="v"/>
    
    <avsnitt>
      XEmacs er "X-versjonen" av Emacs. Den har litt bedre menyer og
      knapper som gjør den noe enklere i bruk. For de som har alle de kryptiske
      tastetrykkene i Emacs under kontroll, vil nok noen oppleve XEmacs som en
      tregere versjon. Funksjonaliteten til de to versjonene er stort sett den
      samme.
    </avsnitt>
    
    <bilde navn="xemacs_gaupe.PNG" alt="Skjermbilde fra XEmacs" plassering="v"/>
    
    <os2>Oppstart</os2>
    <avsnitt>
      Emacs startes med kommandoen <kommando>emacs</kommando>. Hvis du har en pc med
      GNU/Linux installert og du kjører denne fra stud, vi en grafisk versjon av emacs
      starte. <br/>
      Tilsvarende startes XEmacs med kommandoen <kommando>xemacs</kommando>. For å
      redigere direkte på en fil, kan filnavnet oppgis på kommandolinjen, f.eks. vil
      <kommando>emacs index.html</kommando> starte Emacs med filen index.html lastet.
      Hvis filen ikke finnes fra før, opprettes denne.
    </avsnitt>
    
    <avsnitt>
      For å starte Emacs (merk: ikke XEmacs) i rent tekstmodus kan
      du legge til -nw <kommando>emacs -nw</kommando> på kommandolinjen. Dette er praktisk hvis
      du av en eller annen grunn ikke har X (grafisk brukergrensesnitt) tilgjengelig.
      Eksempel på dette er <kommando>emacs -nw index.html</kommando>.<br/>
      Du kan legge ved nær sagt hva det skal være som oppstartsparametre til emacs. F.eks. vil
      <kommando>emacs -nw +50 index.html</kommando> starte emacs i ren tekstmodus og sette markøren på linje 50 i 
      filen index.html. Dersom index.html har mindre enn 50 linjer, vil markørenm settes på siste linje.
    </avsnitt>
    
    <os2>Bruk</os2>
    <avsnitt>
      Emacs har som nevnt en rekke funksjoner, og det vil ikke være
      mulig å nevne på langt nær alt her. I XEmacs er mange av funksjonene
      tilgjengelig via menyer/knapper. Emacs har også et menysystem. Generelt skjer
      mye av bruken av Emacs/XEmacs (heretter er Emacs en fellesbetegnelse på begge
      versjonene med mindre annet er oppgitt) ved hjelp av tastekombinasjoner. To
      viktige knapper i denne sammenheng er kontroll-tasten (CTRL) og meta-tasten
      (skjev firkant evt. ALT-tasten der firkanter mangler). I menyene er ofte
      tastekombinasjonene for de forskjellige funksjonene oppgitt ved siden av
      menyteksten. De er da oppgitt paa formatet av typen <trykk>C-x C-s</trykk> eller
      <trykk>M-RET</trykk> osv. C står her for kontroll og M for meta. 
      <trykk>C-x C-s</trykk> betyr
      at en først trykker kontroll-x og siden kontroll-s. I praksis vil det si å
      holde kontroll-tasten inne mens en trykker først x og siden s. I motsetning vil
      <trykk>C-x i</trykk> bety at du først skal holde inne kontroll-tasten, trykke x og
      siden trykke i etter at du har sluppet kontroll-tasten. Samme gjelder for
      meta-tasten. (Hvis du lurer på hva C-x C-s betyr, så er det å lagre. C-x i vil
      sette inn tekst fra en annen fil, som du må oppgi. Mer om dette senere).
    </avsnitt>
    
    <avsnitt>
      I Emacs er mange av funksjonene tilgjengelige som "kommandoer"  
      du kjører. For eksempel vil kommandoen <kommando>auto-fill-mode</kommando> slå
      av og på ombrekking av teksten ved enden av linjene. Slike kommandoer startes
      ved å trykke M-x og så skrive kommandoen. Du kan gjerne skrive bare deler av
      kommandoen og trykke TAB-tasten for å ekspandere kommando-navnet. Hvis det
      finnes flere kommandoer som oppfyller "kravet" du har skrevet inn, vil et trykk
      til på TAB-tasten gi deg en liste over disse. På systemer hvor en ikke har en
      meta-tast eller ALT-tast kan kommandoer startes ved å først trykke ESC-tasten
      og siden x.
    </avsnitt>
    
    <avsnitt>
      <uthev>OBS!</uthev> Emacs er et relativt stort program, og det
      er derfor lite lurt å starte mange versjoner av programmet samtidig fordi en
      ønsker å redigere flere filer samtidig. Emacs har utmerket støtte for
      redigering av flere filer samtidig og kan splitte skjermen opp i flere vinduer
      også hvis det er ønskelig.<br/>
      Dette gjør du ved å skrive <kommando>C-x C-f</kommando> og taste inn filen du leter etter.
      Ved å bruke TAB vil emacs liste filene i et undevindu. For å bytte mellom filer du har oppe
      i Emacs, kan kan du bruke <kommando>C-x b</kommando>. Pr default vil emacs foreslå den siste filen
      du hadde oppe, og igjen, hvis du trykker TAB, vil emacs vise deg alle filene som er lastet inn.
    </avsnitt>
    
    <avsnitt>
      Tastekombinasjonene i Emacs kan synes være svært
      uoversiktigelige, men etterhvert sitter de i fingrene. En grei måte å starte på
      er å i begynnelsen benytte menyene og merke seg hvilken tastekombinasjon som
      ville utført det samme. Videre finnes det mange sider på nettet med fine oversikter over 
      tastekombinasjonene.
    </avsnitt>
    <avsnitt>
      Hjelp er tilgjengelig via C-h og så kommandoen en vil ha hjelp
      med. Evt. kan en skrive ? for mer informasjon. For å avbryte det du holder på
      med (hvis du f.eks. har startet en kommando du ikke mente å starte), kan du
      stort sett overalt i Emacs bruke C-g.
    </avsnitt>
    
    <os2>Avslutte</os2>
    <avsnitt>
      For å avslutte Emacs kan du velge "Exit Emacs" fra
      "Files"-menyen. Hvis filen du har aktiv ikke er lagret etter siste endring, vil
      Emacs spørre deg om du vil lagre før du avslutter. Om du ikke har menyer
      tilgjengelig er hurtigtasten <trykk>C-x C-c</trykk>. Om også kontroll-tasten skulle
      streike er siste utvei å starte kommandoen save-buffers-kill-emacs hvis du vil
      lagre filene før du avslutter evt. bare kill-emacs hvis du ikke ønsker å
      lagre.
    </avsnitt>
    
    <os2>Mer informasjon</os2>
    <avsnitt>
      Som nevnt er denne informasjonen ikke ment som en
      brukerveiledning. Du finner mye informasjon i hjelpen i Emacs, men du kan og ta
      en titt på:
    </avsnitt> 
    <ul>
      <li>
	<ekstern uri="http://www.cs.indiana.edu/hyplan/chaynes/c311/s95/emacs-help.html" 
		 tittel="emacs introduksjon">On-line dokumentasjon for emacs</ekstern>
      </li>
      
      <li>
	<ekstern uri="http://www.pvv.ntnu.no/cgi-bin/man.pl/store/man/man1/emacs.1">
	Manualsidene til GNUs Emacs</ekstern>
      </li>
      
      <li>
	<ekstern uri="http://www.cs.indiana.edu/hyplan/chaynes/c311/s95/emacs-binds.html" 
		 tittel="Emacs Reference Cars">Emacs Reference Card</ekstern>
      </li>
      
      <li>
	<ekstern uri="http://groups.google.com/group/alt.religion.emacs/topics">
	  Newsgruppen alt.religion.emacs</ekstern><br/>
	  
	  Andre nyttige newsgrupper er: 
	  <ekstern uri="http://groups.google.com/group/no.it.programvare.emacs/topics">
	    no.it.programvare.emacs</ekstern>, 
	    <ekstern uri="http://groups.google.com/group/gnu.emacs.help/topics">gnu.emacs.help</ekstern>, 
	    <ekstern uri="http://groups.google.com/group/comp.emacs">comp.emacs</ekstern>.
      </li>
    </ul>
    
  </hoveddel>
</artikkel>
