Programkvaliteten omfatter organisering og gjennomføring av de flerårige studiene, studieplaner, praksis og yrkesrelevans. Høgskolen i Nesna har fokus på og prioriterer flerårige utdanninger på lavere grads nivå. De flerårige yrkesutdanningene utgjør kjernen i vår virksomhet og er viktig for andres oppfatning av høgskolens profil og nedslagsfelt.

Studieplaner og fagplaner for de flerårige løpende er en kontrakt mellom studenten og høgskolen. Disse er retningsgivende for studentenes arbeid og angir deres sluttkompetanse. Flere av de flerårige løpene er organisert som fleksible og desentraliserte tilbud.

Analyser og vurdering av programkvaliteten er basert på følgende dokumentasjon:

• løpende evaluering
• sluttevaluering
• praksisevaluering
• erfaringsseminar
• avvik
  

Tabell nr. 18    Studentens vurdering av studieorganisering og faglig ledelse

Studieorganisering og ledelse av de flerårige utdanningene er ikke gode nok. Dette kan skyldes blant annet at det for studieåret 2005/2006 var nye utdanningsledere i alle lærerutdanningene. Det tar noe tid før alt er på plass mellom ledelse og studenter.

Tabell nr. 19    Studentens oppfatning av rutiner og informasjon vedrørende obligatorisk praksis

Høgskolen har arbeidet planmessig med å få bedre rutiner rundt organisering av praksis. Ikke minst gjelder dette å få på plass avtaler med den enkelte praksiskole og praksisbarnehage. I forhold til de tilbakemeldingene studentene gir, er høgskolen på rett vei og må bare fortsette det arbeidet som skjer med å forbedre rutiner og informasjon vedrørende praksis.

Tabell nr. 20    Studentens oppfating av det faglige utbyttet av forberedelser, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med praksis.

Studentens oppfatning av det faglige utbytte av praksis vurderes fra middels til bra. Praksis er en viktig del av profesjonsutdanningene og det er derfor viktig at kvaliteten her er god. Målet må være å få flere studenter som er fornøyde med det faglige utbytte av praksisen sin. Noen studenter kommenterer at praksisbesøk fra faglærere er viktig, andre kommenterer at det som skjer på høgskolen og det som skjer i praksisskolen har lite sammenheng.  En mulighet for å få et bedre samsvar mellom undervisning og praksis, kan være å få egne faglærere ut i hospitering i skole og barnehage. Ikke minst er dette viktig å få til kontinuerlig da det hyppigere enn tidligere kommer nye reformer i sektorene.

Tabell nr. 21     Studentenes vurdering av profesjonsrettingen i studiet.

Tabell 2

Studentenes vurdering av profesjonsrettingen av yrkesutdanningene er relativt bra. Likevel er det flere studenter som kommenterer at studiet burde vært mer praksisrettet.

Tabell nr. 22 Studentens vurdering av studiet som helhet

Flertallet av studentene mener helhet i utdanningene er middels til bra. Kommentarer studentene gir i forhold til studiene som helhet er at det er for lite fagdidaktikk og manglende sammenheng mellom teori og praksis.

Praksisevaluering
HiNe har to typer praksisevaluering som har vært gjennomført for studieåret 2005/2006:

• Øvingslærers evaluering - en faglig uttalelse for hver enkelt student.
• Studentenes evaluering av praksis (bl.a. vurdering av praksisskolen, veiledning som blir gitt, høgskolens planlegging og oppfølging)
  

Høgskolen i Nesna startet med en ny evaluering av praksis i 2005 for noen klasser/studier. Her skal studentene evaluere sin praksis i forhold til praksisskole, veiledning, planlegging og oppfølging.

Fra tidligere har alltid øvingslærer gitt en faglig vurdering av de studentene som har vært i praksis hos vedkommende. Dette er en vurdering som blant annet går på målene for praksis og de fem kompetanseområdene som er beskrevet i rammeplan for lærerutdanningene. Som del av denne vurderingen, skal øvingslærer også si noe om studentens skikkethet til læreryrket.

Det bør innføres at praksisskolene og praksisbarnehagene ved rektor og styrer rapporterer ved utgangen av året hvordan praksis har vært gjennomført og hvordan samarbeidet med høgskolen har fungert.

Erfaringsseminar
Erfaringsseminaret er ikke blitt gjennomført i studieåret 2005 - 2006. Interessen fra studentenes side har de siste årene vært nedadgående. Formen på seminaret bør vurderes og endres slik at det kan bli mer interessant og aktuelt for studenter i lærerutdanningenes siste år.

Tiltak

• Videreføre ordningen med ekstra ressurser til pedagogikk for oppfølging og veiledning av studentene etter praksis.
• Sikre at faglærere i lærerutdanningen har ressurser for å følge opp studenter i praksis, tid til praksisbesøk
• Legge timeplaner for deltidsutdanningene på klasserom på nett seinest 14 dager før samling
• Videreføre årlige møter med rektorer, barnehagestyrere og skole- og barnehageeiere om praksis i lærerutdanningene
• Planlegge og gjennomføre erfaringsseminar før revisjon av studieplaner skal være ferdig
• Legge til rette for at faglærere får hospitere i barnehage og skole.
• Forbedre og revidere fagplan og studieplan
• Styrke fagdidaktikken i fagplanene
• Styrke profesjonsrettingen i alle fag
• Styrke veilederkompetansen til øvingslærere i skole og barnehage
• Alle studenter som har praksis skal evaluere sin praksisperiode
• Samlet rapport (fra rektor / styrere og øvingslærer) fra praksisskolene og praksisbarnehagene
• Øvingslærere skal i tillegg til å gi en faglig uttalelse også evaluere alt som er knyttet til praksis, fra planlegging til endt praksis (oppsummering).