Undervisnings- og læringskvalitet berører kjernen i utdanningene. Utdanningene skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nedfelt i fag- og studieplaner. Det forventes at studentene tar ansvar for egen læring, inngår i prosesser sammen med andre og kan forhold seg kritisk til den kunnskapen som formidles.

Analyser og vurdering av undervisnings- og læringskvaliteten er basert på følgende dokumentasjon:

• løpende evaluering
• sluttevaluering
• sensorrapporter
• evaluering av internasjonalisering
• avvik
  

Tabellene nedenfor er basert på studentenes sluttevaluering av fag og emner (moduler).

Tabell nr. 23 Antall timer i uken til selvstudium i faget

Tiden studentene bruker til selvstudium er så lav, at det må karakteriseres som bekymringsfullt. Ca 44% prosent av studentene bruker ikke mer enn 0,5 time pr uke. Det må imidlertid tas forbehold om hvordan studentene tolker "selvstudium" i undersøkelsen. Det å arbeide med innleveringsoppgaver, mappekrav, kollokviegrupper og basisgrupper kan tolkes som lærerstyrt og faller da følging ikke under begrepet selvstudium. Høgskolen har mange deltidsstudenter som kombinerer studier med arbeid. Dette kan hindre studentene fra å bruke nødvendig tid på studiene, samtidig som vi vet at mange studentene har relevant arbeid i forhold til studiene. Det er vanskelig å si i hvor stor grad liten tid til selvstudium gir svake resultater. Målet må uansett være at studentene bruker mer tid til selvstudium. Dette kan blant annet gjøres ved å stille krav om enda mer jevnere arbeid underveis.

Tabell nr. 24 Studentenes vurdering av bruk av klasserom på nett (Moodle) som verktøy

Bruk av klasserom på nett (Moodle) oppfattes klart som er greit verktøy i studiene. Likevel har ca 1/3 av studentene vurdert Moodle som middels til svært dårlig verktøy. Noe av årsaken til dette kan være at enkelte fag / faglærere i for liten grad er i stand til å bruke Moodle som det verktøyet det er.

Tabell nr. 25 Studentenes vurdering av undervisningen i faget

Undervisningen som faglærerne gir, scorer jevnt bra til svært bra hos studentene.  Dette kan sees i sammenheng med at det i mange fag er tatt i bruk varierte undervisningsformer. Dette er i tråd med de endringer som høgskolen har foretatt i arbeids- og vurderingsformene i forbindelse med kvalitetsreformen.

Tabell nr. 26 Studentenes vurdering av arbeidsformer i faget

Arbeidsformer studentene møter i ulike fag og i undervisningen vurderes som bra. Fag - og studieplaner legger opp til varierte arbeidsformer i fagene, noe som også er i tråd med kvalitetsreformen. Noen studenter kommenterer at de opplever arbeidsformene som ensidig. Målet må være at alle fag tar i bruk varierte arbeidsformer i fagene.

Tabell nr. 27 Studentens vurdering av klassens fora (fagutvalg, samarbeidsteam) og tillitsvalgtordningen.

Studentenes vurdering av klassens fora og tillitsvalgtordningen vurderes som bra.  Fagutvalg og samarbeidsteam er fora hvor studentene skal kunne komme med innspill og synspunkter på både faglige og organisatoriske spørsmål vedrørende studiene.

Tabell nr. 28 I hvilken grad tar studentene klassens fora i bruk

Når det gjelder studentenes initiativ til å ta i bruk klassens fora, gir studentene middels til bra tilbakemelding på dette. Dette er fora hvor studentene skal kunne ha medbestemmelse over egen utdanning i de ulike fag og studier de følger.

Tabell nr. 29 Studentens vurdering av læringsmiljøet i klassen/faggruppa

Studentenes vurdering av læringsmiljøet er høyt, fra bra til svært bra. Høgskolen er liten og kjent for å ha et godt studentmiljø, som er nært og tett både mellom studentene og mellom student og faglærere og ledelse. Høgskolen er opptatt av at studentene opplever klassemiljøet som godt da dette er viktig for læring.

Tabell nr. 30 Studentenes opplevelse av hvordan de blir fulgt opp og ivaretatt i studiesituasjon

Når det gjelder studentenes opplevelse av å bli fulgt opp av faglærere, er denne middels. Mye av oppfølgingen skjer via nettet, e-post og i klasserom på nett (Moodle). At vurderingen ender på middels kan ha sammenheng med ulike forhold; at ikke alle faglærere behersker alle sider ved LMS like godt, at studenter ikke får umiddelbar tilbakemelding på sine henvendelser. Noen studenter kommenterer dette.

Tabell nr. 31 Egen innsats i studiet som helhet

Flertallet av studentene vurderer egen innsats i studiene som bra. Dette henger i liten grad sammen med at mange bruker svært liten tid til selvstudium. Det er grunn til vurdere om krav til tilstedeværelse og krav til innlevering av arbeidsoppgaver bør økes for å bedre innsatsen, og for å heve studiekvaliteten.

Sensorrapporter
Det er primært eksterne sensorer som har levert sensorrapport. Ikke alle områdene i sensorrapporten er like relevante å analysere og vurdere i forhold til undervisnings - og læringskvalitet.

Vurdering av det faglige nivået:
For studieåret 2005 / 2006 vurderes hovedtyngden av det faglige nivået til å ligge på det jevne. Innenfor noen fag gir sensorer tilbakemelding på at det faglige nivået er høgt. Der sensor gir tilbakemelding på lavt faglig nivå, henger dette sammen med at det er studenter som har strøket i faget tidligere og tar ny eksamen og får bestått resultat med svake karakterer.

Vurdering av eksamensoppgaven:
Sensorenes tilbakemelding på oppgavene studentene har fått til eksamen er; god standard på oppgavene som krever god faglig og didaktisk innsikt, oppgaver som dekker vesentlige elementer i faget og pensum, oppgaver som er entydige og klare.

Vurdering av fagplan og studieopplegg:
Det er ikke alle sensorene som har kommentert dette punktet i rapporten. Noen skriver at opplegget virker ok, andre vurderer fagplan og studieopplegg som solid. Flere av sensorene kommenterer ikke dette da de ikke har tilstrekkelig informasjon til å vurdere dette.

Det må sikres at sensorer får tilsendt fag- / studieplan, pensumlister og semesterplaner/årsplaner i faget. Det er viktig at sensorer gir tilbakemelding på at eksamensoppgave og det faglige nivået står i forhold til fagplanenes mål og innhold samt pensumlitteratur.

Kompetanse

Tabell nr. 32 Kompetanse 2005

Stilling	Antall	Andel
Toppstilling*	2,2	2,7 %
Førstestilling	18,42	23 %
Høgskolelektor	59,68	74,3 %
Sum	80,30	100 %

 * Med toppstilling mener vi Professor, Professor 2, undervisningsdosent og undervisningsdosent 2       
        
Høgskolen hadde i 2005/2006 ved studieårets start 12 faglærere (3 i pedagogikk, 1 i idrett, 4 i informatikk, 1 i matematikk, 3 i sykepleie) uten formell kompetanse (min. hovedfag/ lektors kompetanse). I løpet av studieåret kvalifiserte 3 av lærerne (2 i informatikk og 1 i pedagogikk) seg ved å avlegge hovedfagseksamen. De to øvrige i innen sykepleierutdanningen er i et løp hvor en vil søke om kommisjonsvurdering i løpet av høsten 2006. I informatikk har en tilsatt levert inn dokumentasjon for kommisjonsvurdering til lektor. Målet er at de som ikke har hovedfag/master eller lektors kompetanse må få dette på plass. Det må settes opp en bindende tidsplan for dette.

Innen noen av fagene har høgskolen få eller ingen tilsatte med førstekompetanse. Dette må prioriteres for å sikre at minimum 20 prosent av de vitenskapelige tilsatte har førstestillingskompetanse. Høgskolen har i dag fem tilsatte i rekrutteringsstilling (stipendiatstilling); en i KRL, en i naturfag, to i pedagogikk, en i musikk og en i informatikk.

Høgskolen har til nå ikke tilbudt førstelektorsprogram. Det er gjort en undersøkelse å kartlegge personalet interesse for et slikt tiltak. Ca 20 av det vitenskapelige personalet vil delta. Blant de som har meldt sin interesse er det stor faglig spredning, 11 av 13 fagseksjoner er representert.

To ansatte; en i matematikk og en i engelsk har levert inn doktorgradsavhandlinger til vurdering i studieåret 2005/2006.

Internasjonalisering

Tabell nr. 33 Utvekslingsstudenter

Antall innvekslingsstudenter hadde en nedgang fra 2003 til 2004, men en liten oppgang i 2005.

Antall utvekslingsstudenter hadde en økning fra 2003 til 2005. Økt utveksling gjennom Nordplus programmet skyldes muligheten for mobilitet innenfor kortere perioder (helt ned til en uke). Mange av våre studenter har familie og arbeid ved siden av studiet og har derfor problemer med å være borte i lengre perioder. I den forbindelse bør vi legge til rette for og styrke utvekslingsmulighetene gjennom programmer (bl.a. Nordplus program) som gir mulighet for kortere opphold i utlandet.

Tabell nr. 34 Mobilitet blant vitenskapelige tilsatte

Mobilitet for vitenskapelige tilsatte har hatt en nedgang i utvekslingen fra 2003 til 2004, men en stor økning fra 2004 til 2005. De høye tallene for utveksling av vitenskapelige ansatte skyldes god kontakt med våre internasjonale samarbeids/avtalepartnere gjennom sammenfallende interesser. Vi er engasjert i flere internasjonale prosjekter som er med på å styrke forholdene ytterligere. For å styrke innvekslingen har vi gjennomført internasjonal uke høsten 2006 med stor suksess.

Tiltak

• Øke studentenes egeninnsats gjennom å ta i bruk nye arbeidsformer og øke obligatorisk frammøte
• At alle fag / studier bruker varierte arbeidsformer i fagene
• Gi studentene skolering i bruk av fagutvalg og samarbeidsteam
• Videreutvikle forståelse og kunnskap om hva forskningsbasert undervisning innebærer.
• Iverksette førstelektorprogram
• Gi kontinuerlig opplæring til faglærere i bruk av Klasserom på nett,(Moodle)
• Gi tilbud om opplæring i IKT til faglærere slik at IKT er et naturlig redskap å bruke i fagene
• Revidere sensorrapportskjemaet
• Sikre at sensorer får tilsendt nødvendige fagplaner, semesterplaner og pensumlister
• Tilrettelegge for økt internasjonal utveksling
• Internasjonalt semester